Fra fastfood til IT – nettverket som gir innvandrerkvinner en ny sjanse

I Groruddalen sitter det mange innvandrerkvinner med mastergrader i IT, men uten relevant jobb. Flere har flyttet til Norge på grunn av ektefelles arbeid, og har opplevd lange perioder utenfor arbeidslivet. Språk-krav, manglende norsk arbeidserfaring og lite kjennskap til norske søknadsprosesser gjør veien til jobb krevende.

– Jeg skrev over hundre søknader uten å få svar, forteller Rashmi Sinha, som har syv års IT-erfaring som fullstack-utvikler fra hjemlandet. Hun endte i fastfood-bransjen før hun fikk hjelp gjennom NAV og prosjektet Jobbsjansen Grorud.

Vi møter henne og 12 andre innvandrerkvinner som er på møte i IT-nettverket Digi-Sis Groruddalen som er sprunget ut av Jobbsjansen-prosjektet.

Ekstra tungt under korona

Rashmi forteller at hun kom til Norge rett før koronapandemien. Hun endte opp med å gå hjemme og føle seg mer og mer isolert og nedfor.

Når stråler hun over at hun er i arbeidstrening hos selskapet Bitfocus. Det er prosjektansvarlig for Digi-Sis Groruddalen i NAV, Sylvia Dilhani Arnesen som har hjulpet henne i gang.

– Jeg synes det var ille at en kvinne med så god utdanning og jobberfaring skulle ta til takke med å jobbe med fastfood og ikke få bruke kompetansen sin, sier hun.

Rashmi har gått på norsk-kurs og fått kurs i å skrive CV og søknader. Etter flere IT-kurs gjennom kurstilbyder Glasspaper er hun sertifisert innen en rekke datateknologier. Det ga henne selvtillit til å spørre om arbeidstrening i Bitfocus der hun nå har jobbet et par uker.

De har alle godkjente masterutdanninger. Rashmi Sinha, til høyre, er kjempeglad for at hun nå er i arbeidstrening i et IT-firma, mens Rita Kharode (t.v.) og Goutami Labala håper innsatsen med CV-kursing, faglige sertifiseringer og språktrening gjennom NAV snart skal belønnes med jobbmuligheter.

Språkutfordringer under jobbsøkerprosess

Å skrive CV og søknad på norsk kan være krevende – særlig når fagterminologien sitter best på engelsk. For mange innvandrere er det en ekstra utfordring å skulle forklare sin kompetanse og erfaring på et språk de fortsatt lærer.

– Det er ganske annerledes fra hvordan vi skriver CV og søknader i mitt hjemland. Jeg opplever at det er mange ting som fungerer forskjellig her. Når du skriver en CV på norsk, forventes det ofte at du også kan gjennomføre intervjuet på norsk. Det er veldig utfordrende, sier Rashmi.

Hun har gått på kurs for å få hjelp til nettopp dette – å forstå hvordan man presenterer seg selv i det norske arbeidsmarkedet. Det opplever hun som en viktig støtte i prosessen med å kvalifisere seg for relevante jobber.

Utfordring å bli sett

– En av de største utfordringene for innvandrerkvinner med IT-utdanning, er å bli sett. De er ofte smarte med mye kompetanse fra hjemlandet, men mangler nettverket som kan åpne dørene, sier Sylvia Dilhani Arnesen. Hun forteller om hvordan IT-nettverket kom i gang.

– Høsten 2024 registrerte vi at det var et økt antall deltakere med høyere IT-bakgrunn i Jobbsjansen Grorud. Som et ledd i prosessen med å utvikle og sette i verk nye integreringstiltak, startet vi derfor i januar 2025 opp IT- nettverket Digi-Sis Groruddalen for innvandrerkvinner med IT-kompetanse i Oslo og omegn. Etter en sped start teller nå nettverket 60 deltakere med godkjent høyere IT- utdanning. Det er også med noen medlemmer fra andre steder i Akershus og Oslo.

Arnesen forklarer at noe av hensikten med nettverket er å skape et felles samlingspunkt for innvandrerkvinner med IT-bakgrunn, der medlemmer kan dele erfaringer og tips, og knytte kontakter.

– I tillegg til å motivere kvinnene i krevende jobbsøkerprosesser og veilede dem til å delta på kompetansehevende kurs og sertifiseringer, ønsker vi i Jobbsjansen Grorud også å stille opp som et bindeledd mellom deltakerne og ulike IT-aktører, sier Arnesen.  

Hun opplyser at de siden starten har hatt seks samlinger med besøk av blant annet Nav IT, Inno-Sci og Oda-nettverket.

Prosjektansvarlig Sylvia Dilhani Arnesen i NAV oppfordrer arbeidsgivere til å se potensialet i innvandrerkvinner med IT-utdanning, og åpne dørene for praksisplasser for dem.

Språket er viktig – men praksis er nøkkelen

– Mange arbeidsgivere stiller krav om gode norskkunnskaper, men den mest effektive måten å lære språket på – i tillegg til kurs – er å delta aktivt i arbeidslivet, understreker Arnesen.

Innen IT-faget er engelsk ofte et godt fungerende arbeidsspråk, ettersom bransjen i stor grad er internasjonal. Det bekrefter en av nettverksdeltakerne Manojna Maddali. Hun er i jobb, men er med i Digi-Sis-nettverket, for fellesskapets skyld, men også for å dele egne erfaringer og motivere de andre.

Etter tre år i Norge fikk hun sin første jobb gjennom NAV, i et telekomselskap. Deretter søkte hun stillinger via Finn.no og LinkedIn, og endte opp med en konsulentrolle i et stort internasjonalt IT-selskap, hvor hun nå har jobbet i seks år.

– Vi bruker engelsk som arbeidsspråk, men det er likevel viktig å lære norsk, sier hun.

Nysgjerrige på kulturen

Manojna opplever arbeidsplassen sin med både norske og indiske kollegaer, som inkluderende og åpen for mangfold.

– Ja, det er mange kulturelle forskjeller – både i måten vi tenker på og i hvordan arbeidsmiljøet fungerer. I India er vi for eksempel vant til lengre arbeidsdager, enn i Norge.

– Selv om vi bruker engelsk på jobben, er det veldig viktig å lære norsk, sier Manonjna Maddali (nr 2 fra venstre) til Rita Kharode (t.v.), Rashmi Sinha og Goutami Labala. Selv tok det tre år før hun fikk jobben i et stort internasjonalt IT-selskap, der hun har vært i seks år.

Hun forteller at de norske medarbeiderne viser stor interesse for hennes kultur.

– Indere er fulle av farger og festivaler, og kollegaene mine er alltid nysgjerrige på hva vi feirer og hva vi spiser. Selv under generelle møter, når jeg har en feiring hjemme, holder jeg gjerne en liten presentasjon om det. Jeg deler noen glimt fra den aktuelle måneden eller uka, før vi går videre med resten av agendaen. Det blir en fin blanding av moro og arbeid.

– Jeg kan også klare det

Manonjas historie er inspirerende for de andre deltakerne i Digi-Sis-nettverket.

Ifølge Rashmi, som nå er i jobbtreningen, gir det håp og motivasjon.

– Når du ser andre kvinner med samme bakgrunn og utdanning lykkes – at de har tatt kurs, fått praksis og deretter jobb. Da viser det at det faktisk er mulig.

Hun forteller at nettverket har vært en viktig kilde til inspirasjon.

– Noen kvinner har vært uten jobb i seks eller sju år, og har prøvd igjen og igjen. Når du ser at de ikke gir opp, tenker du: "Hvorfor skulle ikke jeg også prøve?" Vi kan lett havne i en situasjon der vi bare sitter hjemme og ser at andre får jobb. Men når du møter mennesker i samme situasjon som deg, skjer det noe. Med hjertet tenker du: Det er greit. Jeg kan også klare det.

Nå er hun selv i en situasjon der andre ser opp til henne.

– Jeg føler at jeg har kommet langt på kort tid, og det er fordi jeg har jobbet hardt.

Jobber i barnehage – ønsker IT-jobb

En av de andre, Rita Kharode, er ennå ikke i en relevant jobb i forhold til utdanning og erfaring. Hun kom til Norge for tre år siden, etter at ektemannen fikk jobb her. Sammen med familien flyttet hun fra India, og i dag jobber hun i en barnehage – men drømmen og målet er fortsatt å få en jobb innen IT.

– Jeg har mange års erfaring fra India, både som lærer i informatikk og innen programvaretesting. Jeg har alltid hatt stor interesse for teknologi, og har en mastergrad i databehandling, forteller hun.

Overgangen til det norske arbeidsmarkedet har vært krevende.

– Det er vanskelig å få jobb her. Jeg måtte først lære norsk, og deretter lære hvordan man skriver CV og søknad på norsk. Hun håper å kunne få bruke sin kompetanse i en IT-jobb også her i Norge.

Goutami Labala som er  frivillig nettverkskoordinator i Digi-Sis-nettverket, er også på jobbjakt. Hun har en litt annen bakgrunn enn de andre med  master i jordbruksteknologi.

– Jordbruksteknologi er veldig forskjellig fra India til Norge. Min drøm er å kunne jobbe med kommunikasjon eller administrative kontorfunksjoner, sier hun.

Håpet er at kursene og rollen hun har tatt i nettverket som administrator og koordinator blant annet med å administrere nettverket i sosiale kanaler som LinkeDin kan hjelpe henne inn i jobb.

På høstens første møte i Digi-Sis-nettverket var Tekna invitert til å snakke om fagforeningers rolle i det norske samfunnet, her representert ved Jorun Følling, spesialrådgiver, Arbeidsliv.

Vil ha flere med på laget

Jobbsjansen-prosjektet, som er finansiert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), har som mål å bidra til økt sysselsetting blant hjemmeværende innvandrerkvinner.

Prosjektansvarlig Sylvia Dilhani Arnesen håper flere offentlige og private virksomheter vil engasjere seg.

– Jeg skulle ønske flere arbeidsgivere var åpne for samarbeid med prosjekter som fremmer mangfold og inkludering. Det finnes så mange dyktige kandidater der ute – de trenger bare en rettferdig sjanse til å vise hva de kan.

Arnesen mener arbeidsgivere kan bidra på flere måter: ved å tilby kurs og workshops, motivere ansatte til å være frivillige mentorer, gi intervjutrening og tilbakemelding på CV-er – og ikke minst ved å åpne dørene for praksisplasser og internships for voksne.

– Mange arbeidsgivere krever norsk arbeidserfaring, men da må de også være villige til å gi folk muligheten til å få den. Det handler om å se potensialet, ikke bare papirer.

Hun oppfordrer også virksomheter til å invitere deltakere inn på bedriftsbesøk – små tiltak som kan gi stor innsikt og bygge bro mellom kompetanse og muligheter.

Nettverket har startet høsten med besøk fra Tekna der temaet var fagforeningens rolle i det norske samfunnet. Senere på høsten kommer det noen fra Coop IT for å fortelle om hvordan de jobber, og det planlegges flere bedriftsbesøk til møtene utover høsten, opplyser Sylvia Dilhani Arnesen.