BLIR DU SETT? Ser bilistene deg når du går langs veien?
Nordmenn blir eldre - det øker viktigheten av refleks
– Reflekser som viser at du er et menneske har betydning, sier forsker.
Nå i mørketiden kan det være svært vanskelig å få øye på fotgjengere som går langs veien. Hvis det i tillegg er tåke, regn og personen har på seg mørke farger på klærne, blir det enda verre.
– Personen gikk ut med mørke klær bak en bil.
Siden vi stadig blir eldre i Norge, blir refleks viktigere for hver mørketid som kommer, men under halvparten gjør oss synlige nok.
Ifølge SSB forventes det at 20 prosent av befolkningen er over 70 år om 25 år. Dette skaper utfordringer fordi eldre ser mennesker med refleks mye senere enn yngre sjafører.
– Studien vår viste at det er omtrent 50 meter forskjell på unge (18-26 år) og eldre bilførere. Eldre er her 62-79 år og sjekket for synsfeil som ikke gir førerkorttillatelse.
Det forteller seniorforsker hos Sintef, Gunnar Deinboll Jenssen, som senest denne dagen på vei til jobb ble overrasket over en person som dukket opp foran bilen uten refleks.
– Personen gikk ut med mørke klær bak en bil, utenfor gangfelt. Jeg ville satt stor pris på om alle gikk med tydelig refleks.
– Jeg kaller dem selvmordskandidater eller spøkelseskladden, de som går kledd i svart langs veien nå for tiden, med hetta på, øreklokker og ser på mobilen.
Reflekser fungerer ved å sende lys tilbake i nesten samme retning som det kom fra, men med litt spredning. Perfekte retroreflektorer er ikke ideelle, fordi de sender alt lyset tilbake og kan gjøre det vanskeligere å se personer i visse situasjoner.
Det finnes to hovedtyper:
- Glassperle-reflekser – brukes ofte i bånd, for eksempel armbånd eller på klær; gir lys tilbake til lyskilden, men er noe mindre effektiv enn prisme-reflekser.
- Prisme-reflekser – består av tre flater som står 90° på hverandre; lyset reflekteres tre ganger tilbake i retningen det kom fra; gir generelt sterkere refleksjon.
Prisme-reflekser gir mer lys tilbake, men glassperle-reflekser er enklere og billigere å produsere, og brukes ofte på moderne bånd og vester.
– Det er på beina nærlys treffer først
Deinboll Jenssen var med i et forskningsprosjekt på 90-tallet, som fortsatt er gjeldende for dagens standarder. Her undersøkte de blant annet hvor fort folk så reflekser i bybildet i Trondheim. Et av de viktigste funnene var hvor det var lurest å ha refleks, nemlig på beina.
– Vi satte ut dukker med arbeidstøy rundt omkring i Trondheim, deretter kjørte vi med en bil med GPS. Testpersonene sa fra når de så refleksen/personen på veien og vi markerte punktet med GPS-en. De fortalte i tillegg hva de subjektivt syntes fungerte best.
– Det er på beina nærlys treffer først.
– Vi brukte tre forskjellige mønstre med refleks på personer, og fellesnevneren var at man måtte 50 meter nærmere for å se personen uten refleks på beina.
– Det er på beina nærlys treffer først.
– Så det er det viktigste stedet å ha refleks?
– Ja. Så hvis du for eksempel har det refleksbåndet du slenger rundt beina er du mye mer synlig på lengre avstand.
Men aller helst burde du også ha refleks på overkroppen.
– Reflekser som viser at du er et menneske har betydning, det står nok av ting å blinker i veikanten. Ser bilister at du er et menneske tar de mer hensyn, sier han.
Det de oppdaget i studien var at:
- Refleks over hele kroppen er naturlig nok best.
- Refleks på beina er bedre enn refleks på overkroppen.
- Menn og kvinner så personene i bybildet omtrent på samme avstand.
- Yngre så personene på dobbelt så stor avstand som de eldre.
- Hvite farger synes klart bedre enn mørke.
– Vi så i tillegg at regn gjør at synligheten går ned veldig, og at du i verste fall må 60-70 meter nærmere for å se refleksen. Våte refleksvester kan i tillegg redusere refleksens effekt.
– Vi utstyrte et tog med en tribune
De sjekket også trafikkskilt, på to forskjellige måter og fant ut at fluorescerende gul-grønne skilt fungerte best i begge tilfeller.
– Her brukte vi øyebevegelseskamera.
– Vi utstyrte et tog med en tribune og billys. Så kjørte vi det sakte inn på en fire kilometer lang strekning, så måtte de trykke på en knapp og krysse av på et skjema når de så noe. Farge, form og hva som sto på skiltet.
De testet også på E6 mellom Støren og Oppdal, på et strekke hvor det var mange ulykker.
– Her brukte vi øyebevegelseskamera for å se hvor ofte og hvor tidlig de så skilt, og hvordan de da avpasset farten når de så skilt.
– Fluorscerende gul-grønne skilt har etter dette blitt standard på veiene når det er midlertidige endringer, som veiarbeid eller omkjøringer, forteller han.
Trygg trafikk: – I 2024 brukte 47 prosent refleks
Christoffer Solstad Steen i Trygg Trafikk forteller at under halvparten av nordmenn bruker refleks.
– Vi gjennomfører nasjonale tellinger for refleksbruk. I 2024 brukte 47 prosent refleks. Vi skulle ønske enda flere var flinke til å huske refleksen i mørket. Det er ingen estimater for mange ulykker som kan skyldes manglende refleksbruk. Det vi vet med sikkerhet er at det er langt vanskeligere å oppdage myke trafikanter i trafikken i mørket når de ikke bruker refleks enn hvis de bruker det.
Steen forteller at det er viktig å synes fra alle sider når du ferdes i mørket.
– Refleksvester kan miste sin effekt etter flere vask i vaskemaskin.
– Vår anbefaling er å bruke refleks som er synlig fra alle ulike sider. Bruker du refleks på beina, bør du bruke det på begge beina, og det samme om du bruker det på armen. Refleks som er i bevegelse er enklere å oppdage enn refleks uten bevegelse. For de spesielt interesserte så regnes refleks som personlig verneutstyr og det er strenge krav til testing og dokumentasjon. All refleks som er CE-godkjent etter EB 17353, CE EN13356 eller CE EN1150 er dermed trygt å bruke.
– Hvordan får man reflekser til å vare lengst mulig?
– I utgangspunktet er det ikke noe bestemt varighet på de ulike refleksene. Refleksvester kan miste sin effekt etter flere vask i vaskemaskin. Andre reflekser kan miste effekt hvis de blir ødelagt. Utover det er det ingen ting som svekker refleksen. Er du i tvil, så samler du refleksene i et mørkt rom for så å teste dem med lommelykt.
– Hva tenker dere om eldrebølgen i Norge de neste årene i denne sammenheng?
– Det er viktig at eldre jevnlig sjekker synet sitt hos optiker. Synet svekkes med alderen, og derfor er det viktig at man er bevisst dette ved kjøring i mørket, og at man eventuelt tar forhåndsregler. Det kan være å unngå kjøring i mørket eller tilpasse farten. Nyere biler har bedre lys enn hva de eldre bilmodellene har, sier han.
