Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold

Miljøduell: Leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet. Foto: Naturvernforbundet

Gruveduell med Naturvernforbundet

Tekna-medlem og administrerende direktør Øystein Rushfeldt i Nussir ASA har skapt store miljøbølger med gruveprosjektet Nussir i Finnmark. Tekna Magasinet har invitert til duell mellom Rushfeldt og Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg.

Det går en enorm miljøkløft mellom Rushfeldt og Naturvernforbundet. Derfor utfordret Tekna Magasinet gruvesjefen til å stille to spørsmål til Naturvernforbundet. Konklusjonen blir at Naturvernforbundet mener Rushfeldt skader miljøet, mens Rushfeldt mener Naturvernforbundet er populistiske:

Spørsmål fra gruveselskapet:

Det viktigste spørsmålet er hvordan Naturvernforbundet ser for seg å løse forsyningen av kobber til et samfunn der klimakrisen er løst, noe som vil kreve mer enn det dobbelte av dagens produksjon av kobber?

Gruveduell: Administrerende direktør Øystein Rushfeldt i Nussir ASA. Foto: Privat

Svar fra Naturvernforbundet:

 

–  Naturvernforbundet er ikke mot gruver, men mot gruver med dårlig miljøstandard og andre negative virkninger. Når Regjeringen tillater dumping av gruveavfall i Repparfjorden, plasserer de Norge på den internasjonale verstinglista når det gjelder miljø.

–  I tillegg er det all mulig grunn til å kritisere Regjeringen for ikke å være villig til å innføre et system med avgifter og støtteordninger som kan bidra til alternativ bruk av restmasser fra gruver. Naturvernforbundet har i flere år sendt innspill til statsbudsjettet om avgifter på deponi av gruvemasser og på uttak av «jomfruelige» masser til bruk i bygg og anlegg, for å bidra til at det blir mer interessant med alternativ bruk. Sintef har forsket en del på alternativ bruk, blant annet til produksjon av bygningsmaterialer, som for eksempel flis og murstein, men det har vært veldig vanskelig å finansiere videre forskning, da bergindustrien har hatt ganske begrenset interesse. Storbritannia har en avgift på kr 30/tonn «jomfruelig» masse fra steinbrudd og grustak, mens Polen har avgift både på slikt uttak, og på deponi av restmasser fra gruver, og dette skal ha ført til stor nedgang i deponering.

–  India har «gruver uten avfall» som nasjonal målsetting i mineralstrategien. Det man tar ut, skal man i størst mulig grad bruke. Det gruveselskapet som legger fram planer om minst deponering, får konsesjon. EU har jobbet med et prosjekt som omfatter «gruver uten avfall» og «usynlige gruver», med tilbakefylling, alternativ bruk og underjordsdrift.

–  Hva gjør Norge? Nussir har fått utarbeidet mange tiltak for alternativ bruk av restmassene, men så lenge de ikke blir pålagt alternativ bruk, så blir det ikke noe av det. Bruk av «tilbakefyllingsbryting» vil tillate tilbakefylling av restmasse under drift, og vil gi plass til minst halvparten av restmassene. Dette blir dessverre bare avvist.

Replikk fra gruveselskapet:

–  Nussir er klart positiv til incentiver for alternativ bruk av restmasser. Avgifter vil bare bidra til å flytte ut aktivitet til land med svakere kontroll. Vi har brukt mye ressurser på å finne alternativ anvendelse og jobber med et prosjekt nå sammen med Sintef og Ølen Betong. Tilbakefylling er dessverre ikke et praktisk alternativ da vi de første 20-30 årene skal drive gruvedrift oppover, noe som gjør tilbakefylling tilnærmet umulig.

Spørsmål fra gruveselskapet:

Er det en fare for at en populistisk tilnærming til nye gruver kan bidra til å sabotere en løsning på klimakrisen?

Svar fra Naturvernforbundet:

–  Det andre spørsmålet er litt merkelig! Det er ikke en populistisk holdning som kommer til være til hinder for å få nok ressurser til en grønn omstilling.Det er gruveselskapene selv, og i vårt tilfelle Regjeringen, som ikke stiller gode nok miljøkrav, som kan bli til hinder for dette.

–  Årsaken er vel at miljømessig bedre drift som regel koster mer enn miljømessig dårlig drift, og dermed gir mindre overskudd. Det er veldig rimelig å dumpe gruveavfall i fjordene. Dersom det ikke er økonomisk grunnlag for å drive ei gruve miljømessig bra, så får man heller vente til prisen stiger tilstrekkelig. Også våre etterkommere trenger ressurser fra berget.

–  Å drive norske gruver billig, med dårlig miljøstandard, er med på å presse land med spesielt dårlige forhold i gruvene til enda dårligere miljøstandarder. Det er usolidarisk.

Replikk fra gruveselskapet:

–  Dersom Nussir kan drive med lavere utslipp og mindre fotavtrykk enn de aller fleste andre kobbergruver i verden, så er det populisme å være mot, bare fordi man ikke liker den ene formen for deponi uavhengig av om den er bedre for miljøet. Naturvernforbundet bør heie på de flinkeste uavhengig av deponitypen.