Speiderliv skapte lederkarriere
Hennes erfaring som speiderleder bidro til at forskningssjef Berit Laanke (52) i SINTEF valgte en lederkarriere fremfor en doktorgrad.
Når jeg ser tilbake slår det meg at på den ene siden er viktige karrieremessige vendepunkter blitt foranlediget av tilfeldigheter, men på en annen side har de også vært en del av en større plan, sier Laanke.
Les også om Mette som giftet seg med jobben - før hun ble sammen med et menneske.
Bamsemums i vinduskarmen
Forskningssjefen veksler mellom spisebordet og gjesterommet på hjemmekontoret fra SINTEFs hovedkontor i Trondheim. På spisebordet sitter hun med en bærbar datamaskin, en mobiltelefon og et brilleetui. Tidvis bytter hun arbeidsplass til det tidligere barnerommet, som senere ble gjesterom, før det nå også er blitt hjemmekontor. Her er det en ekstra skjerm, faglitteratur på senga, og kanskje aller viktigst; Bamsemums i vinduskarmen.
Tilbake på slutten av 1980-tallet flyttet Laanke selv ut av et barnerom for å begynne på ingeniørhøyskole.
– Jeg hadde en far som jobbet i jernbanen og en onkel som jobbet som ingeniør. Høyere utdanning var ingen selvfølge i min familie, så i utgangspunktet var jeg fornøyd med å fullføre ingeniørhøyskolen. Men ingen avgangselever fikk jobb i nedgangstidene som preget eksamensåret 1991. Derfor gikk jeg rett videre på daværende NTHs andre avdeling som var to år i tillegg til det som da het diplomoppgave.
Ble fristet av 10 000 kroner
Laankes interesse for estetikk og arkitektur var foranledningen til at hun valgte bygg på ingeniørhøyskolen. 10 000 kroner ble avgjørende for at Laanke etter hvert beveget seg fra bygg til betong.
– I forbindelse med bacheloroppgaven på ingeniørhøyskolen fikk en medstudent og jeg kontakt med bedriften Franzefoss som hadde et budsjett på 10 000 kroner til en oppgave om alkaliereaksjoner i betong. Summen var jo liten, men den viste oss at det var viktig for bedriften. På NTH fikk jeg sommerjobb i den samme bedriften, og jeg begynte å spisse meg inn mot deres fagområde.
Valgte lederkarriere fremfor doktorgrad
Senere skulle det vise seg at budsjettet på 10 000 kroner til bacheloroppgaven ble foranledningen til 13 år innen betongproduksjon.
– På NTH skrev jeg en diplomoppgave om maskinsand i betongproduksjon. Som nyutdannet lå det i kortene at jeg i 1994 skulle begynne å jobbe i Franzefoss. Etter 13 år i samme bransje, først i Franzefoss og deretter Unicon, og med en daværende stillingstittel som teknologisjef i en koordinerende og faglig stabsrolle, kom jeg til et karrieremessig veivalg. Valget stod mellom å ta en doktorgrad innen betong for å fornye den teoretiske spisskompetansen, eller å realisere en gammel drøm om en lederkarriere.
Frivillig arbeid skapte en lederkarriere
Laanke hadde som ungdom og ung voksen vært aktiv i speideren og i Røde Kors.
– Det var den frivillige ledererfaringen fra speideren og Røde Kors som ble utslagsgivende. Jeg hadde erfart at jeg likte å skape resultater som leder ved å jobbe gjennom andre. Jeg søkte meg i første omgang til en jobb som prosjektleder i Skanska. Tre år senere, etter at mitt første store prosjekt var avsluttet i Skanska, søkte jeg meg videre til et mer rendyrket linjeansvar som forskningssjef for avdeling Byggematerialer og konstruksjoner i SINTEF.
BI-program skapte en bærekraftig lidenskap
Få år senere kom et nytt og uventet karrieremessig vendepunkt.
– Etter nær to år som forskningssjef for avdeling Byggematerialer og konstruksjoner fikk jeg en ny utfordring med en omstilling av avdeling Infrastruktur. Som en del av dette arbeidet begynte jeg i 2016 på BI-programmet Grønn vekst og konkurransekraft. Da våknet jeg i forståelsen av bærekraft generelt og ikke minst den viktige rollen som bygg og anlegg spiller i dette arbeidet. Riktignok hadde jeg valgt et miljøprosjekt om maskinsand i betongproduksjon som diplomoppgave allerede i 1994, men det er først etter BI-programmet at jeg fikk en dypere forståelse av bærekraft. Det tok enda litt lenger tid før maskinsand fremfor natursand fikk sitt gjennombrudd i betongproduksjon.
Forsøker å bidra til 1,5-gradersmålet
– På hvilken måte har bærekraft påvirket din karriere og ditt privatliv de seneste årene?
– De siste to årene har jeg ledet SINTEFs konsernsatsing for Smarte samfunn. Med denne satsingen vil SINTEF bidra til å styrke offentlig sektors evne til å skape et bærekraftig samfunn. Privat forsøker jeg å bidra til et lavest mulig karbonavtrykk ved å kjøre en elbil som jeg bruker minst mulig. Jeg foretrekker kollektivtransport og kjører eksempelvis tog fremfor fly mellom Oslo og Trondheim. Vi foretrekker kortreist ferie med friluftsliv fremfor flyreiser. Mitt viktigste bidrag gjør jeg imidlertid gjennom en jobb hvor jeg forsøker å bidra til at verden kan nå 1,5-gradersmålet.