Historisk begivenhet i dag: – Vi føler på litt press

FramSat-1 heter satellitten som er utviklet av den tekniske studentforeningen Orbit NTNU, som planlegges å bli skutt opp i dag, hvis været tillater det. 

Satellitten på rundt 1,3 kg består av to hoveddeler.

Det er «Isar Aerospace» som skal skyte opp bæreraketten og du kan følge oppskytingen på denne streamen.

Dette blir første gang en satellitt skytes opp i bane fra norsk jord – og en av de første fra europeisk fastland i moderne tid.

GLEDER SEG: Herman Castberg og studentene fra Orbit gleder seg til oppskyting.

Satellitten på rundt 1,3 kg består av to hoveddeler: nyttelast og en satellittbuss. «Bussen» sørger for strømforsyning, databehandling og kommunikasjon, mens nyttelasten – i dette tilfellet en solsensor – utfører selve måleoppgaven.

– Rent teknisk så er det en ny type teknologi for mer effektivt å kunne vite hvor satellitten peker, forklarer Herman Castberg.

Han er materialteknologi-student og prosjektleder for FramSat-1 og har sammen med flere av studentene dratt til Andøya for å se på oppskytingen..

– Hovedmålet med denne satellitten er læring. Det er en plattform for oss studenter for å lære oss og få erfaring i romteknologi gjennom praktisk arbeid, sier prosjektlederen.

– Dette blir en historisk oppskyting, og vi føler litt press på oss. Men vi har testet alle disse komponentene på bakken så godt vi kan, så vi tror dette skal gå bra.

KLAR: Raketten er klar for den historiske oppskytingen.

– Det har vært en drøm

Castberg har selv en bakgrunn innen økonomi og administrasjon og forteller at Orbit består av rundt 120 studenter fra 40 ulike studieretninger.

– Det er en veldig tverrfaglig gruppe. De fleste studerer elektronisk systemdesign og kybernetikk, men organisasjonen inkluderer også studenter innen ledelse, psykologi, markedsføring og andre fagområder.

– Det har vært en drøm å kunne jobbe med romteknologi.

En av disse er Teodor Nørstebø-Vartdal, som er flyingeniørstudent på andre året. Han gleder seg veldig til å se satellitten forlate bakken.

– Det har vært en drøm å kunne jobbe med romteknologi. Da jeg begynte å være en rom-nerd på barneskolen, trodde jeg at jeg måtte flytte ut i Europa eller USA for å følge drømmen. Heldigvis har det endret seg, og det viser seg at det skjer mye i Norge for tiden, sier Nørstebø-Vartdal.

«SmallSat lab»: Orbit har tilgang på en god lab der de både bygger og tester forskjellige ting med satellitten.

FramSat-1: Satellitten er klar for å bli historisk.

I bane i fem år

Den helautomatiserte oppskytingen har vært utsatt flere ganger, men han føler seg trygg på at alt vil gå i orden denne gangen.

– Det ser ut til å være grønt lys både for raketten og for været nå. Raketten er mest sårbar under den laveste hastigheten og med mye vind, men litt vær vil den tåle, sier Nørstebø-Vartdal.

De forventer at satellitten vil kunne være i bane i opptil fem år.

Castberg forteller at satellitten skal opp til en LEO-bane (lav jordbane), i en såkalt SSO-bane (en Sun-Synchronous Orbit), altså en nærpolarbane som flyr over Nord- og Sydpolen. 

– Vi, som i Norge og Europa, begynner å bruke kystressursene til Norge på enda en ny måte med denne oppskytingen.

De forventer at satellitten vil kunne være i bane i opptil fem år, før den gradvis vil falle ned og brenne opp i atmosfæren. Den er nettopp laget av materialer som vi vet vil brenne opp lenge før den når bakken.

– Jeg må også nevne at dette ikke er noe vi har fått til alene. Vi har sponsorer som gjør dette mulig for oss. Spesielt NTNU, som har bidratt med «SmallSat lab», som er laben der vi både bygger og tester forskjellige ting med satellitten vår, som ristetester og annen ekspertise vi trenger. I tillegg til Kongsberg som har vært hovedsponsor.

Neste prosjekt: Gro en plante i rommet

Etter at denne satellitten er skutt opp, begynner de allerede å tenke på neste satellitt.

Vi skyter opp neste år.

Hovednyttelasten i den blir en plante de skal prøve å få til å gro inni satellitten. Du kan finne mer informasjon om dette prosjektet her.

– Dette blir den mest teknisk ambisiøse satellitten. Vi skyter opp neste år, og planen er å gro en plante inne i en forseglet aluminiumsboks mens den er i bane.

– Her vil et kamera som peker innover gjøre det mulig for oss å følge utviklingen og se hva slags effekter det vil ha på plantens utvikling, sier Castberg.