Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold

DEKKER STORE OMRÅDER: Ved stor avstand mellom skipene får «nettet» samlet opp mye plast som ligger ved overflaten. Foto: Oceancleanup.

Kan all plast i havet fjernes? Innen 2040 kan nesten alt i overflaten være borte

– Vi har anslått at mellom 107 og 290 millioner tonn plast ble sluppet ut i havet mellom 1950 og 2015.

Det forteller Niels Broekhof, kommunikasjonsrådgiver i The Ocean Cleanup, et nederlandsk selskap som jobber for å fjerne plast i havet. Et problem som stadig vokser seg større. 

Produksjon av plast i verden har næmlig doblet seg på nitten år. I 2000 ble det målt 234 millioner tonn (Mt) plast i havet og i 2019 hele 460 Mt i 2019. Dette kommer fram i en rapport fra OECD.

I samme periode har plastavfallet også mer enn doblet seg, fra 156 Mt i 2000 til 353 Mt i 2019. Etter å ha tatt hensyn til tap ved resirkulering, er det kun 9 prosent av plastavfallet som til slutt ble resirkulert, mens 19 prosent av plastavfaller ble brent og nesten 50 prosent gikk til sanitærdeponier.

De resterende 22 prosentene ble kastet på ukontrollerte søppelplasser, brent i åpne groper eller lekket ut i miljøet.

19. oktober arrangerer ingeniører uten grenser Plastdagen 2023.

Vil fjerne 90 prosent av plast på overflaten

Mye av plasten har endt opp i havet, og havstrømmene har samlet denne plasten i store «øyer». Organisasjonen The Ocean Cleanup sier de vil fjerne 90 prosent av det som ligger i havoverflaten innen 2040.

En av metodene for å få til dette er å kjøre to store skip, med et slags nett mellom seg som samler opp plasten som ligger i havoverflaten. De har i skrivende stund fjernet 7 347 954 kg med plastavfall.

dette interaktive kartet kan du se hvor de er akkurat nå.

Eksempler på plastprodukter de finner i havet, vanligvis laget med HDPE (Polyeten med høy tetthet):

  • Fiskeutstyr, spøkelsesgarn.
  • Flaskekorker.
  • Tannbørster.
  • Vaskemiddelflasker.
  • Sjampo, balsam, dusjsåpeflasker.
  • Noen typer drikkeflasker.
  • Kasser.
  • Biter av bøtter.
  • Leker.

Andre plasttyper skyller vanligvis opp i fjæra, eller synker nær kysten:

  • Plastposer.
  • Sigarettfiltre.
  • Plastflasker.
  • Mat- og drikkebeholdere i isopor.
  • Sugerør.
  • Tekstiler laget av plast.

Akkurat hvor mye plast som befinner seg i havet nå er vanskelig å si, men det finnes noen estmater.

– Det meste av plasten som flyter i søppelplassene i havet er fortsatt intakt som store gjenstander.

– The Ocean Cleanup rydder opp flytende plast som er fanget i virvling i «Great Pacific Garbage Patch», en plastakkumuleringssone med over 100 000 000 kilo plast. Vi har anslått at mellom 107 og 290 millioner tonn plast ble sluppet ut i havet mellom 1950 og 2015, sier Niels Broekhof, kommunikasjonsrådgiver i The Ocean Cleanup.

De fokuserer på plasten som befinner seg ved overflaten, men det finnes også plast lengre ned i dypet.

– En del av plasten som kommer ut i havet er av en plasttype som er tyngre enn vann. Imidlertid er det meste av emballasje og fiskeutstyr (de to primære kildene til havplast) laget av flytende plasttyper (polyetylen og polypropylen). Mesteparten av livet i havet finnes i den øverste delen av havet, og det er grunnen til at The Ocean Cleanup fokuserer på den flytende plasten.

De høyeste konsentrasjonene av mikroplast ble funnet direkte på overflaten, og på bare noen få meters dyp. Større gjenstander, som utgjør det meste av plastmassen i havet, er mer flytende og finnes nesten direkte på havoverflaten, sier Broekhof.

– Hvor mye av plasten er mikroplast?

Selv om mikroplast er den mest tallrike, avslørte vår rekognosering av Great Pacific Garbage Patch at 92 prosent av plasten fortsatt er store gjenstander når det gjelder masse. Den minste størrelsesklassen vi kvantifiserte, stykker mindre enn 1,5 mm, utgjør bare 0,77 prsent av massen.

Så det meste av plasten som flyter i søppelplassene i havet er fortsatt intakt som store gjenstander, noe som er enda større grunn til å gå og rydde opp – før de 92 % brytes ned i flere og flere små biter, sier Broekhof.

RYDDER OVERFLATEN: Oceancleanup fokuserer på plasten som ligger i overflaten av havet. Foto: Oceancleanup.
LASTES PÅ SKIPET: Når "nettene" er fulle, samles plasten inn på skipene. Foto: Oceancleanup.

– Løsningen er gjenvinnbar eller nedbrytbar plast

Nora Uggerud som er Dr.gradsstipendiat ved UiO og SINTEF der hun jobber med å lage bioplast, synes det er trist å se hvor mye plast som forsvinner ut i havet.

– Det er alvorlig og et massivt problem for økosystemet. Det må absolutt gjøres noe med. I tillegg til det vi ser på overflaten – antar man at det ligger mye plast på havbunnen. Der er det mindre tilgjengelig og vil være vanskeligere å fjerne. Mikroplasten er også vanskeligere å rense fra havet enn større plastbiter.

– Det er et massivt problem for økosystemet.

Hun forteller at spøkelsesfiske også er et stort problem. Garn og tegner som mistes på sjøen fortsetter å fiske der de blir liggende ettersom plasten ikke brytes ned.

– Det går som kjent utover arter som vikler seg inn i plast eller får i seg plastbiter i tro om at det er mat. Også mikroplast viser seg har utrivelige følger for artene som får det i seg.

HÅPER ALL PLAST BLIR FJERNET: Nora Uggerud håper vi får fjernet all plasten som ligger i havet. Foto: Privat.

Uggerud tror det kan være mulig å få fjernet all plasten som ligger i havet, om vi tar de riktige stegene fremover.

– Jeg har et håp om at vi skal få fjernet alt etter hvert. Jeg vet at det skjer veldig mye på mange fronter, også i Norge.

Hun forteller at med tanke på fiskegarn gjøres det en del forskning på å få garnet nedbrytbart.

– Det samme gjelder maling som brukes til skip, søyler på oljeplattformer og alt som er i kontakt med vann og som males for å unngå korrosjon og algevekst. Når denne gradvis slites av, havner det plast i havet. Det skjer også mye forskning på nedbrytbarhet av slik maling.

– Vi må sørge for at plasten som brukes er gjenvinnbar eller nedbrytbar alt ettersom hva den skal brukes til. For å gjøre plastøkonomien sirkulær, er gjenvinnbar plast nøkkelen. Da vil man få mest mulig ut av ressursene man bruker for å lage materialene. Et avgjørende punkt for gjenbruksplast er at man klarer å samle opp all plasten. Plast på avveie er jo kjernen i problemet.

Ved plastbruk der det er en risiko for at plasten havner i havet, må man se etter nedbrytbare alternativer.

– Man kan rydde så mye man vil, men om det hele tiden kommer ut mer plast så kommer man ingen vei. Man må stoppe tilsiget av ikke-nedbrytbar plast ved kildene, sier hun.

– Hva kan man gjøre for å bidra som privatperson?

– Mye må tas tak i på et samfunnsnivå, men det er noen ting vi kan gjøre som enkeltpersoner som bidrar også. Å sortere plasten sin er viktig, samt forsøke å unngå å bruke unødvendig plast.

– Mye engangsbestikk og slikt har allerede blitt byttet ut med papir-, eller tre-alternativer. De er ikke mine favoritter i bruk, men jeg skjønner hvorfor de er innført. Man har sett på plast som skylles i land at den inneholdt blant annet mange sugerør, korker, skjeer og q-tips. Jeg vil oppfordre folk til å ha tålmodighet med disse alternativene til det utvikles enda bedre produkter. Ta med deg en skje hjemmefra til yoghurten og ta med termokopp til møtekaffen så lenge, sier hun.