Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Kart av Kina

STOR FORSKJELL: På disse kartene kan du se hvor ren luften har blitt over Kina.

Klimatolog: – Vi må ta lærdom av dette

Kina alene har redusert 200 millioner tonn CO2 som følge av Korona-viruset.

Nesten 15000 personer har dødd av viuset i skrivende stund, og mange land har gjort strenge tiltak for å begrense sykdommen.

Med klimabriller har dette en positiv bieffekt.

Som følge av stengte kullfabrikker, mindre samferdsel og generelt isloasjon i samfunnet kan menneskene i Hubei-provinsen i Kina se blå himmel for første gang på lenge. Koronaviruset har kostet mange liv, men renere luft har også spart en del.

Stedet er til vanlig svært luftforurenset, noe som gjør at mange dør iløpet av året.

Spart 200 millioner tonn Co2-utslipp

Kina bidrar årlig med rundt 30 prosent av verdens CO2 utslipp, og derfor er det naturlig at også bremsen i samfunnet har gitt en stor klimagevinst.

Senter for forskning på energi og ren luft (CREA) har regnet ut at Korona-krisen har sørget for at 200 millioner tonn mindre CO2 er slippet ut i atmosfæren fra landet, ifølge CNN.

For å sette det i perspektiv, det er 4 ganger så mye CO2 som Norge slipper ut årlig. Og dette er kun tall fra Kina altså, totalen for verden er sansynligvis mye høyere.

Utslippene fra transportsektoren i Norge skal være redusert med mellom 20 og 40 prosent, ifølge Veier24. (Men offisielle tall for Norge kommer ikke før senere, Miljødirektoratet forteller mer om dette senere i artikkelen).

Kan alt dette hjelpe oss å nå målet om nullutslipp i 2030?

Rasmus Emil Benestad, klimatolog i Meteorologisk institutt, mener vi kan se en langvarig klimaeffekt av koronakrisen, hvis denne perioden gjør at vi endrer holdningene våre.

– Det kan bli merkbart hvis vi endrer holdninger og atferd, du ser blant annet finanskrisen i 2008 bare ble et blaff ned i utslippssammenheng.
Hvis vi tar lærdom av dette og ser at vi ellers ikke lever på en bærekraftig måte så kan vi absolutt se en langvarig effekt.

– Jeg tror dette vil prege oss, 2001 (World Trade Center) preget oss, 2008 (Finanskrisen) preget oss og 2011 (Utøya) preget oss i Norge i oppfatning, handlinger og hvordan vi gjør ting. Det ville vært rart hvis dette ikke hadde noen effekt, men hva slags effekt vi få er vanskelig å si.

– Hva med om vi ikke endrer holdninger, vil dette ha noe å si?

– Denne droppen vil jo utsette det litt, men det vil ikke ha så mye å si i det store bildet.

– Vi har et mål om nullutslipp innen 10 år. Når man ser hvor stor effekt disse tiltakene har hatt på klimaet, kan vi se noe lignende mot 2030?

– Klimaet har ikke hatt det samme trykket, bortsett fra ungdommen. Jeg tror ikke det blir slike tiltak før det brenner som vi så et gjorde i Australia. Målene våre glipper stadig, men når vi ser at det påvirker våre liv med flom eller tørke, så kan vi komme inn i det modusen vi er i nå med denne smitten, sier han.

– Vitenskapsfolk og politikere må samarbeide mer

Klimatologen håper endrede holdninger sørger for mer framtidig samarbeid tverrfaglig. Noe han har savnet de siste årene.

– Samarbeid mellom vitenskapsfolk og politikere har vært ganske fraværende vanligvis, men nå i det siste ser vi mye mer av dette. Dette skulle vi hatt mer av. Hvis vi blir flinkere på dette kan vi forebygge og forberede oss på senere epidemier.

– I tilfelle med Korona kunne vi for eksempel diskutert om Norge kanskje kunne sendt helsepersonell til Kina for å bli smittet, og derfor blitt immune til dette kom til Norge, og dermed kunne behandlet de som ble syke her fritt?

Uavhengig om vi endrer atferd vil vi komme ut av denne virus-krisen klokere. Benestad forteller at ett av de spørsmålene man har prøvd å få tallfestet mer nøyaktig, er hvilken effekt støv og partikler har i atmosfæren.

– Selv om Co2-utslippene går ned, så øker temperaturen enkelte steder i verden siden da mer sollys når bakken, som tidligere ble fanget i atmosfæren. Støvet og partiklene er på måte plaster på såret når man tenker på global oppvarming, sier han.

– Nå blir jo dette faktisk borte, så da kan man måle det, og bruke disse målingene til å få bedre svar.

Miljødirektoratet: Det er for tidlig å si for Norge

Miljødirektoratet sin fagruppe forteller til Tekna via mail at det er for tidlig å si noe om i hvor stor grad Korona-utbruddet og tiltakene som er iverksatt for å redusere smitten påvirker utslipp av klimagasser og luftforurensning.

– Redusert aktivitet vil generelt gi reduserte utslipp. Omfattende bruk av hjemmekontor og reiserestriksjoner vil gi nedgang i utslipp fra personbiltrafikk og luftfart.

– Hvordan tiltakene vil påvirke utslipp fra andre utslippskilder, som for eksempel industrien og olje- og gassnæringen, har vi foreløpig ikke grunnlag for å si noe sikkert om.

De forteller at hvordan utslippene i 2020 har blitt påvirket får vi først svar på når SSB publiserer utslippstall i 2021, selv om det sannsynligvis vil være mulig å se trender for en del utslippskilder før den tid.

HÅPER PÅ ENDRING: Rasmus Benestad håper vi endrer holdningene våre etter Korona-krisen er forbi. Foto: Privat.