– En genial oppfinnelse, vil mange kalle sykkelen, og den ser fortsatt stort sett ut som på begynnelsen av 1900-tallet. Foto: Ukjent/Oslo museum
Sykkelen er utrolig energieffektiv, men visste du at den ble til som følge av en naturkatastrofe? Her er sykkelens forunderlige historie.
At sykkelen er et veldig effektivt fremkomstmiddel, er det ingen tvil om, ifølge postdoktor Knut Skovereng hos Senter for Toppidrettsforskning ved NTNU. Han forsker blant annet på oksygenforbruk under sykling.
– Vi kan lett regne ut hvor mange meter du kommer deg på energien fra en snickers, sier Skovereng.
Basert på verdier for kaloriforbruk kan du regne ut at hvis du løper (12 kilometer i timen), kommer du deg 5,5 kilometer på en snickers med 400 kalorier. Men hvis du sykler (i en fart på 28 kilometer i timen), kommer du deg over dobbelt så langt. Nemlig 13,5 kilometer (bakgrunnstall her).
– Disse regnestykkene gjelder for mosjonister, ikke toppidrettsutøvere, og sykling utendørs på terrengsykkel. Du kommer deg enda lenger på en landeveissykkel, selv om det vil påvirkes mye av vind og terreng, påpeker Skovereng.
Sykkelens usedvanlige energieffektivitet har vært kjent lenge. Scientific American publiserte en artikkel allerede i 1983 som regnet seg frem til at en person på sykkel er mer energieffektiv enn noe annet dyr eller maskin.
Mens det gående menneske er omtrent like energieffektivt som en hest, en bil eller ei ku, er det syklende menneske fem ganger mer effektiv.
Effektivitet måles her som kalorier man trenger for å flytte på et gram over en kilometer.
Forskningen er bakgrunnen for et kjent sitat fra Apple-gründer Steve Jobs: «Datamaskinen er som en sykkel for hjernen. Et nytt partnerskap mellom menneske og maskin.».
Poenget hans: Med tilgang på en datamaskin kan du jobbe mye mer produktivt enn om du bare har penn og papir. Og Jobs jobb var jo å selge datamaskiner.
Mens amerikaneren Jobs har vært med på å utvikle dagens datamaskiner, er det en tysk baron som er gitt æren for å ha funnet opp sykkelen. Eller «gåmaskinen» som den ble kalt da den så dagens lys i 1817.
Oppfinnelsen er et eksempel på hvordan kriser kan skape innovasjon. 10. april 1815 hadde den indonesiske vulkanen Tambora et enormt utbrudd – det største eksplosive utbruddet i moderne tid. Over 80 000 mennesker som bodde i området omkom i tiden etterpå.
Krisen spredde seg etter hvert over hele verden.
Året etter ble kalt "året uten sommer". 1816 er det kaldeste året som noensinne er målt. I USA var det frost hver natt i juni og juli. I august kom frosten til Europa og ødela avlinger. Kornprisene føyk i været, og det brøt ut hungersnød på kontinentet. Snøen falt brun og rød ned fra himmelen, farget av vulkansk aske.
Det er estimert at 200 000 mennesker døde på grunn av hungersnød.
Som følge av hungersnøden døde mange hester også, og det ble brått mangel på et av de vanligste fremkomstmidlene.
Baron Karl Drais satt midt i denne krisen og pønsket. Han hadde en plan. Han designet en sykkel som besto av to hjul, styre, et polstret sete og en ramme av tre. Prototypen hadde ingen pedaler, men man kom seg avgårde ved å sparke fra med beina.
På tross av nyvinningen, tok ikke salget av sykler helt av. Fremvisningene rundt om i Europa møtte blandet kritikk. Var den nye «hesten» egentlig så praktisk? Den funket ikke særlig godt på ulendt terreng, og du måtte bære den over grøfter. Datidens veier var heller ikke like flate og fine som de er nå.
Baronen gjorde seg derfor ikke rik på oppfinnelsen.
De neste tiårene ble det imidlertid gjort en rekke små og store endringer i designet. I 1860 kom omsider den første sykkelen med pedaler. Den gang kom oppfinnelsen fra Frankrike.
Men 1800-tallet var også en tid da det kom massevis av ulike innovasjoner på sykkelen. Bare se på disse variantene:
Selv om du kommer deg mange meter på få kalorier, mener Skovereng at den moderne sykkelen likevel er et meget godt treningsalternativ.
– Sykling er definitivt god trening. Du får trolig ikke like høye verdier (høy puls, red.anm.) som når du løper, men du får fortsatt god effekt, sier NTNU-forskeren.
Han legger til at den uoffisielle verdensrekorden i oksygenopptak faktisk kommer fra en syklist. Den da 18-årige nordmannen Oskar Svendsen fikk målt et opptak på hele 97,5 (ml/kg/min) i 2012.
Sykkelen har dessuten vist seg å være svært nyttig i forskning på utholdenhet.
– Fordelen med å bruke sykkel, er at du har veldig god kontroll på variablene. Det er enkelt å måle hvor mange watt du produserer sammenlignet hvor mye oksygen du tar opp, sier han.
Forholdet har vist seg å være helt lineært. Det vil si at du bruker like mye energi på de første tråkkene dine, som de siste. Men, som Skovereng påpeker, det gjelder ikke innad i de forskjellige muskelgruppene. Hvilke muskler du belaster mest, endrer seg jo mer du trår.
– Litt forenklet kan vi si at på lav belastning bruker vi relativt mer knedominant muskulatur, slik som forsiden av låret. Men jo høyere belastningen blir, desto mer vil vi bruke den hoftedominante muskulaturen, slik som setemusklene.
Selv om mosjonister kan ha utfordringer med å oppnå like høy puls under sykling som løping, finnes det råd. Hvis du ønsker å få ekstra mye ut av treningen i vår, har forskeren et tips:
– Du kan kompensere for mye ved å stå når du trår. Når du løfter rumpa opp fra setet må du bruke armene og kjernemuskulaturen mye mer, sier han.
