Hopp til innhold
Fisker i fiskebåt

Selv om det er mindre farlig å være fisker i dag enn for 30 år siden, er det fortsatt Norges farligste yrke målt i antall skader per arbeidstaker. Foto: GettyImages/Atli Mar Hafsteinsson

Norges farligste yrke: Fisker – og mannen som regner på risikoen

 – Fiskere og tunnelarbeidere er blant de mest dedikerte jeg har møtt. De elsker jobben sin, selv om den er farlig, sier underwriter Petter Hole.

Det farligste yrket i Norge? Det er å være fisker, sier Petter Hole uten å nøle.

Tekna-medlemmet har lang erfaring med å analysere risiko i arbeidslivet. Som underwriter, en yrkestittel som stammer helt fra kolonitiden på 1600-tallet, jobber han i Gjensidige med personalforsikringer. Han bruker statistikk og erfaring til å vurdere hvor stor risiko det er for skader og sykdom i ulike yrker og næringer.

90 ganger farligere enn kontorjobb

– Å være fisker er omtrent 90 ganger så farlig som å sitte på kontor, sier Hole. Det er et yrke med høy skadefrekvens, og skadene er ofte alvorlige. Mange fiskere har høy inntekt og går gjennom lange rehabiliteringsløp, noe som gjør erstatningene store. Gjennomsnittlig mistet 7-8 personer livet i ulykker i næringsfartøy, inkludert fiskefartøy fra 2019-2013, ifølge Sjøfartsdirektoratet.

Hole opplyser at risikoen er størst på de minste båtene, hvor arbeidsforholdene er trangere og sikkerheten ofte dårligere.

– Det skjer for eksempel at folk blir trukket inn i roterende maskineri som vinsjer og får alvorlige skader. Det finnes løsninger som nødstopp koblet til arbeidsklær, men de er dyre og ikke alltid i bruk.

Litt beskjært av Petter Hole
– Hva gjør egentlig en underwriter? Det spørsmålet får ofte Petter Hole når han presenterer seg.

Ifølge Hole er det på sjarkene det er farligst. Risikoen der er dobbelt så høy som på de store fabrikktrålerne. Men det er farlig på de store skipene også.

– Men det er heldigvis mindre farlig å være fisker i dag enn for 30 år siden. Skadefrekvensen har vært fallende fra rundt 75 yrkesskader per 1 000 på 1990-tallet til 35 per 1 000 i dag. Bedre opplæring, modernisering av fiskeflåten og utstyr er driverne bak denne positive utviklingen.

Hva gjør en underwriter?

Petter Hole er en av rundt 20 underwritere i Gjensidige som jobber med næringsforsikringer. En underwriter vurderer risiko og setter pris på forsikringer basert på statistikk og kunnskap om ulike bransjer.

– Vi bruker tall, men det er også en kunst å tolke statistikken riktig. Det handler om å forstå hvordan folk faktisk jobber, sier Hole.

– Vi bruker tall, men det er også en kunst å tolke statistikken riktig.

Han er utdannet innen bioteknologi og jobbet først mange år med næringsmiddelkontroll. Deretter jobbet han i bedriftshelsetjenesten i 15 år før han begynte i Gjensidige. Det har gitt ham innsikt i arbeidsmiljøet i mange ulike bransjer.

– Arbeidsgiver kjøper ofte det som er lovpålagt, opplyser han.  Det er to ting – en yrkesskadeforsikring og obligatorisk tjenestepensjon. Så er det litt avhengig av bedriftens økonomi og inntekten til de som jobber i selskapet, hva arbeidsgiver kjøper i tillegg.

– I bransjer der det er stor konkurranse om arbeidskraft, for eksempel i IT-sektoren, legger noen til en forsikring på fritid. Du kan også legge til en behandlingsforsikring, livsforsikring og en uføreforsikring.

 

Forsikret lasten fra koloniene

Begrepet underwriter stammer fra Lloyd’s of London på 1600-tallet, hvor skipseiere forsikret last og fartøy mot tap. Investorer – ofte rike kjøpmenn – skrev navnet sitt under forsikringsavtalen og angav hvor mye de var villige til å risikere. Hvis reisen, for eksempel til India for å hente krydder, gikk bra, fikk de tilbake pengene med fortjeneste. Gikk det galt, tapte de innsatsen.

Et konkret eksempel er skipet Earl of Abergavenny, eid av British East India Company. Det fraktet te, silke og krydder fra Asia, men forliste i 1805 utenfor Dorset. Over 260 mennesker omkom, og lasten – verdt over 90 000 pund i datidens verdi – var forsikret av flere individuelle underwritere som hver tok en del av risikoen.

Begrepet underwriter stammer fra kolonitiden da Lloyd's of London begynte å forsikre last og fartøy mot tap. Skipet Earl of Abergavenny, lastet med te, silke og krydder fra Asia, forliste i 1805 utenfor Dorset.

Hole forklarer at det handler om å verne seg mot tap.

– Det betyr altså rett og slett å skrive under med navnet sitt og si at jeg tar på meg er villige til å satse. La oss si 1 000 pund for å ta et tall, siden vi bruker England og Lloyd som et eksempel, og at denne reisen til India, for eksempel for å handle krydder, kommer til å gå bra. Når du kommer tilbake, da skal jeg få igjen 1 000 pund pluss en avtalt fortjeneste.  Men hvis går skipet ned, da har jeg tapt 1 000 pund, for å forklare det veldig enkelt.

Norsk eksempel er brannkasser

I dag har underwritere fortsatt en nøkkelrolle i både forsikringsbransjen og finansmarkedene. I forsikring vurderer de den økonomiske risikoen ved å forsikre personer, eiendeler eller virksomheter. Ved hjelp av data, statistiske modeller og bransjereglene analyserer de hvor stor risikoen er, fastsetter premien og avgjør om en avtale kan inngås eller ikke.

–  Når jeg observerer ulike firmaer i arbeid, ser jeg tydelige forskjeller i sikkerhetsrutiner og profesjonalitet.

Forsikring bygger på en lang tradisjon – også i Norge. Et tidlig eksempel er brannforsikring gjennom såkalte brannkasser. Den første ble etablert i Christiania i 1753. Det var den store bybrannen i København i 1728 som fikk myndighetene til å se behovet for en solidarisk forsikringsordning ved brann.

– Her kunne gårdbrukere og bygningseiere betale en årlig avgift for å sikre økonomien sin ved brann. Prisen ble differensiert etter bygningstype, bygningsmaterialer, størrelse, brukstype og lokale forhold – for eksempel ga høy tetthet av trehus en høyere pris. Dette var en enkel, men effektiv måte å fordele risiko på – og et eksempel på underwriting i praksis.

Fallulykker og farlige maskiner

–Jeg får mange ganger spørsmålet: Er det blitt tryggere å jobbe i Norge, for eksempel i bygg og anlegg?

– Og det har det. Det fins statistikk som viser at skadefrekvensen i Bygg og Anlegg har falt som en stein siden nittenhundretallet. I perioden 1909-1914 var det cirka 70 arbeidsulykker per 1000 ansatte. I 2023 var skadefrekvensen «bare» 5,7 arbeidsulykker per 1000 ansatte. Så det er mye tryggere å jobbe i bygg og anlegg i dag, enn det var for 120 år siden.

Fallulykker er en gjenganger i mange næringer, og spesielt i bygg og anlegg.

– Det er ikke bare fall fra høyde som er farlig. Du kan skade deg alvorlig bare ved å falle på samme nivå, for eksempel på armeringsjern som stikker opp og ikke er sikret med en vernehylse på toppen, sier Hole.

Byggeplass mann med hjelm
Bygg- og anlegg er det nest farligste yrket etter fisker, og det er særlig fallulykker som er en gjenganger. Foto. GettyImages

Den tredje farligste næringen å jobbe i er transport og lagring, så kommer industri og på femteplass jord- og skogbruk. Til sammen døde 20 personer i disse næringene inkludert fiskeri og bygg- og anlegg i 2024.

– Når man ser på antallet yrkesskader i forhold til hvor mange som jobber i yrket, er det klart at fiskeryrket er det mest risikofylte. Ifølge Finans Norges DAYSY-rapport for 2024, som viser statistikk over yrkesskader, ble det rapportert 3197 skader blant fiskere og fangstfolk i perioden 2002 til 2022. Dette til tross for at det kun var rundt 11 000 sysselsatte i denne næringen i 2022. Til sammenligning ble det i bygg- og anleggsbransjen, som hadde hele 235 000 sysselsatte samme år, rapportert 2 701 yrkesskader i samme periode.

Også en kunst

Ifølge Hole er handler ikke underwriting bare om tall – det er omtrent 85 prosent statistikk og 15 prosent «kunst».

– Den "kunstneriske" delen ligger i hvordan man tolker statistikken i lys av erfaring, bransjekunnskap og menneskelig vurdering. Dette gjør det mulig å differensiere priser og risikovurderinger, selv mellom aktører som tilsynelatende gjør det samme.

Et konkret eksempel er byggebransjen i Oslo.

–  Når jeg observerer ulike firmaer i arbeid, ser jeg tydelige forskjeller i sikkerhetsrutiner og profesjonalitet. Noen firmaer har fullt verneutstyr, fallsikring og synlig HMS-kultur, mens andre mangler dette – noe som kan indikere høyere risiko.

– Fiskere og tunnelarbeidere er blant de mest dedikerte jeg har møtt, de elsker jobben sin.

– Et godt eksempel på god praksis var et større byggeprosjekt jeg vurderte, der arbeidsgiveren sørget for opplæring på engelsk, russisk, polsk, baltisk, fransk og norsk for å sikre at alle forstod hvordan ett nytt verktøy skulle brukes trygt. Dette viser viktigheten av språklig tilrettelegging for sikkerhet.

Samtidig peker Hole på erfaringer som viser at utenlandske arbeidere, særlig fra Øst-Europa, ofte har høyere risiko for ulykker.

– Dette skyldes ikke nødvendigvis arbeidernes ferdigheter, men heller arbeidsgiverens seriøsitet og HMS-praksis. Mange useriøse aktører tar snarveier, og det er her underwritingens "kunst" kommer inn – å forstå hvilke faktorer som faktisk påvirker risiko, utover det statistikken alene viser.

Et yrke med stolthet

Til tross for risikoen, møter Hole ofte arbeidere med stor yrkesstolthet.

 – Fiskere og tunnelarbeidere er blant de mest dedikerte jeg har møtt. De elsker jobben sin, selv om den er farlig.

Han mener det er viktig å anerkjenne denne arbeidsgleden, og ikke bare sette søkelys på risiko og kostnader. – De fleste i Norge trives godt på jobb, og det er faktisk viktig for helsa.

Snart pensjonist – men fortsatt engasjert

Petter Hole nærmer seg pensjonsalder etter et langt yrkesliv. Men engasjementet for sikkerhet og forsikring er fortsatt sterkt. – Jeg har vært innom de fleste næringer i Norge, og det er fascinerende å se hvordan ting utvikler seg.

Han avslutter med en påminnelse:

– Skadeforebygging lønner seg. Det viser statistikken tydelig. Og det er vi som underwritere som må sørge for at tallene blir brukt riktig.