Flere tar doktorgrader: – Tror budsjett avgjør

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 1612 personer avla en doktorgrad i Norge i 2023. Det er 50 flere enn året før. Økningen skyldes betydelig flere nye doktorgrader innenfor fagretningene teknologi, matematikk og naturvitenskap.

SSB melder at matematikk og naturvitenskap har ligget på et relativt stabilt nivå de siste årene, med rundt 300 nye doktorgrader hvert år. Etter en nedgang i 2022, var antallet i 2023 tilbake på samme nivå som tidligere år. Øvrige fagområder hadde en svak nedgang i antall nye doktorgrader.

Antallet nye doktorgrader innenfor teknologi har økt jevnt over tid. Utviklingen fortsatte i 2023 med en vesentlig økning sett i forhold til året før (281 grader i 2022 og 335 grader i 2023) skriver SSB.

Medisin og helsefag var fortsatt det klart største fagområde for doktorgrader i 2023, med 29 prosent.

Nylig feiret NTNU i Trondheim 217 doktorander med diplomer, pomp og prakt.

Tror budsjett avgjør

Nylig feiret NTNU 217 av sine doktorgrader med utdeling av diplomer og stor festivitas i det gamle hovedbygget.

Flere av dem tror budsjett avgjør hvor mange doktorgrader som avlegges.

Kasper Aas Hunnestad er en av de som endelig kunne motta beviset for sin doktorgrad.

– Jeg føler meg glad for å ha diplomet som bevis på at jeg er ferdig. Nå fortsetter jeg i en postdok-stilling fordi jeg har lyst til å forske mer på materialteknologi. Jeg jobber med akustikk og ultralyd for å måle lagring av CO2, sier han.

– Når det gjelder hvor mange som tar doktorgrad, er vel det kanskje avhengig av budsjettene, legger han til.

Det samme tror også Monica Pazos Urrea, der hun står med sitt doktordiplom.

– Jeg har tatt kjemi med tanke på å kunne gjøre noe for å bedre miljøet. Nå blir det postdok-stilling på meg også, sier hun.

Tall fra SSB viser avlagte doktorgrader etter lærested mellom 2019 og 2023.

– Færre fra Iran 

Også Sigvart Evjen har tatt doktorgrad i kjemi. Han synes det ser ut som kjemi er en god fagretning å gå for å få ta en Phd. Det sammen mener Bahareh Khosravi.

– Å ta en phd består av både nedturer og oppturer. Jeg har tatt prosesskjemi, forteller hun.

– Å ta en phd består av både nedturer og oppturer. Jeg har tatt prosesskjemi.

Khosravi opplever at det er færre fra Iran som tar doktorgrad ved NTNU enn tidligere.

– Det kan skyldes flere restriksjoner som gir utfordringer for iranske studenter som ønsker å ta doktorgradsstudier ved NTNU, sier hun.

Sigvart Evjen synes også å merke en manglende interesse blant norske studenter for å ta en doktorgrad.

Fagretning kan ha betydning for hvor lett det er å få ta doktorgrad, tror Sigvart Evjen og Bahareh Khosravi.

 Kvinnerekord

Tallet på kvinner som tar doktorgrad i Norge har vært rundt 50 prosent i forhold til menn. I 2023 var mer enn halvparten, 54 prosent, av de nye doktorene kvinner. Dette er den høyeste kvinneandelen til nå, ifølge tall fra SSB.

Innenfor matematikk og naturvitenskap har menn vært i flertall.

SSB peker på at det i 2023 var en økende kvinneandel innen medisin og helsefag. Av de nye doktorene var så mye som 68 prosent kvinner.

Andelen kvinner har vært i mindretall i matematikk, naturvitenskap og teknologi. Fortsatt er det rundt 30 prosent kvinner innen teknologi.

Men innenfor matematikk og naturvitenskap har det vært ent betydelig økning av kvinner, ifølge SSB. I 2023 utgjorde andelen kvinner som tok doktorgrad nesten halvparten, innen matematikk og naturvitenskap (inkludert landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin) heter det fra SSB.