Tore Tennøe er direktør for Teknologirådets sekretariat og leder arbeidet med å gi råd om ny teknologi til Stortinget og øvrige myndigheter.
– Vi utelukker ikke at kunstig intelligens kan føre oss inn i en eksistensiell krise, sier direktør i Teknologirådet, Tore Tennøe.
Fra Tore Tennøes arbeidsbord har han utsikt til den over hundre år gamle Telegrafbygningen, nå kulturhuset Telegrafen.
– Det var en av de store teknologiarbeidsplassene i landet, sier historiker Tennøe.
– I vårt fag ser vi egentlig på utvikling. Hvordan? Hvilke dynamikker? Vi ser både bakover og fremover. Jeg er spesielt opptatt av teknologi.
Trettitre år gammel fikk Tennøe ansvaret for å lede arbeidet med å gi råd om ny teknologi til Stortinget og øvrige myndigheter. Han er direktør for Teknologirådets sekretariat.
Før Teknologirådet jobbet han blant annet i Helse- og omsorgsdepartementet og fem år ved Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur (TIK) ved UiO. Sjef på den tiden var historiker Francis Sejersted. Han samlet folk som var avanserte på å analysere teknologi i samfunnet og vurdere dem ut fra ulike vinkler.
– Årene i TIK betyr mye for hvem jeg er faglig. Jeg forstod mer om hvor viktig teknologi er. En vesentlig innsikt, som jeg tok med inn i neste jobb, er dette at vi må ikke være for deterministiske. Vi må ikke være fastlåste i at noe bare kommer utenfra og så blir det sånn. Det finnes et handlingsrom her for oss som samfunn og i politikken, sier Tennøe.
Han har også studert økonomi, statsvitenskap og teknologi. Tre personlige egenskaper mener han er avgjørende, for at han klarer å fungere i rollen sin:
– Jeg er nysgjerrig og åpen. Jeg er analytisk. Jeg er god til å kommunisere.
Dette sammendraget er KI-generert og kvalitetssikret av redaksjonen.
«Oppgåva til Teknologirådet er å vurdere den teknologiske utviklinga og kva ho kan få å seie for samfunnet.» Dette skriver Tore Tennøe, som kommer fra industristedet Brattvåg i Møre og Romsdal, i rådets årsrapport fra i fjor.
– Vi skal gi politikerne en gave de ikke visste at de ville ha.
Tennøe mener at Teknologirådet er unikt, for de er et offentlig organ, finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet, men også uavhengig på den måten at rådet selv velger sine prosjekter og skal henvende seg direkte til Stortinget.
– Vi skal gi politikerne en gave de ikke visste at de ville ha. Vi skal være en slags radar.
– Det skal tydelig framgå hvorfor denne teknologiutviklingen er viktig for Norge og hva handlingsrommet for politikerne kan være.
– I Teknologirådet arbeider vi tverrfaglig. Det er utrolig givende. Vi er bredt sammensatt med dyktige folk fra hele landet. Her er teknologer som prøver å forstå samfunnsutvikling og politikk. Eller omvendt, mennesker med bakgrunn fra samfunnsfag og politikk som jobber seg inn i teknologisfæren, forklarer Tennøe.
De skal arbeide faglig holdbart, kvaliteten må være høy og hvile i det akademiske. Men de er også knyttet til politikken, som ikke bare handler om å analysere. Hvis de folkevalgte skal ha mulighet til å endre noe, må de oppfatte hva det er mulig å gjøre.
– Dette er utfordrende og veldig interessant, sier direktøren.
– Når vi har hatt et prosjekt, det kan være om kvanteteknologi, kjernekraft eller digital intelligens, må vi alltid spørre oss selv: Men hva så? Hvilke handlingsalternativer har norske politikere her?
Tennøe har startet dagen med formiddagsmøte i European Parlamentary Technology Assessment (EPTA)-nettverket. Det består av teknologiråd fra 25 land. I tre perioder, sist i fjor, hadde det norske rådet presidentskapet i EPTA. Da ledet Tore Tennøe det internasjonale arbeidet med å vurdere ny teknologi for folkevalgte.
– Metodene vi bruker i arbeidet er etablert i mange land, forklarer han.
Til alle prosjektene henter de inn ekstra kompetanse: Hver gang eksperter. I noen tilfeller også interessenter, eller folk som arbeider med temaet, som medlemmer i Tekna. I tillegg spør de lekfolk, og da handler det om verdier og holdninger til teknologier, som kommer nær på dem i livet.
Å skjønne sin egen tid er vanskelig. Å se inn i glasskula er krevende. Tennøe sier Teknologirådet må stole på egne prosesser, analyser og argumenter. Alt skal være mulig for andre både å forstå og ettergå.
– Vi er sjelden skråsikre på at politikerne må gjøre det ene eller det andre.
Når det gjelder teknologier i rask utvikling, er det en utfordring med begrenset mengde forskningsbasert kunnskap om hvordan teknologiene vil virke i samfunnet.
Hvilken effekt har for eksempel sosiale medier på ungdom? Hvordan vil kunstig intelligens endre offentligheten?
– Særlig digital teknologi kommer på veldig kort tid. Skal vi vente flere år på at det blir gjort omfattende studier, og at forskningsartikler er publisert?
Det er Tennøe som spør. Hans svar er at rådets arbeid må hvile på forskning, men samtidig må de bruke den beste tilgjengelige kunnskapen. Da samler de den gruppen mennesker som rådet tenker, at til sammen har mest kunnskap, om et tema. Så gjør de helhetlige vurderinger med både muligheter og risiko.
Tennøe kommer tilbake til dette at våre folkevalgte har mulighet til å bestemme innenfor gitte rammer. En viktig del av jobben hans er å peke på handlingsalternativer. Dette kan faktisk politikerne gjøre. Og dette er det Teknologirådet kan si, om det de vet, om virkningene.
– Vi er sjelden skråsikre på at politikerne bør gjøre det ene eller det andre. Vår oppgave er å bidra til den demokratiske agendaen og vise at vi faktisk kan ta noen valg, når det gjelder teknologi. Det er ikke bare noe som kommer fra andre steder, og som vi må forholde oss passivt til.
«Rådet har valt å leggje vekt på to megatrendar som er nært knytte til teknologiutviklinga og vil gje kraftige og transformative endringar i det norske samfunnet i perioden: Framveksten av generativ kunstig intelligens, og akselererande klimaendring.»
Dette skriver Tennøe på nettsiden deres under «Årsrapporten til Teknologirådet for 2024». Høydepunktet i Teknologirådets arbeid i fjor, som leder i EPTA-nettverket, var en konferanse der representanter fra 27 parlamenter diskuterte kunstig intelligens og demokrati.
– Alle smaker, alle valører av en teknologi ligger i kunstig intelligens. For oss er den en gave. For det er så interessant. Det finnes et enormt sug, et behov, for å forstå hva vi kan gjøre. Så får vi håpe det blir en god gave, ikke en Pandoras eske for mennesket, sier han.
– Utviklingen berører oss alle. I privatlivet, på jobb og skole. Det vil også prege samfunnssikkerhet og demokrati. Kanskje vi blir gode til å løse sånt som utfordringer innen helse. Men vi utelukker ikke at kunstig intelligens kan føre oss inn i en eksistensiell krise. Med autonome systemer, som forfølger egeninteresser. Som er veldig kraftige. Uutgrunnelige. Og kan bli brukt som våpen.
Han understreker at Teknologirådet har respekt for og lytter til den fagkunnskapen som Tekna representerer.
– Sammenlignet med energi og klima, er det forholdsvis få aktører i Norge innen digitaliseringspolitikk. På den måten har Teknas fagpersoner gode muligheter til å bidra og bli viktige, sier Tennøe.
– De som engasjerer seg der, vil bli hørt. Regjeringen har store ambisjoner på dette området.
– Vi får håpe kunstig intelligens blir en god gave, ikke en Pandoras eske for mennesket.
Generelt er det i Norge behov for at unge velger teknologifag. Det er tydelig uttrykt både fra politisk hold, myndigheter og næringsliv.
Når det gjelder forskning, viser Tennøe til «Draghi-rapporten: The future of European competitiveness», som ble lagt fram i fjor høst. Den peker på nødvendigheten av et krafttak for forskning i Europa. Samtidig har vi en situasjon der vi må bruke mye mer på forsvar. Og de eldre vil utgjøre en større andel av befolkningen. Det blir press på budsjettene fremover.
– Om det er lurt for Norge å satse på forskning og utdanning? Ja!
– Vi ser at administrasjonen til Trump er direkte fiendtlig til forsknings- og universitetssektoren. Store kutt rammer for eksempel medisinsk forskning, påpeker Tennøe.
Den dagen i april da Støre og Stoltenberg besøkte Trump, åpnet den politiske nettavisen Altinget en ny nisje; Digital. Det ble markert med fest. Og i panelsamtalen deltok Tore Tennøe. Da redaktøren bad de som nå stoler på USA, om å rekke opp hånda, lot han den hvile.
– USA er selvfølgelig en nær alliert, slik de har vært i over 80 år. Men Trumps administrasjon har skapt en usikkerhet om både sikkerhetsgarantien og det felles verdigrunnlaget vi har som liberale demokratier.
Tennøe fortsetter:
– På sin første dag som president trakk Trump tilbake Bidens presidentordre for trygg, sikker og pålitelig kunstig intelligens. Det er som om de bare vil trykke på gassen, for å kunne dominere i konkurransen med Kina.
Han konkluderer med at vi akkurat nå ikke kan stole på USA i så stor grad som før.
Digitaliseringen er dominert av enkelte amerikanske selskaper, unntaksvis kinesiske. Det er tendens til monopol.
– Vår avhengighet av de store tek-selskapene har blitt til sårbarhet. For vi er usikre på om vi kan stole på de garantiene, som var der tidligere.
Tennøe mener dette har kommet mest tydelig til uttrykk når det gjelder Elon Musks Starlink, som nærmest har skaffet seg monopol på satellittbasert bredbånd. I februar ble det rapportert om at amerikanske forhandlere brukte tilgangen til Starlink som pressmiddel mot Ukraina, som er helt avhengig av Starlink i forsvaret av landet.
– Dette viser behovet for økt digital suverenitet, og i Europa går nå diskusjonen høyt om hvordan vi kan redusere sårbarheten, sier Tennøe.
Når han gir råd til Stortinget om teknologi, har samfunnssikkerhet og sikkerhetspolitikk blitt viktigere elementer.
– Digitale tjenester som skylagring, analysetjenester, programvare og kunstig intelligens har blitt kritisk infrastruktur på linje med veg og vannforsyning, men kontrollert av noen få amerikanske selskaper.
– Spørsmålet nå er: Kan vi vikle oss ut av denne avhengigheten? Hvordan skal vi gjøre det?
Det varierer mellom ulike områder hvor raskt Europa kan klare å bygge digital suverenitet. Hvis vi for eksempel ser på antallet satellitter i lav jordbane som er europeiske, sammenlignet med hvor mange selskapene til Musk har sendt opp alene, så blir det klart at Europa trenger tid.
– Vår avhengighet av de store tek-selskapene har blitt til sårbarhet.
Og hvor mye synes vi det er tilstrekkelig at vi har av europeisk eller norsk kontrollert datasenterkapasitet? Det må vi finne ut av.
– Uansett er det ikke en frakobling som kommer, men en de-risking, eller risikoreduksjon, understreker Tennøe, som mener det er interessant hvordan Ukraina har bygget seg opp til å bli verdensledende på produksjon av avanserte droner, mens de er i krig.
Når det gjelder digital infrastruktur i Norge, mener Tennøe det er åpenbart at medlemmene i Tekna sitter på mye god kunnskap.
– Deres fagpersoner jobber i alle de viktige samfunnskritiske funksjonene.
For kunstig intelligens er det kritisk med tilgang på nok regnekraft, norske språkmodeller og kvalitetsdata fra norske kilder, slik som Nasjonalbibliotekets digitalising av medier, bøker, radio og tv.
Tennøe forteller også at offentlig sektor har en tendens til å velge store totalleverandører som Microsoft, Amazon og Google. De største selskapene er proffe, har store ressurser og arbeider mye med sikkerhet. Anbud i offentlig sektor er iblant sånn utformet at det i praksis bare er de store som kan svare.
– Hvis vi legger alle eggene i en kurv, blir vi sårbare.
– Hvordan kan vi sørge for at det blir større konkurranse i dette markedet, samtidig som vi ikke går på akkord med tryggheten? Og hva hvis de store, som vi har gjort oss avhengige av, blir utsatt for politiske endringer som berører vår sikkerhet? Hvis vi legger alle eggene i en kurv, blir vi sårbare, forklarer Tennøe.
Akkurat nå er det for eksempel usikkert om vilkårene for personvernavtalen mellom EU og USA er oppfylt, noe som skaper uro omkring amerikanske skytjenester. Trump har fjernet de demokratiske representantene i tilsynsrådet PCLOB og ikke oppnevnt nye. Trump-administrasjonen har også erklært at den vil granske EUs nye lover om internett-tjenester og kunstig intelligens, og om disse skal respekteres av amerikanske selskaper.
– Cybersikkerhet blir viktig fremover. Det bildet er i rask utvikling, sier Tennøe og peker på et paradoks:
– Internett ble laget for å være motstandsdyktig, grunnprinsippet er at nettverket skal være vanskelig å slå ut. Men alt som kobles til nettet er utsatt for hacking, og nå kobler vi alt til nettet, også fysisk infrastruktur. At noe er «smart», vil dermed si at det er sårbart.
– Hacking er på mange måter et perfekt våpen – det er billig, effektivt og vanskelig å oppdage. Angriperne har mange fordeler. De trenger bare lykkes med ett av tusen forsøk. Samtidig er det lett å være anonym, og dermed er risikoen liten for å bli tatt, enten det gjelder spionasje, sabotasje eller utpressing.
– Hacking er på mange måter et perfekt våpen – det er billig, effektivt og vanskelig å oppdage.
Kryptoteknologi skal være sikkert. Men Tennøe forteller at nordkoreanske hackere blant annet har stjålet flere milliarder kroner fra en kryptobørs i USA. Og pengene skal selvsagt brukes til å kjøpe våpen.
– Kunstig intelligens byr på helt spesielle sikkerhetsutfordringer, som er veldig uoversiktlige, både fordi de modellene kan brukes som kraftige verktøy for hackere og terrorister, og fordi vi ikke kan vite sikkert om de optimaliserer i tråd med våre intensjoner, sier Tennøe.
X har blitt et deprimerende sted å være, opplever han. Det er både et resultat av hvordan de styrer algoritmene, og at de ikke vil ta ansvar for å moderere. Forfatteren Cory Doctorow har kalt dette for «enshittification», det vil si at kvaliteten til digitale tjenester og plattformer blir mye dårligere over tid. På Google og Facebook handler det blant annet om trakassering, kommersialisering, målretting og annonsering.
– Kan dette også skje med kunstig intelligens?
Tennøe spør og svarer selv:
– Absolutt.
Han forteller at det nylig har vært en diskusjon om den nye modellen OpenAI 4o, som ble oppdatert i slutten av april. Den viste seg å være veldig smiskete, en spyttslikker, som svarte «ja» og «fantastisk» og klappet i hendene til alt du sa og gjorde, selv om det kunne være skadelig. Ifølge Tennøe ble det et slags ekkokammer. OpenAI trakk etter hvert tilbake denne versjonen.
Det andre Tennøe peker på er pålitelighet. Samtidig som nye KI-modeller er kraftigere og kan løse mer avanserte oppgaver, har det vist seg at de fortsatt hallusinerer eller fabulerer. Informasjon kan høres riktig ut, hvis du sjekker er den imidlertid feil. Smiskeren vil gjerne svare hver gang, så det sniker seg fort inn fiktive fakta.
Det har blitt rimeligere å lage realistisk informasjon, som er feil, ved hjelp av kunstig intelligens. Vi ser ikke lenger på et bilde at det er KI-generert. Svindelen som vi får tilsendt, er bedre laget og dermed vanskeligere å oppdage. Det er en utfordring.
– Samtidig opplevde jeg nylig i Frankrike å få kjempenyttig hjelp med språket av kunstig intelligens, forteller Tennøe.
Han tok bilde av et skilt, eller en person som deltok i en debatt. Så spurte han: «Hvem er dette? Kan du gi meg litt informasjon om ham? Kan du gi meg en relevant lenke?» KI oversatte også menyer og sammendrag av rapporter.
– Det var opplysende. Så kunstig intelligens har også et stort potensial. Teknologien kan raskt og enkelt produsere tekst, bilder og film som ser realistisk og troverdig ut. Men – NB - informasjonen er ikke sikker. Og det må vi faktisk gripe tak i: Hva kan vi gjøre? Handler det om å merke? Må folk bli mer kildekritiske? Trenger vi å øke den allmenne lesekyndigheten? Kan vi alle bli mer analytiske når vi leser? Og klarer vi som samfunn å forholde oss til så mye nyttig, men usikker informasjon?
Historiker Tennøe spør. Fremtiden vil vise.
Om Teknologirådet
Teknologirådet ble opprettet i 1999 og har 15 medlemmer, som oppnevnes av regjeringen for inntil fire år av gangen. Rådet skal «settes sammen av personer med bred innsikt i aktuelle teknologier, nyskapingsvirksomhet og samfunnsspørsmål». Leder er Sverre Gotaas.
Sekretariatet har ni ansatte som leder og gjennomfører prosjektene som Teknologirådet vedtar. Direktør er Tore Tennøe.
Stortingets Teknogruppe er en tverrpolitisk møteplass for stortingsrepresentanter som er interesserte i teknologi. Teknologirådet er fast sekretariat.
Kilde: www.teknologiradet.no
