Skal lagre atomavfall i 100 000 år

I Norsk nukleær dekommisjonering (NND) er det en Tekna-gruppe på 37 medlemmer som jobber med landets lengste tidshorisont. Atomavfall fra forskningsreaktorer i Halden og på Kjeller skal lagres i over 100 000 år. Lagringsplassen skal tåle påvirkning fra flere forventede kommende istider. Hele prosjektet er forventet å koste fra 33 til 57 milliarder kroner, avhengig av hvilke løsninger som velges.

Tekna-medlemmene (fra venstre) Maria E. Due-Hansen, Jessica Toledo, og Audun Sanderud jobber alle med å demontere og rydde atomavfall etter reaktorene i Halden og på Kjeller. Foto: Jan Johannessen, NND

Ti prosent er radioaktivt

Tekna-tillitsvalgt og fagansvarlig for karakterisering og strålevern, Audun Sanderud, hadde vært 17 år ved OsloMet før han ble ansatt i NND. 

Lagringen skal tåle flere kommende istider.

– I vårt arbeid med karakterisering anslår vi at bare ti prosent av det totale avfallet fra atomanleggene vil være radioaktivt. Hver komponent skal registreres og karakteriseres før vi river for å være 100 prosent sikre på at vi har kontroll på alt som skal håndteres som radioaktivt avfall.

– I arbeidet med strålevern har vi kontroll på mye av det som er tatt inn i atomreaktorene, men det kan eksempelvis ha oppstått reaksjoner i betong eller stål, som vi må finne ut av.

Kinomodus Slå av kinomodus Minispiller

Forskning på kjernefysikk og atomenergi

Norge har i alt fire stengte atomreaktorer, hvorav en i Halden og tre på Kjeller i Lillestrøm kommune. NND er en statlig etat som har fått oppdraget med å rydde etter det norske atomprogrammet. Norges to første reaktorer på Kjeller ble stengt på 1960-tallet. Halden-reaktoren stengte i 2018 og den siste atomreaktoren på Kjeller stengte i 2019.

Utgangspunktet for etableringen av norske atomreaktorer var at Norge etter andre verdenskrig ønsket å delta aktivt i forskningen på kjernefysikkens og atomenergiens område. Forskningen ble organisert gjennom Institutt for Atomenergi, som senere skiftet navn til Institutt for energiteknikk (IFE).

Haldenreaktoren er en forsøksreaktor i Halden som var i drift fra 1959 til 2018. Reaktoren var verdens første kokende reaktor moderert med tungtvann. Foto: Jan Johannessen, NND.

Fjerner radioaktivitet fra overflater

Tekna-tillitsvalgt og fagansvarlig for dekontaminering, Maria E. Due-Hansen, ble fristet av jobben i NND fordi hun brenner for det viktige samfunnsoppdraget.

– Når vi jobber med dekontaminering, planlegger vi hvordan vi skal fjerne eller redusere radioaktiv forurensning når vi demonterer og river atomanlegg, enten kjemisk eller mekanisk. Det kan blant annet være radioaktiv forurensning på overflaten i og rundt en atomreaktor. Mye av denne radioaktiviteten kan fjernes fra overflater av rør og vegger. Dette reduserer strålingsnivåene og dermed risikoen for arbeidere og miljøet. I tillegg kan vi minimere mengden kostbart radioaktivt avfall.

I Norsk nukleær dekommisjonering (NND) er det en Tekna-gruppe på 37 medlemmer. Her er tre tillitsvalgte Tekna-medlemmer fra venstre Jessica Toledo, Maria E. Due-Hansen og Audun Sanderud. Foto: Jan Johannessen, NND.

Flere hundre tusen år

NND skal rive de norske historiske atomanleggene og håndtere det radioaktive avfallet. Sikker håndtering av høyaktivt radioaktivt avfall, som brukt brensel, er den største og mest komplekse oppgaven. Det skal bygges permanente deponier for dette avfallet som skal være en sikker plass i flere hundre tusen år. Det er ingen andre nasjoner som til nå har satt i drift et dypdeponi for høyradioaktivt avfall.

Prosjektbasert samfunnsoppdrag

 Leder for NNDs Tekna-gruppe og fagansvarlig for prosjekter, Jessica Toledo, søkte seg til NND for å jobbe i en statlig “start-up” med rom for å påvirke og forme prosesser.

– Andre kjernekraftsnasjoner har brukt 40-50 år på å bygge et dypdeponi.

– I NND jobber vi prosjektbasert med samfunnsoppdraget. De aller fleste oppgaver knyttet til dekommisjonering, avfallshåndtering og etablering av nye anlegg gjennomføres som prosjekter. Min jobb som fagansvarlig prosjekt er å videreutvikle prosjektprosessen med tilhørende maler og verktøy, kvalitetssikre dokumentasjon som skal til beslutning ved faseoverganger og gjennomføre opplæring av nye prosjektledere.

Gjennom en luke på Haldenreaktorens unike roterende skive sees selve reaktoren, kontrollstavene og diverse instrumenter som har blitt brukt i forskningsarbeidet. Foto: Jan Johannessen, NND.

Mulig dypdeponi i Halden eller Aremark

Kommunikasjonsdirektør Martin Andreasson i NND anser byggingen av et dypdeponi for høyaktivt radioaktivt avfall som den største utfordringen.

– Andre kjernekraftsnasjoner har brukt 40-50 år på å bygge et dypdeponi for høyaktivt radioaktivt avfall. Det er bare Finland som er klare for å starte virksomheten. Sverige har nå startet bygging og Sveits har valgt plass. Vi er på god vei og har samarbeidsavtaler med Halden og Aremark som er åpne for å undersøke om vi kan finne egnet geologi i deres kommuner.

Haldenreaktoren ble overført fra Institutt for energiteknikk til staten ved Norsk nukleær dekommisjonering 1. april 2025. Foto: Jan Johannessen, NND.

Spørsmål om fremtidig kjernekraft

Energidepartementet oppnevnte i 2024 et utvalg som skal utrede kjernekraft som en mulig kraftkilde i Norge. Kjernekraftutvalget har i et brev spurt om hvordan NNDs oppdrag er tilpasset en eventuell fremtidig etablering av kjernekraft i Norge.

– Når det skal etableres nye deponier for radioaktivt avfall finnes det både fordeler og ulemper med å samle avfallsstrømmer fra historisk avfall og mulig ny kjernekraft. En fordel kan være at kostnadene kan deles og at den kompetanse som trengs kan benyttes mer effektivt.

– En ulempe kan være at avfall fra kommersiell kjernekraft sannsynligvis vil skille seg mye fra det historiske atomavfallet og at løsningene derfor kan bli ulike. En annen ulempe er at tidslinjene for når og hvor lenge man trenger å ha de forskjellige anleggene i drift er forskjellig fra eventuell ny kjernekraft og det historiske avfallet, sier kommunikasjonsdirektøren.