Hjelper foreldre å bli bedre leksehjelpere

Jeg synes det er spennende at Tekna setter opp kurs som dette. Det er alltid noe nytt å lære, og det er jeg alltid nysgjerrig på, sier Knut Henriksen engasjert.

Han var en av deltakerne på kurset Tekna Vest-Agder denne uken holdt for foreldre om fornyelsen av matematikkfaget.

Med en datter i sjette klasse forteller han at det gav godt utbytte å være på kurs. Han håper å være med på å ufarliggjøre matte for sin datter, og at hun kan se nytten av det.

Linda G. Opheim som er universitetslektor ved Universitetet i Agder, og tidligere styremedlem i Tekna Vest-Agder avdeling, står bak kurset som 20 foreldre i Kristiansand og 12 foreldre i Mandal deltok på denne uken. Opheim mener at selv om Tekna-medlemmer har mye matematisk kunnskap, har det i skolen nå blitt mer fokus på strategier og prosesser. Mange av de nye måtene å arbeide med matematikkfaget kan være uvante, og det er bakgrunnen for kurset.

Fikk inspirasjon til egne kurs

Også Lars Kjetil Sørhus deltok på kurset. Han har sin egen spesielle historie som leder av FAU på Nygård barneskole i Søgne utenfor Kristiansand der han selv har barn. Her har han nemlig holdt leksehjelpkurs for andre foreldre som har følt seg utilstrekkelige i møte med barnas lekser. Han var invitert på dette kurset også for å fortelle om sin satsing og for å skape muligheter for andre Tekna-foreldre til å gjennomføre lignende opplegg på sine skoler. På Tekna-kurset fikk han ny inspirasjon og verdifulle tips.

– Jeg synes dette var veldig bra. Det var gøy å høre om ny læreplan fortalt av Linda som kan matematikkdidaktikk og pedagogikk. Det var mange gode eksempler på hvordan vi kan utfordre både oss selv og barna. Jeg ble inspirert til å tenke utenfor boksen selv når det gjelder enkle matteoppgaver, og fikk mange gode pedagogiske tips jeg skal bruke videre, sier Sørhus.

Lars Kjetil Sørhus følger nøye med på Opheims undervisning for å hente inspirasjon til sine egne kurs.

Ifølge Linda G. Opheim er det viktig at realister forstår utviklingen som har skjedd i matematikkfaget. – Det å holde et slikt kurs for Tekna-medlemmer, er spesielt spennende fordi realistene er trygge på det matematiske og raskt forstår begrunnelsene for de ulike måtene å jobbe med faget på.  Ved å holde et slikt kurs, kan vi dermed få en gruppe realister som støtter fagfornyelsen og tankegangen bak denne også på hjemmefronten, og er med på å skape barn som utvikler en matematisk kompetanse rustet for fremtiden, sier Opheim.

Hun publiserte nylig en kronikk i Aftenposten med tittelen Matematikkfaget handler ikke lenger om det riktige svaret.

Foreldre er sterke rollemodeller

Et av hovedmålene med dette kurset, er å senke lista for at foreldrene skal tørre å hjelpe barna med matteleksene. Opheim ønsker å vise foreldre hvordan spørsmål og arbeidsmåter betyr langt mer for deres barns matematikkompetanse, enn om de gir dem svaret på oppgavene.
– Det er skolene som er ansvarlige for barns opplæring i matematikk, men foreldre er sterke rollemodeller. Mange foreldre er redde for å hjelpe barna sine med matteleksene, enten fordi de selv føler de kan for lite matematikk eller fordi de føler seg usikre på metodene og framgangsmåtene som brukes, sier Opheim.

Hva slags rolle kan Tekna spille i utviklingen av mattefaget?

– Tekna har en unik mulighet, fordi medlemmene både har kompetanse og interesse for matematikk. Der andre foreldre kan skremmes av det matematiske, våger Tekna-medlemmer seg på å prøve nye strategier og arbeidsmåter, og til og med har glede av det. Alle disse engasjerte Tekna-foreldrene kan være en ressurs i sine nærmiljøer. Tekna kan derfor spille en sentral rolle i å støtte skolene og andre familier når det gjelder innføringen av Fagfornyelsen, sier Opheim.