FÅTT VIRUSET? Det er visse ting du bør gjøre om du har blitt smittet.

Så du har fått Koronaviruset? Dette bør du gjøre

Det er to ting som kan gjøre viruset ekstra dødelig.

 I verden er 93 160 smittet og 3198 av har dødd av Koronaviruset (COVID-19). I Norge er det totalt 48 som er smittet, i skrivende øyeblikk. Viruset kan ligge i kroppen selv om du ikke har symptomene, men det er likevel smittsomt. 

Om du har vært i kontakt med helsepersonell og fått bekreftet at du er en av de smittede er det visse ting du burde gjøre.  Det er en god sjanse for at du får beskjed om å være isolert i hjemmet, mens du blir fulgt opp av helsepersonell.

Jörn Klein, som er Førsteamanuensis i mikrobiologi og smittevern ved Universitetet i Sørøst-Norge, forteller at det er visse forholdsregler man burde ta.

Les også: Kurs 23, mars om Koronaviruset: Nok tabloidisering – hva er fakta?

Hold deg unna andre mennesker

Noe av det viktigste du kan gjøre når du er smittet er å holde deg unna andre, viruset er ekstremt smittsomt. 

– Grunnen til at vi eksperter er ekstra oppmerksomme for tiden er at dette viruset smitter utrolig raskt. Det er ikke like hissig som for eksempel som Ebola, men det sprer seg mye raskere, og derfor dør også flere. enn for eksempel SARS som hadde en relatv høyere dødelighet, men smittet ikke så mange.

– Hvis du er frisk er det viktig å holde 1-2 meter avstand til syke personer, men husk at ikke alle som hoster eller nyser har COVID-19, de fleste har helt vanlig forkjølelse, sier han.

Bruk av munnbind

Om du er smittet og likevel er avhengig av å omgås andre personer, så burde du bruke maske for å redusere smittefaren.

Men om du er frisk er det ikke anbefalt.

– Hvis man ikke er smittet skal man ikke ha en maske, det får deg til å ta deg mer i ansiktet. Du kan også bli smittet via slimhinnen i munn, nese eller øyne for eksempel, sier Klein.

Hold dolokket nede

Det er ikke bare hosting som gjør at folk blir smittet

– Nå har det også kommet en ny studie som viser at man også finner viruset i avføring. Man smitter på samme måte som omgangssyke. Derfor er håndhygiene så utrolig viktig.

Vask hendene grundig med såpe og lunket vann. Hånddesinfeksjon er et godt alternativ om håndvask ikke er mulig, ifølge FHI (Folkehelseinstituttet). Klein henviser til at både WHO og det europeiske smitteverninstitutt ECDC anbefaler hånddesinfeksjon med alkohol, forutsatt hendene er ikke synlig forurenset.

– Man bør være ekstra forsiktig på offentlige toaletter. Når man spyler ned er det viktig å lukke dolokket, så ikke viruset spres ut i rommet. Vi vet at andre Koronavirus kan leve i seks døgn på vegger, håndtak osv. Derfor bør man passe på hvor man tar.

Vaksiner deg mot influensa

Det er to ting som kan gjøre viruset ekstra dødelig: Sykdom i forveien, og alder.

– Det er veldig viktig at man vaksinerer seg mot årets influensa. Grunnen til dette er at sykdomsforløpet med Koronaviruset kan bli hissigere hvis du har influensa. Hvis lungene allerede er angrepet av influensaviruset når du får COVID-19 blir det plutselig mye alvorligere, sier Klein.

Jo eldre du blir, desto svakere blir immunsforsvaret ditt.

– Antall døde øker med alderen. For de som er mellom 60 og 70 år er det 3 prosent som dør, for de mellom 70 og 80 år er det 8 prosent som dør og fra 80 og utover er det nesten 15 prosent som dør, sier han.

– Vaksine om ett år

Han forteller at det vil ta en stund før man får utviklet vaksine, selv om viruset allerede er isolert

– Vi får vaksine tidligst om et år. Vi må gjennomføre kliniske studier for å vite at det er trygt. Viruset er isolert, så det er sammensetningen av vaksinen vi må jobbe med framover.

– I Dagbladet kunne man lese om en kvinne som fikk viruset på nytt etter å ha blitt frisk, hva betyr dette?

– Først å fremst er dette et enkelttilfelle som er beskrivet. Vi vet ikke om hun virkelig har vært frisk eller om symptomene har blitt mildere. Selv om man har tatt et molekylarbiologisk virusprøve forkommer det at disse prøvene er falske.
Men teoretisk kan det også har skjedd at hun har blitt infisert med et nytt virus. Koranavirus er RNA-virus, som kan mutere relativt raskt.

– Det skjer endringer i arvematerialet. På grunn av disse endringene kan det være at de strukturene som gjenkjennes av immunsystemet endres så mye at det ikke klarer å gjenkjenne det likevel. Men for øyeblikket vet vi altfor lite om dette til å gi et ordentlig svar.

– Den kan mutere i begge retninger, den kan bli snillere eller hissigere. Vanligvis blir de snillere, sykdomutfallet blir bedre, sier Klein.

– Hvorfor oppstår det slike nye virus?

– Grunnen til at det oppstår nye virus er at det for hver gang et virus formerer seg, øker sjansen for mutasjoner som kan føre til nye virus. Det samme gjelder det faktum at vi blir flere mennesker, vi bor tettere og reiser mer.

Samtidig hogger vi ned store skogsområder som gjør at dyr som tidligere ikke var i kontakt med mennesker, nå er det. Økt landbruk, internasjonal handel samt globale oppvarminger er alle faktorer som kan føre til større spredning av virus.

Han forteller at det ikke er noen grunn til panikk slik situasjonen er i landet i dag.

– Det er ikke spredt i samfunnet i Norge, og derfor skal man ta det helt med ro i landet vårt. Likevel må vi være oppmerksomme og forberedte, sier Klein.

Hvis du mistenker at du er smittet burde du ringe fastlegen din. Symptomene på sykdommen er som ved andre luftveisinfeksjoner, som hoste, feber, sår hals, brystsmerter og pustevansker.