– Forvent verre hetebølger de neste somrene

I sommer var det til tider veldig varmt i Norge, og enda varmere i deler av Europa. Dette er ikke bare ubehagelig, det får store konsekvenser for livene våre fremover.

Opptil 33 dager økning i biologisk alder.

En ny nordisk studie viste nemlig at sommerens hetebølge i Norge, Sverige og Finland ble gjort ti ganger mer sannsynlig på grunn av de menneskeskapte klimaendringene. og to grader varmere.

Vi eldres betydelig raskere i hetebølger også, opptil 33 dager økning i biologisk alder over en periode på to år viser denne ferske rapporten.

Kina står for 32 prosent av CO2-utslippene, USA 12 prosent, mens Norge står for 0,11 prosent.

– En god del av forklaringen er at det bor langt flere mennesker i både Kina og USA, så det er ikke er en fair sammenligning, vi må se på utslipp per sjel. Dessuten regner vi ikke med gassen og oljen som vi eksporterer og blir rike av fordi utslippet blir tillagt dem som forbrenner de fossile energikildene og ikke dem som fremskaffer dem, sier Klimaforsker Rasmus Benestad.

Temperaturen øker raskt, og klimamålene som er satt kan være i stor fare, det kommer vi tilbake til litt senere.

Rapporten som nylig ble laget viste flere alvorlige konsekvenser i sommer:

• Helsevesenet i Norge, Sverige og Finland ble sterkt belastet, med flere dødsfall relatert til varme og drukning.
• Mange bygninger, inkludert helseinstitusjoner og barnehager, manglet tilstrekkelig kjøling, noe som førte til overoppheting.
• Reinsdyr ble observert i byer, trolig på flukt fra varmen og på jakt etter vann. I Norge ble bilister også advart om å møte dem i tunneler.
• Den høye temperaturen tørket ut jord og vegetasjon, noe som skapte gunstige forhold for skogbrann.

– Vi er veldig heldige som har fjell

Rasmus Benestad er ikke overrasket over resultatene. Han tror du må gjøre deg klar for flere endringer de neste årene.

– Dette regnet vi ut at kom til å skje for 25 år siden. Da kom vi frem til at vi må forvente flere og sterkere hetebølger. Så dette er heller ikke noe som vil gi seg, tvert imot. Hetebølgene kommer til å bli mer intense og langvarige, selv om det vil svinge litt fra år til år.

– Vi har ennå ikke fått det verste. Litt over 30 grader er ubehagelig, men andre land har jo allerede over 40 grader enkelte steder om sommeren.

– Det er i tillegg en tydelig tendens at det også vil komme mer nedbør over tid. Det kan bli mer intense regnskyll på begrensede områder. 

– Er det noe i rapporten som overrasket deg?

– Ja den viste flere konkrete eksempler på for eksempel reinsdyr som har gjemt seg inn i tunneller og algeoppblomstring i havet. Det gir mer kjøttetende bakterier. Flått og veps blir påvirket. Alt dette vil ha en  dominoeffekt på økosystemet, naturen og samfunnet. Hvordan dette blir, vet vi ikke ennå.

– Vi er veldig heldige som har fjell.

I tillegg har det blitt mer skogbrannfare og press på helsevesenet.

– En ting med skogbrannfare er at det ødelegger natur og infrastruktur, men forurensingen knyttet til skogbrann kan også være skadelig.

Han tror det kan bli endringer på løsningen i norske hus fremover.

– Selv om husene ikke er bygget for et varmere klima vi kan skissere fremover, så er det mange som har kjellere, som har en tendens til å holde seg kjølig når det er varmt. Men det kan bli mer varmepumper i norske hus fremover.

– For meg har kombinasjonen av solceller og varmepumpe vært genialt. Hvis flere har denne løsningen blir det heller ikke så mye press på strømnettet, sier han.

– Vi er veldig heldige som har fjell, så vi kan trekke litt opp i høyden hvor det er kjøligere når det er nødvendig. 

SKOGBRANN: Sjansen for skogbranner øker i Norge.

– Mer areal på kloden på over 40 grader 

Selv om sommerne vil variere i årene fremover, kan man se at hetebølgene vil bli sterkere og sterkere på sikt.

– Det støttes også opp under en artikkel vi lagde i fjor, som viser at areal med over 40 grader på jorda vokser mer og mer.

– Også i havet blir hetebølger mer markante, og fordi havet dekker 70 prosent av jordens overflate får dette stor betydning.

På land oppstår hetebølger når bakken tørker ut. Normalt går mye av solenergien til å fordampe vann, noe som holder temperaturen nede. Når denne effekten forsvinner, kan stabile høytrykk legge seg over et område og bli liggende i ukevis. Resultatet er langvarig hete.

– Bak dette ligger atmosfærens storsirkulasjon, særlig det som kalles Hadley-cellen. Ved ekvator stiger fuktig luft, kjøles ned og gir kraftig nedbør. Når luften mister fuktigheten, synker den ned igjen lenger nord og sør som tørr luft. Dette skaper de subtropiske høytrykkssonene som preger områder som Middelhavet, Nord-Afrika og Australia.

Disse høytrykkene gjør klimaet varmt og tørt, og derfor rammes Sør-Europa og deler av USA av hetebølger nesten hver sommer. I Nord-Europa er det mer tilfeldig: Her avgjøres hetebølger av hvordan jetstrømmen beveger seg, og av møtet mellom arktisk og temperert luft.

HETEBØLGER: Du må forberede deg på stadig sterkere hetebølger fremover de neste årene.

– Kan få konsekvenser for valget

Nå rett før valget er han redd norske folk føler andre ting er viktigere, og at geopolitiske konflikter og privatøkonomi kan ta mye plass.

– Men det burde ikke det, det henger jo sammen. Kaffe, oliven og andre matvarer vi importerer blir dyrere og dyrere desto dårligere avlingene er på disse stedene der det dyrkes.

– Det kan bli flere klimaflyktninger også.

Et eksempel på det er at hetebølger gir tidlig druehøst i Frankrike, en direkte konsekvens av varmen. Faktisk tre uker tidligere enn på 1980-tallet.

– Det kan også bli flere klimaflyktninger også, da leveforholdene er bedre her.

– På forelesing på FHI sa helseministeren til Mosambik at Norge må forvente mye press fra folk i Mosambik som vil bo i Norge om det ikke kuttes klimagassutslipp. De vil jo egentlig ikke flytte, men det kan bli mye desperasjon.

Klimamålene - har vi mulighet?

Verdens klimamål er å begrense den globale temperaturøkningen til maks 2°C, helst 1,5°C, redusere utslipp betydelig innen 2030, og oppnå netto nullutslipp innen 2050, mens enkelte land har delmål rundt 2035.

– Vi når ikke disse klimamålene slik ståa er i dag. Det viktigste er av vi stabiliserer konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren. Da får vi et stabilt klima som vi kan jobbe ut fra. Da kan vi bygge og tilpasse oss til det nye klimaet, sier han.

Det er som nevnt  Kina og USA som står for det meste av utslippene. Benestad mener vi burde hjelpe disse landene med teknologi og kunnskap.

– De gir egentlig litt blaffen i klimamålene.

– Ja, Norge må satse på fornybar energi og deretter delen på kunnskapen og ha god kommunikasjon med de landene som slipper ut mest CO2 i atmosfæren.

– Tror du folk føler seg litt apatiske med tanke på at andre land står for mesteparten av utslippene?

– Ja jeg tror det, samtidig så ser vi jo en endring i Kina, med mer satsing på fornybar energi og elektriske biler. De får jo også føle på konsekvensene av oppvarmingen, så de skjønner også at noe må gjøres, sier han.

Han tror fokuset har vært feil de siste årene. Og mener Fossilindustrien, våpenindustrien og "Big tech" gjør det vanskelig å styre maskineriet riktig vei for bedre klima.

– Det har vært pekt på enkeltindivider, at man ikke skal kjøre så mye bil og sånt. Det er viktig det og, men det viktigste, og det som virkelig har noe å si er hvor mye olje, kull og gass vi tar ut fra bakken.

– Jeg tror det som styrer mest er etterspørsel, tilbud og OPEC. Og de gir egentlig litt blaffen i klimamålene.

Han forteller at det som skjer i Gaza og Ukraina for tiden heller ikke hjelper særlig på problemet.

– Våpenindustrien og krigføringer har jo også en viss effekt på utslippene.

– Skal vi få ned temperaturene så må vi sette lokk på disse uttakene. Så lenge vi ikke faktisk tar steget over til grønn energi, så blir det vanskelig. Hvis det er mange lobbyister som motarbeider og saboterer på klimatoppmøtene, så tar dette lang tid, sier klimaforskeren.