Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Mann med stort mørkt hår

Veien til Norge gikk via data-studier i Pakistan, barjobb på New Zealand og en norsk jente for Ali Akhtarzada fra Bahrain.

Meldte seg inn da han ikke fikk feriepenger

Ali Akhtarzada har både jobb som kulturjournalist og bareier på CV-en, men liker aller best å utvikle nye IKT-løsninger, gjerne i oppstartselskaper. Da han ikke fikk feriepenger fra et av dem, meldte han seg inn i Tekna.

Vi møter Ali Akhtarzada (40) i leiligheten på Grünerløkka i Oslo. 

Med solid hårmanke, sommerlig antrukket og med et stort smil tar han imot oss. Ali forteller at han er oppvokst i Bahrain, en liten øystat i Den persiske gulf. Utdanning og ulike typer jobber har ført han til flere steder i verden før han havnet i Norge. Spesielle omstendigheter gjorde at han ble Tekna-medlem.

– Etter college i Bahrain begynte jeg å utdanne meg i turisme og hotellfag. Som mange andre gutter hadde jeg drevet mye med videogaming i oppveksten. Etter hvert fikk jeg lyst til å lage dataspill selv, og lærte meg programmering på egen hånd.

Startet smoothie-bar i Karachi

Ali stående på kjøkkenet
Ali Akhtarzada har funnet balansen mellom jobb og fritid i leilighet på Grünerløkka i Oslo.

– Jeg ble mer og mer oppslukt av programmering, så det ble ikke noen karriere innen turisme på meg, ler han.

Moren, som hadde flyttet tilbake til hjemlandet Pakistan, foreslo at han burde begynne å studere ved Bahria University i Islamabad, for det var ikke så dyrt. Etter tre år var bachelorgraden i «software engineering» fullført der. Under studietiden var han aktiv i The International Game Developers Association (IGDA), en verdensomspennende «nonprofit» organisasjon for alle som vil lage videospill.

– Det ble faktisk så mye jobbing med videospill at jeg følte meg helt utbrent. For å gjøre noe helt annet dro jeg til Karachi og åpnet en smoothie-bar sammen med en kompis. Vi røk imidlertid uklar med ledelsen på kjøpesenteret, og ble kastet ut etter et par måneder, forteller Ali og ler hjertelig.

Kulturjournalist

Full av energi igjen, fant han ut at han ville prøve seg innen et annet området, nemlig journalistikk.

– Jeg har nok vært en type som har lyst til å gjøre «alt mulig», forteller han.

Han søkte på en jobb i en avis I Dubai. Det var til luselønn, så det sa han nei til.

– En venninne av meg i Daily Times i Karachi, kunne skaffe meg en jobb der som var enda dårligere betalt. Den sjansen grep jeg. Daily Times var tross alt mer anerkjent og fristet mer. På den tiden betydde ikke lønn og jobbtrygghet, så mye for meg, sier han.

I Daily Times fikk han jobbe med kunst, kultur- og miljøstoff. 

– Det var en morsom periode, der jeg fikk intervjue kulturpersonligheter,  dekke galleriåpninger, anmelde bøker, filmer og konserter. 

Men snart kjente han på lysten til å studere mer. Med studielån i lomma fra en veldedig organisasjon gikk ferden til New Zealand og masterstudier i IKT ved universitetet i Auckland i 2008. 

– Norge – hvor er det?

– Jeg kombinerte studiene med å jobbe litt med programmering på universitetet og som studentassistent, men det jeg likte aller best var jobben jeg hadde i en bar. For å kunne være ansvarlig driver av baren, tok jeg faktisk «Licence of management». Det var der jeg møtte en norsk jente. Min første reaksjon var: Norge – hvor er det?

Da Ali (nr 6 fra høyre) studerte på New Zealand var han med og drev en bar. Der ble han kjent med en norsk jente.

Det ble slutt med kjæresten, men forbindelsen til Norge var etablert, og i 2011 fikk han jobb i Oslo i et selskap som het Trolltech. Møtet med Norge ble brutalt.

– Den tredje dagen jeg var i Oslo, ble jeg ranet for alt av verdier jeg hadde på meg.

Så kort tid etter, den 22. juli 2011 smalt bomba i regjeringskvartalet.

– Jeg bodde i en leilighet like ved, men var heldigvis ikke der da det smalt. En venninne av meg ringte og sa: Har du hørt hva som har skjedd? Ikke dra hjem, bli med meg hjem til Lier.

Trass i de tragiske hendelsene ble Ali værende i Oslo. Han begynte å jobbe i Telenorselskapet Comoyo, og deretter i Telenor Digital der han ble i tre år.

Fikk eksperimentere i Telenor

– I Telenor Digital fikk vi eksperimentere og hadde muligheter til å lage apper til mange ulike formål, blant annet en livsstilapplikasjon som het The Wow Box, og en Periscope-lignende applikasjon. Det siste var litt som Snapchat, men med «live» filming. Wow Box fikk 20 millioner brukere etter hvert.

I denne perioden etablerte han også sitt første oppstart-selskap sammen med noen andre.

– Å starte ting sammen med andre, er noe jeg synes er morsomt og nyttig, og veldig naturlig for meg. 

Så begynte Schibsted å bygge opp sitt «Product and Tech»-område, og ansatte masse folk, blant annet til å utvikle sitt SPiD identitetssystem. Det appellerte veldig til Ali som fikk jobb der.

– Vi hadde stor frihet, og jeg fikk masse nyttig erfaring der. SPiD var en god idé, og en utfordrende utviklingsoppgave.

Mens han jobbet i Schibsted, startet han nok et oppstartsselskap, som i dag heter Kitemaker, sammen med kollegaer fra Schibsted – som de fikk finansiering til.  Dette var i 2019.

– Jeg prøvde å jobbe 20 prosent med dette oppstartselskapet og 80 prosent for Schibsted. Det var veldig stressende og funket dårlig, og da jeg fikk en mulighet til å bli med et nytt oppstartsselskap, grep jeg sjansen. 

Utvikle alternativ reisebooking

Igjen valgte Ali å gå inn for fullt i det han var opptatt av, et nytt oppstartsselskap i reisebransjen

– Jeg hadde egentlig ikke råd til å forlate Schibsted, men et oppstartselskap krever deg gjerne hundre prosent av tiden, og det er vanskelig å jobbe mindre enn de andre i selskapet.   

Så dukket det opp et interessant prosjekt for selskapet. De ble kontaktet av et ventureselskap som ville at de skulle utvikle en tech-løsning rettet mot turisme med innhold som hotellbestilling, beskrivelser av attraksjoner og turer. Oppdragsgiveren ønsket et nytt og billigere bookingsystem enn Booking.com.

– Vi er i feil bransje nå!

– Vi fikk finansiering og satte i gang i januar 2020 med å utvikle en mellomting av Tripadvisor og Snapchat med et artig ratingsystem. En kollega fra Schibsted med på laget. Det tror jeg hun angret på. For det gikk fort opp for oss: Vi er i feil business nå! Koronapademien slo til i mars 2020.

De ansatte fortsatte som medarbeidere til de var fem personer, og planen var å få en ny tilførsel av kapital i januar 2021 for ett år til.

– Ingen kunne sloss mot viruset, så ventureselskapet «backet» ut i januar 2021. Alle ble permittert i februar 2021.

Kunne ikke utbetale feriepenger

Da var pengene brukt opp, og selskapet kunne ikke utbetale de ansatte feriepenger.

Da Ali heller ikke fikk permitteringspenger fra NAV, hjalp oppstartselskapet han noe økonomisk, men det var mindre enn feriepengene han hadde rett på.

– Det var vanskelig økonomisk. Jeg hadde hørt om fagforeningene Nito og Tekna, og valgte å melde meg inn i Tekna, for å søke råd.

Ali Akhtarzada er glad for hjelpen han fikk.

– Juristen i Tekna rådet meg til å sende et skriftlig krav, og være helt spesifikk i formuleringen. Det var veldig viktig å bruke de riktige ordene og frasene. Det endte med at jeg og to andre i selskapet fikk feriepengene vi hadde rett på, utbetalt fra NAV. 

Alle så seg om etter nye jobber, og Ali fikk jobb som «senior fullstack engineer» i et nytt oppstartselskap kalt Tana. Navnet kan assosierer med to elver, nemlig Tana i Finnmark og Tana i Kenya.

– Navnet er et symbol på informasjonsflyt. Vi bygger et samarbeidende arbeidsområde for kunnskapshåndtering. Det er like enkelt å bruke som Microsoft office, men støttes av en grafdatabase som lar informasjonen flyte naturlig hvor enn du trenger den, sier Ali Akhtarzada.

– Som om de eide sjela di

Han forteller at selskapet er stiftet i USA, og med investorer fra ulike land. 

Da han ble presentert for arbeidskontrakten, reagerte han på flere ting. 

– Det føltes som om de skulle eie sjela di, kroppen din hvis du dør, og jorda der du blir gravlagt, for å sette det på spissen, ler han.

Det handlet blant annet om rettigheter til ideer, arbeidstid og fritid.

Ali kontaktet Tekna igjen og sa: Hei Tekna, er dette OK?

– Ifølge Tekna-juristen var det ikke ok, og hun hjalp meg med å utforme kontrakten slik den burde være etter norske lover og regler.

Ifølge Ali var også sjefen hans fornøyd med endringene. Det gjorde det lettere å presentere «norsk praksis» for de utenlandske eierne, at en norsk fagforening hadde påpekt hvordan det burde være.

– Jeg var den første ansatte etter de tre gründerne, og alle de ansatte som har kommet senere har fått kontrakter med samme ordlyd, sier Ali Akhtarzada. 

Fra å nesten ikke vite hvor Norge var og med nomadetilværelse mellom jobber og oppstartselskaper har han lært seg å sette pris på fagforeningsmedlemskap og «Den norske modellen».