Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Illustrasjonsbilde av en laks med mange digitale forstørrelsesglass

SLIPPER Å VÆRE NÆR FISKEN. Ved hjelp av kunstig intelligens slipper man å være nær laksen når man teller lus.

Kunstig intelligens + laks = sant?

Kunstig intelligens som teller og identifiserer lakselus er fremtiden, mener Preben Matre, produktsjef i selskapet Aquabyte.

På Teknas Havbrukskonferanse 13-14 november skal han fortelle om fordelene med det nye systemet selskapet har utviklet.
Han påpeker at mennesket fortsatt må være en del av prosessen.

– Det er viktig for oss å ha med et menneskelig ledd i denne prosessen, når det blir utslag på ting som datamaskinen er usikre på må det være menneskelige eksperter som kvalitetssikrer.

Teknologien består av et kamera med innebygd datamaskin, som de har utviklet i samarbeid med Imenco Havbruk. Dette senker man ned i merden sammen med laksen, hvor det tar høyoppløselige bilder av fiskene.

preben
Preben Matre tror kunstig intelligens er framtiden for oppdrettere i Norge. Foto: Aquabyte.
Slik ser maskinen Aquabyte bruker til å telle lakselus ut. Foto: Aquabyte.

– Den inneholder i tillegg sensorer som måler temperatur, dybde og oksygen. Når bildet er tatt prosesseres informasjonen inne i maskinen. Kameraet kan kjenne igjen om fisken har blitt telt tidligere på dagen, eller om det er noe annet enn fisk som svømmer forbi, dermed slipper man unødvendig prosessering, sier Matre.

3 store fordeler

Systemet er allerede tatt i bruk av flere oppdrettere i Norge, og Matre mener denne nye metoden er mer presis enn den manuelle metoden som brukes i dag, hvor man må ned i vannet og hente laksen for å se etter lus.

– Det som går igjennom våre systemer er tall som oppdretterne må kunne stole helt på når dette skal rapporteres inn.

Han mener det er 3 store fordeler med å bruke kunstig intelligens på denne måten:

1. Man sparer tid. Da det ved bruk av den gamle metoden tar alt fra 30 min til flere timer per merd avhengig av forholdene, vil man nå få gjort det på mye kortere tid. Da kan man bruke arbeidskraften på noe annet.
2. De mener at systemet gir et mye bedre datagrunnlag. Istedenfor å telle 10-20 fisk kan de telle langt større mengder, og man får en kontinuerlig overvåking av lusenivå hver dag hele året.
3. Bedre fiskevelferd, da man slipper å være nær fisken. – Det er lett å tenke at i verste tall så dør de 10-20 fiskene man teller manuelt, men det er naturlig å tenke at annen fisk også kan bli stresset under uthenting av fisk, sier Matre.

Det er i dag konkrete reguleringer fra Mattilsynet på hvordan lusetelling skal foregå, og det er ikke tillatt å bruke elektronisk telling med mindre man får en spesiell dispensasjon.

Det blir bedre og bedre

Hvis Aquabyte får ja på sin søknad tror Matre systemet kommer til å vokse seg enda bedre.

– Jo flere kunder vi får, desto sterkere blir datasettet vårt med det vi samler ute i anleggene. Det blir bedre og bedre.

– Vi ønsker ikke å stoppe med lusetelling, vi vil ha flere applikasjoner. Kameraet skal i tillegg kunne måle vekten til fisk og overvåke helsestatus og fôring i merdene.

Årets havbrukskonferanse har følgende fokusområder:

– En bærekraftig næring
– Velferdsfremmende teknologi
– Potensialet i stordata
– Fra FOU til praktisk bruk
– Produksjon og anvendt teknologi