Mads Martinsen er ikke redd for at «falskt» fiskekjøtt skal ødelegge for oppdrettsnæringen. På bildet ser du også fiskekjøtt fra selskapet Wild Type. Foto: Sondre Tallaksrud.

Har begynt å produsere «falskt» fiskekjøtt: – Vi er ikke bekymret

Ville du spist fiskekjøtt, som aldri har svømt i havet, aldri beveget seg – ja faktisk aldri vært en levende fisk? Denne virkeligheten er nærmere enn du kanskje skulle trodd.

Sjømateksporten fra Norge var på 99 milliarder kroner i 2018. I løpet av de siste 10 årene har verdien av norsk sjømateksport økt med 122 prosent, ifølge tall fra Norges sjømatråd.

Det er liten tvil om at denne inntekten er viktig for landet vårt.

Oppdrettsnæringen har fått en utfordrer

Vi vet allerede at «falskt» kjøtt har blitt populært i flere land. Ifølge tenketanken ReThinkX vil forespørselen av storfe-produkter synke i USA med 70 prosent innen 2030. Mads Martinsen, direktør for produktutvikling i fiskematprodusenten Skretting, som var på Teknas Havbrukskonferanse, forteller at også oppdrettsnæringen nå kan få en ny utfordrer.

– Det finnes eksempler på selskaper som har begynt å produsere fiskekjøtt, uten bruk av fisk, som Wild Type. Hvor langt unna de som driver med dette er kommersialisering vet jeg ikke.

Skretting er likevel ikke bekymret for at dette vil ødelegge for den norske oppdrettsnæringen.

– Jeg tror ikke det vil utkonkurrere for eksempel produksjon av laks. Laks er best i klassen når det kommer til proteinproduksjon og for eksempel klimaavtrykk.

– Laksenæringen er ung, så laksen har fortsatt et stort og uforløst potensiale som vi er nødt til å utnytte. Men den nye teknologien kan være et supplement til dagens havbruk, og igjen – teknologien bak dette kan like gjerne brukes til å fremstille fôrråvarer, sier han.

– Vi trenger handlekraft

Han forteller at den første teknologien som er relevant å se til, industriell fermentering, allerede er i drift i andre land som i Nord-Amerika. Danmark har også investert mye i fermenteringsteknologi og bruker denne blant annet til å fremstille medisiner.

– Mitt poeng med å vise til dette er at det kommer ny teknologi for nye måter å produsere maten vår på. Vi må være obs på dette, men enda viktigere, vi bør investere i denne teknologien selv. Det har vi all mulighet til å gjøre i Norge.

Han mener det ikke nødvendigvis er kua vi skal til livs her hos oss, men at vi kan bruke denne teknologien til å fremstille nye fôrråvarer, som CO2-etende bakterier, på bærekraftig vis. Vi kan bygge en ny industri i Norge, bygge arbeidsplasser og ikke minst produsere kortreist og bærekraftige fôrråvarer.

– Men da trenger vi handlekraft. Både fra næringa og fra myndighetene. Andre lands myndigheter legger til rette for denne type teknologiutvikling, mens i Norge har vi så langt ikke klart å få myndighetene med på laget enda, sier han.

Ny mat til fiskene

Skretting vil forberede seg på framtiden ved hjelp av fiskefôr som ikke er menneskemat, og som ikke setter fotavtrykk.

– Vi er allerede på et kommersielt nivå når det gjelder mikroalger. Det er flere internasjonale, store konsern som står bak denne produksjonen.

Han forteller at insektsmel er kommet noe kortere, men har et stort potensiale i forhold til sirkulærøkonomi og bærekraft. Insektlarvene oppdrettes på avfall fra andre industrier – for eksempel. vegetabilsk avfall fra bryggerier eller industriell matproduksjon. Dette er eksempler på dyrking av råvarer.

– Men vi har også et stort potensiale til bærekraftig høsting av nye råvarer. Som raudåte, krill og mesopelagiske arter som lysprikkfisk. Krill er på et kommersielt nivå, og nå kommer raudåte også. I våre norske farvann finnes det mer raudåte enn all fisk + sjøpattedyr, så det sier noe om potensialet.

– Bærekraftig og regulert høsting må selvsagt ligge til grunn. likevel er det bakterieprotein dyrket på CO2 som jeg har størst tro på i et litt lengre perspektiv. Det går på muligheten for en virkelig bærekraftig produksjon, og muligheten for å oppskalere den, sier han.