HVOR MYE HAR FORANDRE SEG? Lærerne i undersøkelsen mener det er stor forskjell på elever nå, og de som var elever for 20 år siden.
812 norske lærere om dagens elever: – Stor negativ utvikling de siste 20 år
Nesten alt var bedre før ifølge lærerne som ble spurt.
I en ny studie ble 812 lærere i hele Norge med minst 20 års erfaring bedt om å sammenligne dagens elever med elevene de hadde i klasserommet for 20 år siden.
Lærerne skulle prøve å huske konkrete eksempler, som igjen kunne sammenlignes med andre lærere sine svar. Svarene ble så analysert statistisk for å kunne generalisere funnene.
– Var det noen lærere som ga uttrykk for at det var vanskelig å huske så langt tilbake i tid?
– Noen påpekte det, men det var overraskende lite. De fleste var rett på sak med gode sammenligninger av ulike episoder, sier Johannes Lunde Hatfield som er professor i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Innlandet og ledet denne studien.
- Generasjon X: Født ca. 1965–1980.
- Generasjon Y: Født ca. 1981–1996.
- Generasjon Z: Født ca. 1997-2010.
- Generasjon Alfa: Født ca. 2010–2025.
– Det er lett å finne syndebukker
Resultatene viser en svært urovekkende utvikling, både faglig og med tanke på oppførsel.
– Det var overraskende dystert. Jeg hadde forventet mange flere positive skildringer, selv om det er noen av dem også, sier Hatfield.
– Noe som er viktig å nevne i denne studien er at det ikke er mennesket i seg selv som har forandret seg, det er miljøet. Det er lett å finne syndebukker og skylde på de ulike generasjonene, men det er destruktivt med tanke på det å finne løsninger.
Siden den er en såkalt tverrsnittsstudie, kan den ikke si noe om årsakssammenhenger eller objektive endringer over tid.
Dalende resultater for norske elever i PISA-undersøkelsen og mye debatt i media og blant lærerne selv om dagens elever er noen av grunnene til at han ville gjennomføre denne studien.
– Studien stiger ellers ut fra ren nysgjerrighet. I samtaler med flere lærere, samt den generelle debatten som har vært i media, har vist at det er enkelte temaer som går igjen. Det var i mine øyne behov for en studie som fikk frem nyansene, det er veldig aktuelt for fremtidige generasjoner.
Mange lærere i studien roste de nåværende elevenes (generasjon Alfa og Z) høye digitale kompetanse, og beskrev dem som mer sosialt bevisste og empatiske. Men på de fleste andre områdene kom generasjon Y og X best ut.
Elever for 20 år siden ifølge lærerne i studien:
- Oppførte seg bedre og hadde mer respekt for læreren.
- Var mer motiverte og nysgjerrige.
- Hadde bedre konsentrasjon og faglig utholdenhet.
- Krevde ikke like mye individuell oppfølging.
- Håndterte stress og press bedre.
- Var mer selvregulerte, tok ansvar for egen læring og hadde bedre evne til dybdelæring.
Lærerne fikk helt i starten av studien spørsmålet:
«Som erfaren lærer, hva mener du er de største forskjellene mellom elevene du underviser i dag og dem du underviste for over 20 år siden?»
Her kan du se noen av svarene:
Her er eksempler fra lærerne i grunnskolen og videregående skole i undersøkelsen:
«Flere elever enn før sliter med å regulere følelsene sine, noe som resulterer i flere ‘grenseløse’ elever i klasserommene i dag.»
«Det er en økning i unngåelse av oppgaver og aktiviteter som oppleves som ubehagelige, som lekser, turer, svømming eller garderobesituasjoner.»
«Elever i dag er mer sårbare og opptatt av press og stress. Mange er dypt redde for å ‘skille seg ut’ og for ikke å oppføre seg i tråd med opplevde sosiale normer.»
«Foreldrebekreftelse som forsvarer barnet i situasjoner der det ikke klarer å tilpasse seg klassemiljøet, bidrar til videre uønsket problematferd.»
«Flere elever i dag ser ut til å ikke forstå logiske begreper, som 5/20, uavhengig av konkretiseringsøvelser og praktiske læringsmetoder.»
«Generasjon Z-elever er mer passive i dag, mindre målrettede og utholdende. De ønsker umiddelbare løsninger fremfor å engasjere seg i læringsprosessen.»
«Dagens elever har større vansker med memorering og sliter med å holde avtaler med voksne, noe som påvirker deres faglige prestasjoner.»
«Det er vanskelig å få elever til å lese en hel bok. De foretrekker kortere artikler eller blogger, og mange velger bøker som ligger betydelig under alderstrinnet.»
«Elever tok tidligere ansvar for egen læring fordi det ble forventet. Nå antar mange at læreren skal skreddersy løsninger for dem.»
«Mange elever har ikke lest en hel bok på flere år – de skummer bare sammendrag på nett.»
«Elever i dag lettere blir distrahert og strever med å opprettholde fokus og konsentrasjon over lengre tid».
«Generasjon Z-elever sliter i større grad med å få med seg viktig informasjon i plenumssituasjoner. De bearbeider sjelden innhold i dybden før de går videre til neste oppgave.»
«Elevene selv mener at sosiale medier er grunnen til at de sliter mer i dag enn før.»
«Generasjon Alpha-elever forventer toppkarakterer, men legger nå ned mindre innsats enn elever fra Generasjon X og Y.»
«Generasjon Z-elever forventer bedre resultater og kan argumentere og legge skylden på læreren ved svake prestasjoner.»
«Mange forventer svært gode karakterer, men med lavest mulig kostnad og innsats.»
«Flere elever er formålsløse og likegyldige til egen fremtid på grunn av mangel på indre verdier og mål.»
«Elever som hovedsakelig bruker fritiden sin på dataspill ofte er urolige og har problemer med konsentrasjon i faglige sammenhenger».
«Skoleledelse og kommuner har ukritisk innført Chromebooks og iPader basert på fascinasjon for ny teknologi og kommersielle narrativer.»
«Noen elever venter bare på at læreren skal gi svarene, i stedet for å forsøke å tenke gjennom problemene selv.»
«Foreldre i dag er mer opptatt av å være barnets venn enn dets forelder. Det gjør at barna kommer på skolen med en oppfatning av at regler er forhandlingsbare.»
«Foreldre er i dag svært opptatt av barnets karakterer. De griper noen ganger inn når barnet får en lavere karakter, og diskuterer med lærere eller krever ny vurdering.»
«Elever i dag vil bestemme selv og foretrekker å velge hva de vil gjøre, og motsetter seg ofte instrukser som ikke samsvarer med deres umiddelbare ønsker.»
«Generasjon Z-elever forventer at skolen organiseres etter deres personlige timeplaner og preferanser. Det er nå vanlig at elever utfordrer fastsatte datoer for prøver og seminarer.»
«Strukturen mellom lærere og elever er langt flatere i dag. Elever føler seg mer berettiget til å argumentere for personlige ønsker enn tidligere.»
«Elever forventer i større grad enn tidligere generasjoner å få presentert konklusjoner og svar, fremfor å utforske problemstillinger selv.»
«Elever blir kontinuerlig avbrutt av digitale impulser, noe som hemmer evnen til å opprettholde kontinuitet i oppgaver. Når de møter motgang, gir de opp og går videre.»
«Sammenlignet med elever for 20 år siden er dagens elever langt mindre arbeidsomme. De tar ting lettere og kjeder seg eller gir opp raskere.»
«Noen elever i dag spiller et spill eller fører en kamp mot lærerens autoritet når de møter motstand, noe som i verste fall kan føre til en § 9 A-sak mot læreren – noe elevene er fullt klar over.»
Til tross for et tydelig fokus på utfordringer, fremhevet lærere i begge grupper også flere positive sider ved dagens elever.
Et mindretall lærere roste elevenes høye digitale kompetanse og deres evne til å navigere komplekse teknologiske verktøy.
En lærer uttalte:
«Dagens elever er utrolig dyktige digitalt. De kan søke opp og finne informasjon langt raskere enn tidligere generasjoner.»
– Men så kan man jo stille seg spørsmålet om elevene går glipp av noe viktig med det å bla fysisk i en bok, slå opp innholdsfortegnelsen og slikt. Ny teknologi utvikles for å være enklest mulig å bruke. Blir det for lettvint, spør forskeren.
Enkelte lærere bemerket også at elever i dag er mer sosialt bevisste og empatiske.
En lærer forklarte:
«Elever i dag er mer tolerante overfor svakere elever og engasjerer seg i miljø- og rettferdighetsspørsmål.»
En annen la til:
«Det er større aksept i samfunnet for å uttrykke personlige følelser og holdninger, og mange elever er bedre til å snakke om følelser enn tidligere.»
Les også: 6 av 10 lektorstudenter i realfag borte
Forskjellen på generasjon Alfa og Z
Mens lærere i barneskole og ungdomsskole oftest fremhevet atferdsmessige, sosiale og psykologiske utfordringer, uttrykte lærere i videregående skole større bekymring knyttet til faglig tilbakegang, resultatfokus og stressrelaterte problemer.
– På VGS ble det skildret et økende behov for individuelle opplæringsplaner. Man tar mer hensyn til flere elever der enn man gjorde for 20 år siden.
– Er det for eksempel bedre for elevene å skrive for hånd?
– Det var flere lærere i undersøkelsen som ga utrykk for at elevene lærer bedre av å skrive for hånd enn på tastatur/skjerm, og samtidig at det var bedre for dem å lese fysiske bøker.
Det lærerne på grunnskolenivå, spesielt på barneskolen, nevnte flest ganger var mer grenseløs atferd.
– Barna nå har mindre evne til selvregulering. Mange lærere mener elevene har sosioemosjonelle problemer med å tilpasse seg gruppen i klasserommet.
Begge gruppene var imidlertid enige om at dagens elever i større grad strever med selvregulering, motivasjon, utholdenhet og dybdelæring sammenlignet med tidligere elevgenerasjoner.
– Alle disse endringene setter et større press på lærerne?
– Absolutt, det er vanskeligere å stå i klasserommet. Det kom frem at mange lærere mener elevrettighetene har overskygget rettighetene for lærerne de siste årene.
En barneskolelærer uttrykte: «Noen elever i dag spiller et spill eller fører en kamp mot lærerens autoritet når de møter motstand, noe som i verste fall kan føre til en § 9 A-sak mot læreren – noe elevene er fullt klar over.»
– Kjenner meg godt igjen
Tidligere lektor Hans Opsahl kjenner seg godt igjen i det som kommer frem i undersøkelsen.
– Som realfagslektor med undervisning i studieforberedende retning i over 41 år har jeg oppservert store endringer. Elevende har blitt mer spredt i måloppnåelse og evnen til konsentrasjon over lengre tid er svært svekket for de fleste. Her er det nok mange ytre faktorer som er skyld i denne endringen.
– Organisering av skolen er flyttet fra statlig styring av rektorene fra KUD(Kirke og undervisningsdepertementet), til fylkeskommunene som er organisert under Utdanningsdirektoratet. Dette gjør at enhetsskolen tanke med like krav til alle har blitt svekket, og det er opp til den enkelte fylkeskommune å prioritere hvordan oppgavene løses ut fra egen økonomi og politisk ståsted. Dette har også ført til at rekrutteringen av rektorene er svært forskjellig løst i de enkelte fylkene, og rektorenes kompetanse i det skoleslaget de leder er svært varierende.
– Når man samtidig er mest opptatt av at elevene skal fullføre og bestå kommer ofte det faglige fokuset i bakgrunn.
Han mener det parallelt med dette tilbys altfor mange plasser i studieforberedende retning.
– Dette er et resultat av dårlig økonomi. Studieforberedende er det billigste tilbudet og her kan det opprettes store grupper. Når man da skal sørge for at alle fullfører og består skjer dette på bekostning av elever som har en forutsetning for å starte studier etter vgs.
– Motivasjonen hos en stor gruppe av elever som er feilplassert er derfor svært lav.
Når det gjelder det ytre miljøet har digitalisering hatt stor påvirkning, mener han.
– Vi ser nå en ny bekymring i forhold til KI slik vi opplevde det ved å ta i bruk digitale flater. Det er svært viktig at elevene lærer å bruke ny teknologi, men læreren/skolen må være bevist på hvordan teknologien brukes, og hva den skal brukes til.
Han mener det har blitt en feiltolking ved at elevene ikke lenger behøver grunnleggende ferdigheter og kunnskaper(pugging), siden alt finnes på nett.
– Skolene skal gi denne grunnleggende plattformen, og uten den har ikke elevene mulighet til å benytte de digitale verktøyene på en fornuftig måte.
– De vil heller ikke være i stand til kritisk å vurdere det resultatet de får. Da faller de fortere av og trenger stadig mer hjelp til å komme videre. Jeg merker meg at stadig flere skoler vurderer å redusere skjermbruk, og tror nok dette er riktig vei å gå videre.
I tillegg har han erfart noen andre endringer, som at elevene nå er mer selvsikre i sin opptreden og har en mangel på egeninnsikt.
– Samtidig er det en endring hos foreldrene, fra å støtte skolen og lærerne, forsvarerer de nå i støøre grad egne barn og forlanger særbehandling.
– Denne undersøkelsen viser med tydelighet at noe må gjøres med skolen hvis vi skal være i stand til å løse de utfordringene vi står overfor fremover.
Skjerm, sosiale medier og kunstig intelligens?
Hatfield forteller at årsakene til utviklingen virker å være sammensatt. Foreldrerollen har endret seg markant, og samfunnet har blitt mer digitalisert.
– Lærergruppene identifiserte digitalisering som en sentral påvirkningsfaktor for elevenes læring og atferd. Mer skjermtid, mer bruk av sosiale medier og kunstig intelligens kan ha hatt en stor effekt.
Sosiale medier har vist seg å være svært avhengighetsskapende.
– Hvordan dette fungerer på elevene stammer egentlig fra midten av 1950-tallet og et tankesett fra Burrhus Frederic Skinner, en tidligere amerikansk psykolog, som utviklet den teknologien og kunnskapen rundt hvordan belønning fungerer i praksis i en rekke ulike situasjoner. Dette er kunnskap som brukes aktivt i dag for å gjøre oss avhengige.
Og de samme mekanismene ligger bak språkmodeller forteller forskeren.
– Vi ser at studenter blir mer og mer avhengige av kunstig intelligens. De blir i større grad ikke i stand til å ikke bruke det. De må hele tiden spørre om de har gjort ting riktig.
– Det er en dystopisk utvikling.
– Burde skolesystemet vært tilrettelagt denne utviklingen?
– Det er litt den veien utviklingen går, vi ser at lærere har begynt med kortere økter og mer fengende, samt oftere tilbakemeldinger og belønninger hvis de gjør ting riktig.
Foreldrerollen har også endret seg de siste årene.
– Vi ser at foreldre er mer ettergivende, og mindre grensesetting enn før. De tillater barna i større grad å bruke sosiale medier og KI.
Her ser de også et klasseskille.
– Vi ser at det er tendenser til at mindre ressurssterke familier ikke har den samme kunnskapen om hvordan uheldig stimuli fra sosiale medier og KI påvirker ungene.
Det kom nylig nye skjermråd fra regjeringen: Barn under 13 år bør unngå internett uten tilsyn.
– Barn og ungdom mister forestillingsevnen
Han forteller at en av de viktigste funnene i studien var at elevene gradvis mister en stor evne med skjermbruken, det er forestillingsevnen.
– Når du har en skjerm foran deg mister du evnen til å forestille deg andre ting enn det som er på skjermen, og det er en kjempekontrast til å lytte til en lærer som forteller levende om et fenomen, da har du i større grad mulighet til å forestille og fantasere samtidig.
– Jeg tror det blir et voldsomt behov for menneskelig kontakt, jeg tror det kommer en motreaksjon mot KI etter hvert i etterklokskapens lys.
Han mener det er viktig å gå grundig til verks med å finne løsninger.
– Et grep som ble gjort mot denne utviklingen var mer målstyring og resultatstyring i skolen. Og det har hatt en uheldig effekt, det førte til en mer komplisert hverdag for elevene.
– Svarene i denne studien viser at det er sunt og viktig å ta denne diskusjonen nå. Vi må et ordentlig oppgjør med utviklingen som har vært de siste 20 årene, sier han.
