– Vi har brukt samme utstyr i 25 år

Hvor er de kvinnelige oppfinnerne? Nye tall viser at kun 7 prosent av norske patentsøkere er kvinner.

Hvis 93 prosent av oppfinnelsene i Norge kommer fra menn, hvordan vet vi at designene vil være optimalt også for kvinner?

– Det er ikke så skummelt, jeg håper flere prøver seg.

Det har vært en jevn økning siden bunnåret 2022 da kun 4,9 prosent av søkerne var kvinner, men opp mot land vi kan sammenligne oss med står det dårlig til.

En oversikt fra Verdensorganisasjonen for immaterialrett (WIPO, 2025) over patenter som er søkt direkte gjennom et internasjonalt samarbeid (PCT-ordningen), viser nemlig at Norge kommer dårligere ut enn de andre nordiske landene.

Her er Norges andel kvinnelige oppfinnere 9,6 prosent.

• Danmark: 17,9 prosent.
• Finland: 15,5 prosent.
• Sverige: 15,1 prosent.
• Island: 13 prosent.
• Gjennomsnittet i Europa er på 13,9 prosent.

Hege Hansen som jobber som jordmor, gründer og daglig leder i et MedTech-selskap, er sammen med sin kollega Stine Andreasen noen av få kvinner i Norge som kan kalle seg selv oppfinnere. Innovasjonen skjedde som følge av stor irritasjon i jobbene deres.

– Ideen kom etter flere års frustrasjon fra meg og min kollega, som er gynekolog. Det har vært mangelfullt og dårlig utstyr, og ingen særlig teknologisk utvikling så lenge jeg kan huske, sier Hansen.

Produktet de nå har fått patent på, har fått navnet Iola, og skal benyttes ved igangsetting av fødsler. Den består av et ballongkateter med en mandreng for enkel innførsel gjennom livmorhalsen, og en påfyllingsenhet for enkel fylling av vannballongen.

OPPFINNERE: Hege Hansen og Stine Andreasen er to av få kvinnelige oppfinnere i Norge.

– Vi har brukt samme utstyr nå i 25 år, og utstyret har gjort pasientopplevelsen for flere veldig dårlig. Brukeropplevelsen for oss klinikere har heller ikke vært spesielt god.

Selskapet har de kalt Induvita og de jobber med tre produkter som skal fremme kvinnehelsen.

Vaginalt spekulum, vaginal simulatorer for ferdighetstrening innen gynekologi og fødselshjelp, og det nevnte induksjonskateteret.

I og med at de selv jobber der produktene skal brukes, har de unike erfaringer, fordi de daglig snakker med pasienter og vet hvor skoen trykker.

– Gjennom jevn kontakt med pasientene får vi vite om det er andre behov også. Vi har lyst til å være et selskap som utvikler nye løsninger innenfor gynekologi og fødselshjelp, så det kan fort komme flere produkter. Det er et marked som er underpresentert innenfor innovasjon og utvikling, særlig på produktsiden.

– Det er ikke så skummelt, jeg håper flere prøver seg. Det er mange som er klare for å hjelpe deg om du tar steget. 

– Vi satt med ideen og forslag til løsning, men vi hadde ingen aning om hvordan vi skulle ta det videre. Her tok vi kontakt med Nord Innovasjon og har fått mye god hjelp fra dem. De foreslo veldig tidlig at vi burde ta patent og beskytte produktene.

– Vil gjøre fødselen bedre og mer verdig

Induksjonskateteret håper de skal sørge for en bedre opplevelse for alle som skal føde de neste årene.

– Vi håper at dette produktet skal gi et mer vellykket resultat, slik at man får flere kvinner inn i aktiv fødsel på en bedre måte. Fødselen skal oppleves som trygg og verdig.

Fødselen skal oppleves som trygg og verdig.

– Dette er noe som skal ligge inni pasienten i 24 timer, så det er viktig at det blir en så bra opplevelse for pasienten som mulig, og at de faktisk kan være hjemme i denne perioden, sier hun.

– Vi vet at en dårlig start med mye smerter, ubehag og gjentatte prosedyrer preger videre forløp når man skal inn i den aktive delen av fødselen.

Hun forteller at dette ikke bare vil gjøre opplevelsen bedre for pasient og kliniker, det vil også være effektivt for helsevesenet.

– Vi håper vi får en bedre arbeidsflyt i selve prosedyren. I dag gjøres dette av to personer, en gynekolog og en jordmor. Med dette produktet kan prosedyren gjøres av en person.

– Hvor lang unna er dette å bli implementert rundt omkring i Norge?

– Da vi startet, tenkte vi at det skulle gå raskt, men det har vist seg å være en ganske omfattende jobb. Men vi ser for oss at vi kan starte med kliniske studier om rundt 12 måneder, og etter den kliniske studien kan vi ta produktet ut på markedet.

– Hvordan ser fremtiden ut nå?

– Det meste av tiden går med til de tre produktene vi jobber med. Jeg jobber fortsatt som jordmor, det klarer jeg ikke å legge bort, jeg gjør det hver tredje helg. Dette tror jeg er med på å legitimere den jobben vi gjør. Vi har en sterk posisjon ut fra at vi fortsatt jobber klinisk begge to. Vi vet hva som rører seg i miljøet.

Antall norske kvinnelige patentsøkere de siste årene:

– Kanskje vi kvinner er litt mindre risikovillige?

Hun synes det er rart at det er så få kvinner i landet som søker patent.

– Det er trist, samtidig tror jeg det speiler litt av samfunnet dessverre. Jeg håper vi kan være med på å inspirere litt. Det går faktisk an, og det går faktisk an selv om vi sitter her langt oppe i nord. Du trenger ikke være i Oslo for å få det til. Verden har blitt mye mindre siste årene, og vi kan koordinere alt mulig herfra.

– Kanskje vi kvinner er litt mindre risikovillige til å gå inn i slike løp? Det krever en del, du må være villig til å tilegne deg masse informasjon veldig raskt, og jobbe hardt og lenge med det.

Hun synes det hadde vært fint å få kvinners perspektiv på produkter som skal brukes av kvinner.

– Det er egentlig litt paradoksalt.

– Det er egentlig litt paradoksalt. Halvparten av verdens befolkning trenger gynekologisk helsehjelp og føder barn, men likevel er mange av produktene som brukes innen kvinnehelse er utviklet av menn, testet på menn og basert på menns referanseverdier.

– Jeg forstår at det historisk har vært forsiktighet knyttet til forskning på kvinner i reproduktiv alder, men konsekvensen er at kvinnehelse lenge har vært et område med mindre kunnskap og færre tilpassede løsninger.

– Hva hadde vært fordelen om flere kvinner fant opp ting og tok patent?

– Vi har nok mange ganger en annen tilnærming til produkter og prosedyrer som gjør at vi kanskje har et litt annet perspektiv på sluttproduktets opplevelse.

– Vi er kvinnelige grundere som jobber med produkter mot kvinnehelse. Det har vært et tabu-tema for noen år siden. Dette med gynekologi og fødsler var noe man bare gjennomførte. 

– At det er mindre tabu i dag, kan det føre til mer innovasjon?

– Ja jeg håper det. Jeg liker ordet kvinnovasjon, og mer av det hadde jammen vært på tide. Spesielt her foregår det veldig lite. Jeg kan som sagt ikke se at det har skjedd noen større utvikling med utstyret siden jeg begynte for 25 år siden.

Teknas president, Elisabet Haugsbø ønsker at flere kvinner står frem med de gode ideene sine fremover.

– Vi trenger flere oppfinnere i Norge og da må vi få fram oppfinnere fra hele befolkningen.

Hun mener at vi alle må være med å heie fram oppfinnere, gründere og ideskapere.

– Vi må kanskje heie litt ekstra på kvinnene våre for at de skal ta steget med ideen sin – for jeg vet at mange brenner inne med kjempegode ideer og mange potensielle nye produkt.

– Drit i janteloven og tanker om at det ikke går – det vet en jo tross alt ikke før en har prøvd (flere ganger).

Les også: Ukas Tekna-medlem: – Jeg hadde lyst til å bli en oppfinner

– Flere kvinner må ta teknologifag

Elisabet Mæland Fosse i Patentstyret synes det er bra med den positive utviklingen etter 2022.

– Det er gledelig å registrere en positiv utvikling i antall kvinnelige oppfinnere, men det betyr ikke at vi ikke bør ha ambisjoner om å motivere flere kvinner til å skape nye løsninger og produkter. Dette handler om å utnytte alle de gode kreftene i samfunnet.

– Hva tror dere kunne ført til at flere kvinner søker de neste årene?

– Skal vi få flere kvinnelige oppfinnere, må flere kvinner velge teknologifag, starte bedrifter og delta i innovasjonsprosjekter i næringslivet. Her har både utdanningsinstitusjoner, næringsliv og virkemiddelapparatet en viktig rolle som støtteapparat.