Rydder landminer i Ukraina: – Vi fjernet 1274 eksplosiver i fjor

Landminer og eksplosiver er et stort problem i krigsherjede land. De er ofte gjemt under jorda, og det er vanskelig å vite nøyaktig hvor de ligger.

Dette gjør at den sivile befolkningen ikke kan ta i bruk områdene til jordbruk, eller noe annet. 

Det er sjeldent de får informasjon fra soldater som har kjempet på området.

Dette er et problem Norsk Folkehjelp har tatt tak i, men det er tidkrevende arbeid. Mesteparten av det de plukker opp er ufarlig metall.

I samarbeid med Biodrones kombinasjon av droner og kunstig intelligens, har dette arbeidet blitt mye mer effektivt.

– Globalt har vi fjernet nesten 32 000 eksplosiver i 2024, på den måten har vi gitt tilbake 85 millioner kvadratmeter med land til den lokale befolkningen, sier Kyaw Lin Htut, rådgiver innen minerydding og nedrustning i Norsk Folkehjelp.

Norsk Folkehjelp er en av de største aktørene innen humanitær minerydding globalt, med nærmere 3 000 ansatte over hele verden som jobber med minerydding og tilknyttede aktiviteter.

Frigitt 3,4 millioner kvadratmeter

I Ukraina har de gitt de lokale tilbake 3,4 millioner kvadratmeter i 2024, og fjernet 1274 eksplosiver. Det meste var landminer, men også andre eksplosiver, fra for eksempel raketter som ikke har detonert.

Det er sjeldent de får informasjon fra soldater som har kjempet på området, da det ofte ikke blir loggført hvor de ulike landminene plasseres.

– Her får vi kun informasjon fra ukrainerne, det er umulig å få lignende informasjon fra russerne, sier Htut.

– Er landminene lagt ut på samme måte, med lignende avstand fra hverandre fra sted til sted?

– Det kommer litt an på. I Ukraina er det komplisert. Frontlinjen der har beveget seg veldig raskt, så mange eksplosiver ble lagt på overflaten. Mye kommer fra raketter også, så da er de spredt veldig tilfeldig på området. Disse er lett synlige på overflaten, mens landminene er gravd ned.

– Vi gjør det mulig for befolkningen å bruke områdene igjen.

Antipersonellminer er forbudt i over 160 land, da de ikke kan skille mellom militære og sivile mål. Et overveldende flertall av ofrene – rundt 80 prosent – er dokumentert å være sivile.

– Fordi det kreves svært lite trykk for å aktivere disse minene, utgjør barn som bor i tidligere konfliktområder en betydelig andel av ofrene – estimert til 30–40 prosent, sier han.

Htut forteller at de ikke bruker denne teknologien der det er kamper, de blir ikke brukt militært på noen måte. Men på steder hvor det har vært konflikter kan det ligge mange landminer igjen i jorden.

Dette gjør det umulig for den sivile befolkningen å bosette seg der igjen og drive med landbruk, før man er trygg på at disse minene er fjernet.

– Vi gjør det mulig for befolkningen å bruke områdene igjen. Mange av områdene som er kjempet om i Ukraina er gode landbruksområder. Bøndene kan ikke dyrke mat der før denne jobben er gjort, og det har ringvirkninger videre gjennom samfunnet.

– Vi jobber i områder som ikke blir kjempet over, for eksempel områder hvor det er våpenhvile.

Selv om det er farlig arbeid, har de få ulykker i jobben de gjør, på grunn av et godt  system.

De følger tre trinn for å fjerne minene. Ikke-teknisk undersøkelse, teknisk undersøkelse, og rydding av minene.

Ikke-teknisk undersøkelse

– Vi starter prosessen med å samle inn informasjon og undersøke områder som kan inneholde eksplosiver, basert på bevismateriale vi henter inn. Det kan være landminer, men også rester fra eksplosiver som har truffet området på andre måter.

– De er designet for å eksplodere i det de treffer bakken, men det er ikke alltid det skjer, så vi renser området for det også.

De kaller det for en ikke-inngripende undersøkelse.

– Vi sender ut tre til fire personer for å undersøke. De snakker med den lokale befolkningen, samtidig som de ser på satellittbilder og arkiv. Noen steder har de også muligheten til å snakke med noen som har vært en del av konflikten. Fra en trygg avstand tegner de ut et kart.

– Når det kun finnes indirekte bevis, blir et mistenkt farlig område kartlagt som en polygon. Når det finnes direkte bevis som kan identifiseres, blir et bekreftet farlig område kartlagt.

– Vanligvis er førstnevnte polygon større for å ta høyde for en sikkerhetsmargin på grunn av manglende informasjon. All kartlegging gjøres på avstand fra et trygt sted.

– Hvordan kan dere vite sikkert at dette området er helt trygt?

– Det finner vi ut fra bevisene, hvis de lokale for eksempel sier de har pløyd et område, så vet vi at vi trygt kan bevege oss der. Det er umulig å vite 100 prosent sikkert, det vil alltid komme rapporter som viser seg å ikke stemme, den ene eller andre veien. Men vi samler så mye informasjon som mulig, og til sammen føler vi oss trygge på at vi kan ta de beste valgene.

– Jo bedre informasjon vi har, desto mindre blir sirklene. Det gjør arbeidet mye mer effektivt, så det er en utrolig viktig jobb.

Det er i denne fasen teknologien til Biodrone virkelig utgjør en forskjell. 

I praksis brukes Biodrones kunstig intelligens til å skanne store områder fanget opp av dronebilder og automatisk identifisere trusler som landminer på overflaten. Dette har gjort dem i stand til å identifisere minefelt og andre eksplosive områder i Ukraina på en mer effektiv og presis måte.

Dronen tar bilder, og ved hjelp av kunstig intelligens kjenner den igjen hvordan eksplosiver ser ut på de tidligere slagmarkene, og kan dermed identifisere flere landminer enn det vi kan se med det blotte øyet.

Atilla Haugen er grunnlegger av Biodrone og har jobbet med droneteknologi de siste 10 årene. Han forteller at optiske bilder fra kommersielt tilgjengelige droner lastes opp til deres program, som er bygget i Norge og driftet i Europa.

Her blir bildene analysert.

– Vi bruker både fly- eller satellittbilder og enkeltstående bilder tatt fra drone. Den kunstige intelligensen fanger deretter opp de punktene på bildet den mener kan inneholde eksplosiver, noe som er vanskelig eller umulig for det blotte øyet.

Han viser frem et bilde tatt fra en drone: 

– Oppløsningen her er på under en halv centimeter, så det er veldig detaljrikt. Så på disse bildene kan vi oppdage flere objekter, men man må zoome inn ganske mye for å se de minste bitene:

 

Under kan du se klart og tydelig russiske TM 62 landminer, som brukes mot tanks. De er omtrent på størrelse med en stekepanne.

 

Ved hjelp av kunstig intelligens vil programmet kjenne igjen hvordan de ulike eksplosivene ser ut, og dermed potensielt finne mange flere, som vist på bildet under:

 

De ulike gjenstandene får også en prosent, som viser hvor sannsynlig det er at dette er en landmine:

 

– Vi jobber hele tiden med å oppgradere systemet, jo mer data vi får trent på, desto bedre vil det bli, sier han. 

– Vi vil fortsatt trenge mennesker til å dobbeltsjekke, men det gjør arbeidet mye mer effektivt, dronene kommer seg mye nærmere enn menneskene, i tillegg til KI-systemet, sier Haugen.

Etter dette arbeidet er gjort kommer den tekniske undersøkelsen, det er første gang mennesker beveger seg på områdene, sier Htut.

– Neste steg er å se nærmere på området. Vi rydder en del av området og tar prøver, på den måten får vi gjort området som skal ryddes enda mindre.

På bildet under kan du se på stripene hvor laget har utført en teknisk undersøkelse: 

Rydding av miner

Til slutt skal minene fjernes. De har tre ulike metoder å rydde eksplosiver på.

Manuell rydding, bruk av minehunder og bruk av mekanisk utstyr.

– Manuell rydding er personer med metallsøker. Her går de sakte bortover i lag på rundt 12 personer. 

Ved hjelp av pinner og markeringstape vet de hvor de trygt kan gå, de skal aldri bevege seg inn på et område som ikke er klarert.

– Detektoren på omtrent 20 cm i diameter beveges foran personen fra venstre til høyre. Hvis detektoren ikke viser noe metall, kan de bevege seg fremover, litt og litt.

Hvis detektoren lager lyd, så må de undersøke området.

– De graver da ikke direkte på stedet, men 15-20 centimeter tilbake, og under gjenstanden, for å finne ut hva det er på en trygg måte

Det finnes dessverre ingen detektor for eksplosiver, kun for metall. Det gjør arbeidet ekstremt mer tidskrevende.

– Hver eneste metallbit må graves opp som om det var en landmine. Du kan se for deg om området er et urbant sted, eller et sted hvor det har vært kamp, så er det metall overalt.

– Mesteparten av det vi plukker opp er ufarlig metall.

Hunder er gode på akkurat det, de kan lukte seg frem til eksplosiver med sin imponerende luktesans.

– Vi kan slippe de ut i områdene som ikke er klarert, og de vil gå direkte til steder som inneholder eksplosiver. 

Hundene er trent opp for å ikke tråkke på miner, og de veier mindre enn mennesker.

– Så hundene aktiverer ikke landminene?

– Nei, vi har aldri mistet en hund på grunn av landminer. 

– Hvor mye vekt skal til for å trigge minene?

– Anti-tank minene har en grense på rundt 120 kg, så en hund kan faktisk tråkke på de, selv om det ikke er anbefalt. For landminer mot mennesker er grensen på rundt fem til seks kg.

– Ved bruk av hunder blir operasjonen mye mer effektiv. Men hvis det er mange miner på samme sted, så kan de slite litt med det. De kan lukte at det er en mine, istedenfor mange på en plass for eksempel.

– Deretter sender vi inn mannskapet med metallsøker.

De bruker også maskiner til å fjerne vegetasjon og gjøre det lettere for personene som kommer etter.

– Så det handler om å få området minst mulig, på en trygg måte. Da blir det effektivt, og de lokale får tilbake stedet sitt raskere.

– Har dere en kontrollert sprengning av landminene?

– Kontrollerte sprengninger skjer som regel mot slutten av dagen, etter at ryddeteamene er ferdige med arbeidet sitt. Da evakueres området, og et eget team for uskadeliggjøring av eksplosiver (EOD – Explosive Ordnance Disposal) kommer inn for å vurdere hver enkelt gjenstand og destruere den på trygg avstand, vanligvis flere hundre meter unna, med en ledningsstyrt tennmekanisme.

– Vi har både kapasitet og godkjenning til å utføre denne prosedyren selv i mange land, men i Ukraina kontakter vi de nasjonale myndighetene for å gjøre det for oss ved slutten av hver arbeidsdag.

Han forteller at Norsk Folkehjelp vil fortsette å teste ut ny teknologi fremover. 

Vi planlegger å teste ut nye sensortyper – som hyperspektrale sensorer og LIDAR – i tiden fremover. Slik håper vi å få områdene som skal undersøkes mindre og mindre, og tryggere for fjerning av landminene, sier han.