Løsningen deres kan fange 40 prosent av lakselusa

Om noen få uker i juni skal vi installere to forebyggende lakselusfeller hos Ellingsen Seafood i Lofoten, og vi gjør det med en helt ny design som vi håper skal kunne redusere mengden lakseluslarver med minimum 40 prosent, sier Tekna-medlem og daglig leder i gründerselskapet Blue Lice, Karoline Sjødal Olsen (27).

Hun forteller av teknologien med å lokke lakselus i feller ved hjelp av lys og lukt har vært kjent en god stund, men foreløpig mest på forskningstadiet. Ingen har satt det sammen og bygd et design som kan fungere ute på oppdrettsanlegget. Det har Blue Lice gjort nå. Siden 2018 har selskapet jobbet med å videreutvikle løsningen sin som tiltrekker og fanger lakseluslarver (kopepoditter).

Fikk tilgang på forsøkslarver

– Takket være fôreselskapet Cargill i Dirdal ved Stavanger har vi kunnet utvikle den nye løsningen raskt. Vi er helt avhengig av levende lakseluslarver for å teste ut nye prototyper, og de er det ikke så enkelt å få tak i, sier Sjødal Olsen. Hun er glad for at det lille selskapet med fire medarbeidere har fått tilgang på overskuddslus etter fôrgiganten Cargills egne tester, og fått tilgang på lab-fasiliteter og god hjelp fra lab-teamet deres i Dirdal.

–  For en liten oppstartsbedrift som Blue Lice er denne typen samarbeid livsviktig for å kunne utvikle i et raskt tempo, sier Sjødal Olsen, som har mastergrad i marinteknikk fra NTNU.

Vi nærmer oss nå sommersesongen hvor lakselusene virkelig blomstrer opp. De tiltrekkes av lukten fra lakseslim og trigges av lysrefleksjon i lakseskinnet. Lukt og lys etterlignes i fellene og skal tiltrekke og fange larvene, i stedet for at de setter seg på laksen.

En barriere bremser mengden

Tidligere er det gjort forsøk med å plassere feller på merderingen i oppdrettsanleggene. Sjødal Olsen forklarer at i det nye designet skal fellene plasseres som en barriere utenfor laksemerdene, slik at de bremser mengden av lakselus som kommer inn med havstrømmene.

Gry Løkke, medgründer i Blue Lice og Tekna-medlem, studerer her lakseluslarver i mikroskop.

Lars-Kristian Opstad, en annen av medgründerne i Blue Lice, i ferd med å sjekke utstyr – hos Cargill i Dirdal.

–  Vi kjørte en åtte måneders test ute i felt i 2018, hvor vi klarte å bevise at vi tiltrekker oss lakseluslarver igjen og igjen. Det var vår «Proof of consept». Den gang klarte vi å redusere lakselusene med cirka 10 prosent. Da hadde vi ikke optimalisert løsningen, og satt fellene opp i forhold til havstrømmer. Nå har vi redesignet og optimalisert utstyret. Vi veldig spent på hvor mye lus vi klarer å fange, men indikasjonene fra lab er veldig positive. Målet i pilotprosjektet med Ellingsen Seafood er en reduksjon på minimum 40 prosent. Det vil i tilfelle reduserer behovet for andre lakselusbehandlinger.

–  Jo mer forebyggende tiltak som kan hindre luselarvene i å sette seg på laksen, jo bedre er det for velferden til laksen, og for økonomien til oppdretterne, mener Karoline Sjødal Olsen.

Tester fluoriserende lys

Lakseluslarver er veldig små, og vanskelig å se uten lupe eller mikroskop.

– Etter en samtale med Havforskningsinstituttet ser derfor Blue Lice også på en mulighet for å ta i bruk fluoriserende lys (UV-lys) for å telle antall lus som har gått i fellene. Det er også noe vi har fått luselarver fra Cargill for å kunne gjøre, sier Sjødal Olsen.

Hun er takknemlig for samarbeidet Blue Lice har med Cargill, og håper det kan inspirere andre større bedrifter til å inngå lignende samarbeid.

– Det kan skape stor verdi for næringen, og er fremtidens måte å jobbe på, mener hun. 

Ifølge Tor Andre Giskegjerde som leder Cargills forskningsstasjon i Dirdal er dette litt på siden av det de vanligvis holder på med.

– Vi produserer luselarver til våre egne smitteforsøk, og Blue Lice hadde ideer som de ville teste. For oss er det viktig å være åpen for nye ideer, og hvis Blue Lice lykkes, vil det være til hjelp for våre kunder. Da var det lett å gi Blue Lice tilgang på fasiliteter og lus. Åpen innovasjon handler om å invitere andre inn, sier han.