KAN VÆRE EN DEL AV LØSNINGEN: "Grønt" fokus kan hjelpe oss på flere måter framover. mener Monica Tjelmeland. Lagring av CO2 under havet er et av tiltakene.
Dagens situasjon med Korona- og oljekrise skaper stor usikkerhet, men det kan kanskje komme noe godt ut av det.
Her er Teknas tre store innspill til klimaomstillingsutvalget. Utvalget skal se på hvordan den grønne omstillingen kan ledes på en like imponerende måte som oppbyggingen og forvaltningen av det norske oljeeventyret
Karbonfangst og -lagring er avgjørende for å få ned klimagassutslippene og nå målene i Parisavtalen. CCS er ikke noe nytt, men er bevist igjennom flere piloter. For prosessindustrien vil det være helt avgjørende å kunne fange og lagre karbon dersom de skal greie å kutte utslipp drastisk. Ved å realisere et fullskala CCS-prosjekt vil man lage et grunnlag for teknologispredning,
oppskalering og kostnadseffektivitet, samt gi grobunn for et lagringsmarked i Europa.
– Så er det viktig at forskning på feltet fortsetter, selv om man realiserer et fullskala prosjekt. Programmene CLIMIT og Teknologisenter Mongstad er viktige for å utvikle teknologien videre. Gitt den situasjonen vi nå er i med lavere aktivitet grunnet Korona-epidemien og lavere oljepris, så vil et slikt prosjekt kunne gi viktig aktivitet og arbeidsplasser i pressede sektorer, sier Tjelmeland.
Beregninger gjort av SINTEF viser at en satsing på CCS kan skape 30 000 til 40 000 nye arbeidsplasser frem mot 2050, og opptil 70 000 nye jobber med ringvirkningene. I tillegg vil konkurransekraften for opptil to hundre tusen eksisterende norske arbeidsplasser styrkes i et lavutslippssamfunn.
CCS må også ses i sammenheng med CO2-prising, både avgifter hjemme og EUs kvotehandelssystem.
Kombinasjonen av verdensledende teknologi- og bærekraftkompetanse gir enorme muligheter for å skape den konkurransedyktige eksportvirksomheten vi virkelig trenger.
Arbeidstakernes kompetanse står for hele 75 prosent av Norges nasjonalformue. Skal man lykkes med en omstilling, vil tiltak rettet mot å sikre at befolkningen har den rette kompetansen, ha stor betydning.
Arbeidslivet er i kontinuerlig endring. Vi har et lærende arbeidsliv, men kompetanse er ferskvare, og alle trenger kompetansepåfyll igjennom karrieren. Den teknologiske utviklingen gjør at selv en tung, teknisk utdannelse ikke nødvendigvis er nok for å holde tritt med utviklingen.
– Her har myndighetene et ansvar i å legge til rette for at alle kan ha tilgang til etter- og videreutdanning igjennom karrieren – på lik linje med at alle i dag har tilgang på videregående og høyere utdanning. Greier vi ikke dette risikerer vi at både teknologer og andre yrkesgrupper står i fare for å havne bakpå, sier hun.
Norsk leverandørindustri og maritime næringer består av teknologimiljøer med bred kompetanse på å gjennomføre komplekse prosjekter med høye krav til sikkerhet i tøffe omgivelser. Erfaringene fra oljekrisen i 2014 viser at teknologi og kompetanse utviklet i denne næringen har stort potensiale for spredning til andre næringer og samfunnsområder fra havbruk til helse og klimatilpasning i kommunene.
– Tverrfaglighet er helt vesentlig for å lykkes med klimaomstillingen. Slik situasjonen i petroleumsnæringen nå er, vil det kunne være store muligheter for å hente verdensledende kompetanse til andre sektorer, sier Tjelmeland.
Teknologioverføring har tidligere vært gjort blant annet gjennom klynge-til klyngesamarbeid, og ved bruk av den såkalte “sandpit-metodikken” hvor problemeier og problemløser føres sammen. Blant annet ga Forskningsrådets program IDELAB svært gode resultater.
– Tekna mener det er et stort uutnyttet potensial på dette området, det bør derfor sees på mulighetene for å legge til rette for en utvidet og systematisk teknologioverføring mellom bransjer og sektorer, sier hun.
Tekna har sendt innspillene til Klimaomstillingsutvalget, som du kan lese mer om her.
