Hvordan settes norske fartsgrenser? – 120 km/t er vurdert

Har du noen gang reagert på fartsgrensene på ulike norske veier? "Hvorfor er grensen så lav her, men så høy et sted med mange krappe svinger?"

Det er mange ulike kriterier som brukes når fartsgrensene skal fastsettes.

– Som fagperson på området har jeg alltid en formening om hva riktig fartsgrense skal være.

For en ny vei så bestemmes fartsgrensen ut fra hvilken type vei som planlegges. For eksempel kan en firefelts motorvei få fartsgrense 90, 100 eller 110 km/t.

– Høy fartsgrense krever mer bredde og slakere svinger, noe som blant annet fører til økte kostnader og større inngrep i naturen. Dermed blir fartsgrense noe som er viktig å avgjøre tidlig ved bygging av ny vei.

Det forteller Jon Flydal, som jobber som vei-ingeniør, og har god erfaring med å sette fartsgrenser på ulike norske veier.

– For eksisterende veier, er det andre forhold som må vektlegges. Det bygges sjelden helt nye veier i tettbygd strøk. Her endres fartsgrensene som følge av endret bruk og bebyggelse langs veien. For eksempel hvis et område utvikles og det bygges en skole, så må fartsgrensen på veien tilpasses at det kommer mange nye myke trafikanter i området, sier han.

Flydal er ansatt i Vegdirektoratet og arbeider med å utvikle regelverk.

– På min seksjon har vi ansvaret for regelverket for vei- og gateutforming, rekkverk og sideterreng, trafikkskilt, arbeidsvarsling, veioppmerking og trafikksignalanlegg.

VEI-INGENIØR: Jon Flydal er ansatt i Vegdirektoratet og arbeider med å utvikle regelverk.

Har hatt fokus på tettbebygde strøk det siste året

Flydal jobber spesielt med trafikkskilt, og hans hovedoppgave er å utvikle regelverket som bestemmer bruken av alle offentlige trafikkskilt.

– Arbeidsdagen består blant annet i å veilede andre trafikkingeniører som planlegger trafikkskilt.

– Vi har også prosjekter der vi fordyper oss i ulike deler av regelverket med mål om å utføre endringer. Det siste året har vi arbeidet spesielt med kriteriene for bruk av fartsgrenser i tettbygd strøk.

I dette arbeidet har de samarbeidet tett med andre vei-eiere for å høre hvordan de ønsker at regelverket skal være.

– Hva er den største utfordringen med å sette fartsgrenser på norske veier?

– På den ene siden har vi et behov for å sørge for god fremkommelighet, særlig for kollektivtrafikk, næringstransport og utrykningskjøretøyer. Dette tilsier litt høy fartsgrense og en fysisk utforming uten fartsdempende tiltak som ivaretar store kjøretøyer.

– Trafikantenes forståelse for en fartsgrense på en oversiktlig veg uten fartsdempende tiltak tilsier også en relativt høy fartsgrense da det vil føles unaturlig hvis fartsgrensen settes for lavt. På den andre siden ønsker vi en lav fartsgrense blant annet for å ivareta trafikksikkerhet, miljø og prioritere myke trafikanter. Avveiningen mellom disse forholdene kan i mange tilfeller være krevende for en som skal fastsette fartsgrensen, sier han,

– Har du selv reagert på en fartsgrense når du har kjørt bil?

– Ja, som fagperson på området har jeg alltid en formening om hva riktig fartsgrense skal være, og i noen tilfeller stemmer ikke dette overens med hva som er skiltet på vegen.

Her kan du se kriteriene for de ulike fartsgrensene:

– Har dere noen ganger måttet justere en fartsgrense opp eller ned etter at den først ble satt – og i så fall, hvorfor?

– Ja, fartsgrenser justeres innimellom som følge av endret bruk. Fartsgrensen bør settes ned i områder der man ønsker å prioritere bomiljø og myke trafikanter foran høy fremkommelig for motorisert trafikk. Mange ulykker kan også føre til at fartsgrensen settes ned på veien. For vanlige landeveier med fartsgrense 80 km/t skal fartsgrensen settes ned til 70 km/t hvis det skjer mange ulykker. Kravet er at det er må være samfunnsøkonomisk lønnsomt å sette ned fartsgrensen.

– Nedsatt fartsgrense fører til litt lengre reisetid, men har en svært god effekt på ulykkene.

– Enkelte ganger kan man som sjåfør føle at fartsgrensen ikke stemmer, for eksempel at 80 km/t føles feil for en vei med mange svinger, hvorfor er det slik?

– Fartsgrenser i tettbygde strøk må brukes fleksibelt.

– Generell fartsgrense utenfor tettbygd strøk er 80 km/t. Det betyr at en vanlig landevei i utgangspunktet skal ha fartsgrense 80 km/t. Det er viktig å påpeke at trafikantene må kjøre etter forholdene, og det betyr at 80 km/t ikke kan holdes hele veien hvis det for eksempel er mange krappe svinger.

Samtidig kan fartsgrensen settes ned til 60 eller 70 km/t hvis det er forhold som tilsier dette.

– Dette kan være aktivitet langs veien eller ulykker. Slike forhold er ikke alltid lett for trafikantene å oppfatte, og da kan det være riktig å sette ned fartsgrensen. Dermed ender vi opp med at en svingete vei på Vestlandet har høyere fartsgrense enn en ganske rett og fin vei et annet sted.

– Hvordan påvirker miljøhensyn, som støy og lokal luftforurensning, beslutninger om fartsgrenser i tettbygde strøk?

– Fartsgrenser i tettbygde strøk må brukes fleksibelt. Miljøhensyn bør vektlegges sammen med ønske om å prioritere gående og syklende, kollektivtrafikk, trafikksikkerhet og ikke minst trivsel og trygghet for alle som ferdes på og langs veiene, sier han.

KJØR ETTER FORHOLDENE: Det er ikke alltid du skal kjøre like fort som fartsgrensen tilsier.

– 120 km/t har vært vurdert

I Norge er den høyeste tillatte fartsgrense i Norge 110 km/t – og laveste 30 km/t. Flydal forteller at det har blitt vurdert raskere grenser, men i første omgang ser det ut til at det er en lavere fartsgrense som er mer prioritert.

– Fartsgrense 120 km/t har vært vurdert, men gevinsten for samfunnet vil ikke være stor nok til at dette lønner seg. Nyttetrafikken vil for eksempel ikke kunne dra nytte av 120 km/t. Det er bare personbiltrafikken som får denne gevinsten.

– Høyere fartsgrense vil kunne føre til flere og mer alvorlige ulykker.

Å bygge veier som tåler 120 km/t vil også føre til økte byggekostnader sammenlignet med 110 km/t, grunnet strengere krav til sikt og kurveradier.

– Høyere fartsgrense vil kunne føre til flere og mer alvorlige ulykker, og støtter dermed ikke opp om arbeidet med bedre trafikksikkerhet. Andre negative konsekvenser er større klimagassutslipp, økt omfang av støyplager og tap av naturmangfold.

– Når det gjelder lavere fart enn 30 km/t så er dette mulig å oppnå uten bruk av trafikkskilt. Gågate, gatetun og andre typer fysisk utforming kan benyttes for å få ned fartsnivået. Vi ønsker likevel å teste bruk av fartsgrense 20 km/t med trafikkskilt for å få erfaring med denne type regulering.

Justere fartsgrenser etter årstid?

I Norge kan veiene være vanskeligere å kjøre på i vintersesongen, fartsgrensene blir ikke satt ned av den grunn, men det er viktig å kjøre etter forholdene.

– Fartsgrensene justeres noen steder etter årstid, men dette er mer knyttet til økt aktivitet, for eksempel i nærheten av et skisenter.

– Fartsgrensene justeres noen steder etter årstid.

– Vi har ikke laget noe regelverk for å sette ned fartsgrensen knyttet til klimatiske forhold. Her har trafikantene uansett et ansvar for å kjøre etter forholdene.

– Har du noen tips til norske bilister nå i sommer?

– Uoppmerksomhet, rus og høy fart er faktorer som går igjen i trafikkulykker. Tips til norske bilister i sommer må derfor bli følgende: Vær oppmerksom, ikke bruk mobiltelefonen mens du kjører. Unngå ruspåvirket kjøring, og hold deg under fartsgrensen.

– Noen vil oppleve det som stressende at noen kjører raskt bak seg på svingete veier, hva er riktig kutyme her?

– Slapp av og ikke la deg påvirke av bilister bak. Når det er mulig kan du slippe den bak deg forbi ved å kjøre til siden, for eksempel på en lomme eller rasteplass.