– Flere oppgaver enn fagfolk til å løse dem

Fulgte du med på pressekonferansene den første uka etter kvikkleireskredet i Gjerdrum kommune, la du helt sikkert merke til Toril Hofshagen fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Sammen med innsatsleder fra politiet orienterte sivilingeniøren, som ledet det geofaglige arbeidet på stedet, jevnlig om status i arbeidet i skredgropa.

–  Det har vært en krevende tid, og pressekonferansene med spørsmål fra media har vært noe av det enkleste å takle. Jeg har bare gått fra det operative arbeidet i kulturhuset ut sammen med politiet eller andre som skal ha sin pressebrief og kort fortalt om status i arbeidet, sier hun nøkternt.

Tenkte først på Nannestad

Da Hofshagen ble vekket midt på natten 30. desember med en telefon fra beredskapsvakta i NVE, var den første tanken som slo ned i henne at nå har det skjedd noe ved Leirbekken i Nannestad. Der hadde nemlig NVE en skredsituasjon og evakuering av ni boliger før jul, og det ble evakuert ytterligere seks boliger etter jul for å gjennomføre sikringstiltak.

–  Evaluering i ettertid vil gi nyttig læring om hvordan nødetater, kommune og NVE håndterte de første hektiske døgnene, sier Tekna-medlem Toril Hofshagen som ledet det geofaglige arbeidet etter kvikkleireskredet på Gjerdrum. (Foto: Kristian Løksa)

– Jeg var litt på alerten i tilfelle skredsituasjonen utviklet seg der gjennom jula, og spratt opp da telefonen ringte. Men så var det altså i nabokommunen Gjerdrum det hadde gått et stort kvikkleireskred.

Hofshagen forteller om hvordan de raskt satte i gang tiltak i henhold til beredskapsplanene til NVE.

–   Det skjer mange hendelser på naturfareområdet, og NVE er godt trent i å håndtere ulike hendelser.  Men et kvikkleireskred av denne dimensjonen er heldigvis ikke hverdagskost, og gir særskilte utfordringer.

Hofshagen forteller at de raskt hadde et geofaglig team på plass fra NVE og fra to av de firmaene de har rammeavtaler med til slike akuttsituasjoner, nemlig NGI og Multiconsult. I tillegg hadde de folk på hjemmekontor som bidro med nødvendig støtte, som kartgrunnlag, loggføring, rapportering med mere.

Kaotiske morgentimer

 – Vi bisto med råd ut fra det vi visste fra kartgrunnlagene våre og det vi kunne observere i de kaotiske morgentimene. Det var mørkt i starten og dårlig vær, så det var litt vanskelig å se hvor store områder som var berørt, men når fagpersonell fikk komme opp i helikopter og fikk oversikt over skredets utbredelse, så skjønte vi at dette var et ekstremt stort skred som hadde berørt hele tre kartlagte kvikkleiresoner.

Først da man kunne observere fra helikopter, så man hvor ekstremt stort skredet var.(Foto: Jaran Wasrud)

– Da anbefalte vi politiet å evakuere alle innbyggere innenfor de tre kvikkleiresonene, totalt 1200 personer.

Kriseledelsen og noen evakuerte var allerede samlet i kommunehuset, men da det også lå i en av de berørte kvikkleiresonene, og vi ikke visste om skredet ville kunne utvikle seg bakover i sonene, måtte vi anbefale å evakuere kommunehuset også.  Per dags dato har de fleste flyttet hjem, men det gjenstår ennå 200 personer som må vente til man har fått gjennomført permanent sikring av området.

Toril Hofshagen (56), som også er Tekna-medlem, er opptatt av god informasjon til beboerne. Hun forteller at NVE sammen med NGI og Multiconsult nå jobber med rapporter som skal gi alle i området en forklaring på hvilke grunnundersøkelser og vurderinger som er foretatt, og de skal skrives på en måte som ikke bare kan forstås av geoteknikere.

Løpende problemløsing

Når det skjer en slik katastrofe er det mange aktører som skal jobbe sammen. Toril Hofshagen roser det gode samarbeidet mellom nødetatene, kommunen og NVE.

–  Vi har drevet løpende problemløsning der behovene i starten endret seg fra time til time. Vi hadde et sterkt geoteknisk fagmiljø på stedet, som bidro med faglig rådgivning til alle som hadde behov, og det var mange.

–  Det var krevende, men meningsfylt arbeid, og evaluering i ettertid vil gi nyttig læring om hvordan nødetater, kommune og NVE håndterte de første hektiske døgnene, sier hun.

Det ble gjort poretrykksmålinger i det evakuerte området for å kunne vurdere spenninger og stabilitet i jorda.

Selv er hun utrolig stolt av de folkene hun hadde med seg, både akutt på skadestedet, men også de som jobbet fra hjemmekontor og på andre måter for å støtte opp om arbeidet i Gjerdrum.

–  Det var veldig effektiv jobbing, veldig stå-på-vilje og stor faglig soliditet. Jeg kunne ikke hatt med meg en bedre gjeng.

Få i gang strøm- og vannforsyning

NVE-regionsjefen forteller at det de første dagene og ukene ble brukt store ressurser på å få gjennomført nødvendige grunnundersøkelser i de evakuerte områdene, som grunnlag for å kunne friskmelde områder så fort som mulig. I tillegg var det behov for mange geofaglige råd knyttet til nødvendige aktiviteter innenfor den evakuerte sonen.

–  Veldig mye infrastruktur var berørt av skredet og ledninger revet tvers av. Det har handlet om å få lagt om vann og avløp, og få i gang strømforsyningen til berørte deler av kommunen. Det har vært nødvendig å kunne komme ut til trafostasjoner og pumpestasjoner med strømaggregater og få lagt om systemer midlertidig for å få resten av kommunen opp på et nødvendig infrastrukturnivå.

– Det var også mange spørsmål om å få ut nødvendige kritisk utstyr, evakuere husdyr og hente ut kjæledyr, og hvordan gjøre det på en tryggest mulig måte.

– Vi har også gitt geofaglig bistand til politiet i deres redningsaksjoner og deretter i deres søk etter savnede. I starten overvåket vi området fra helikopter, for varsling og rask evakuering av redningsmannskaper dersom skredet utviklet seg. Senere ble det bygd vei ut i skredområdet, og bistått med gravemaskin og mannskap når politiet gikk over til søk med maskinelt utstyr. Droneovervåking og radarmålinger har sammen med geoteknisk kompetanse vært avgjørende for å kunne ivareta sikkerheten for mannskapene ute i skredområdet.

–  Parallelt med dette, som er hasteoppgaver, har vi kommet godt i gang med å planlegge hva som må gjøres i skredområdet av permanente tiltak.

Elver må etableres på nytt

Hofshagen opplyser at det haster aller mest med å få kontroll på vannet som renner gjennom området.

– Nå er tidligere elver og bekker gjenfylt av skredmasser. Vi er nødt til å reetablere bekke- og elvetraseer gjennom det berørte området slik at vannet har en trygg passasje gjennom området og ikke drar med seg skredmassene enda lenger ned i vassdraget enn de ligger i dag. Vi er allerede i gang med anleggsarbeider for dette, sier hun.

– Et annet viktig arbeid fremover er å sikre bebyggelsen ved de bratte skredkantene både i nord og øst. Her må vi inn og gjøre flere grunnundersøkelser, som grunnlag for prosjektering av tiltakene. Dette vil ta noe lenger tid, for vi må komme inn med borerigger i ganske krevende områder, og det må gjøre på en måte som er forsvarlig for mannskapene. Det krever grundig planleggingsarbeid.

Ifølge Toril Hofshagen vil det å sikre bebyggelsen ved de bratte skredkantene, kreve grundig planleggingsarbeid, blant annet for at det skal være forsvarlig for mannskapene. (Foto: Jaran Wasrud)

Trenger å utdanne flere geoteknikere

Ifølge Hofshagen er det stort behov for dyktige geoteknikere og geotekniske tjenester fremover.

– Geoteknikere som jobber med skredfareutredninger bør ha solid faglig bakgrunn. Slik vi opplever situasjonen fra NVEs ståsted, er det flere oppgaver fremover enn det er fagfolk til å løse oppgavene.

– Regjeringen har nylig foreslått for Stortinget å øke bevilgningene til NVEs kartlegging av kvikkleireområder. Vi forholder oss til de bevilgninger vi har over statsbudsjettet fra år til år, og kartlegger de områder som er høyest prioritert ut fra blant annet risikovurderinger.

NVE har et overordnet ansvar for de statlige oppgavene knyttet til flom- og skredforebygging, mens det er de enkelte kommunene som har ansvaret for at sikkerhet mot flom og skred er ivaretatt i arealplaner og byggesaker. Samtidig har tiltakshavere et ansvar for sikker utbygging.

NVEs Kvikkleireveileder som ble revidert i 2019, beskriver hvordan skredfare i områder med kvikkleire skal utredes og tas hensyn til i arealplanlegging og byggesak.

– Kommuner og utbyggere har ofte ikke geoteknisk fagkompetanse selv, og både utbyggere og kommuner bruker geotekniske rådgivere til å gjøre nødvendige utredninger.

Kan ikke unngå å bo på kvikkleire

–  De områdene under marin grense hvor det kan være kvikkleire, er allerede kartlagt på et oversiktsnivå, forteller Hofshagen. Denne kartleggingen har pågått siden det store kvikkleireskredet i Rissa i 1978, og pågår fortsatt. Parallelt med det har det vært jobbet med nærmere utredninger av kvikkleireområder med potensiell høy risiko.

Ifølge Hofshagen er det ikke mulig å se for seg at vi skal unngå å bo på kvikkleire. Flere av de største byene våre ligger nemlig langs kysten der det er store mektigheter av marin leire – og også forekomster av kvikkleire.

 –  Vi må fortsette å håndtere den utfordringen denne leira gir. Vi må sørge for at vi ikke bygger i de mest utsatte områdene, og gjennomføre sikringstiltak der det er behov for det.

Hun minner om at det er noen forutsetninger som må være til stede for at det skal kunne utløses et kvikkleireskred.

–  Det må være hellende terreng og høydeforskjell for at det skal kunne gå kvikkleireskred, og det må være en utløsende faktor som erosjon fra naturens side eller terrenginngrep fra menneskers side. Har du et flatt område med kvikkleire, kan det ikke gå kvikkleireskred.

På spørsmålet om det er mulig å varsle et kvikkleireskred, sier Hofshagen at det generelle svaret er nei.

– Noe man bør følge spesielt med på er erosjon i raviner og bekkedrag. Det kan virke forverrende på stabiliteten i kjente kvikkleireområder, og i visse tilfeller kan det være behov for erosjonssikring.

Regelverket er skjerpet

–  Regelverket har opp gjennom årene blitt skjerpet for hvordan man skal ivareta sikkerheten for ny bebyggelse, og kunnskapen er blitt bedre.  

–  Det handler om å følge regelverket, om å kartlegge hvor det er kvikkleire, og om å ikke bygge oss inn i nye utfordringer gjennom godt arbeid med arealplaner og byggesaker. Det handler også om å sikre eksisterende bebyggelse som viser seg å ligge utsatt til. Dette er viktige oppgaver, som NVE bistår kommunene med.

Hofshagen forteller at de i november i fjor hadde sendt brev til kommunene Gjerdrum, Nannestad og Ullensaker med varsel om at NVE ønsket å komme i gang med detaljutredning av eksisterende kvikkleiresoner i de tre kommunene.

–  Det er paradoksalt og tragisk at to av de kommunene vi sendte brev til, har gjennomført evakuering ved Leirbekken i Nannestad og opplevd det tragiske kvikkleireskredet i Ask sentrum i Gjerdrum. Kartleggingen i disse kommunene fortsetter som planlagt og med noe utvidelse, og er en del av den nasjonale kvikkleirekartleggingen som pågår og har pågått i mange år, sier Hofshagen.

Utvikles nye metoder

Toril Hofshagen sier de heier på FoU og kunnskap- og metodeutvikling på skredfareområdet. Hun forteller at etter skredet i Gjerdrum er det kommet innspill om bruk av ulike teknologier og utstyr for detektering, tolkning og overvåking av kvikkleire.

–  Vi tar imot alle gode ideer og ser nærmere på det sammen med våre faglige rådgivere på området.  Vi støtter blant annet en phd-kandidat som ser på bruk av maskinlæring i tolkning av grunnundersøkelsene.

All plan- og byggesaksbehandling skal granskes

–  Raskt etter det tragiske kvikkleireskredet i Gjerdrum kom naturlig nok debatten om hva som kan være årsak til skredet. Det har i tiden etter vært publisert store mengder dokumenter fra ulike plan- og byggesaker i Gjerdrum gjennom de siste 20 årene, som vil bli vurdert nærmere. Det gjelder både utbyggere, kommunens håndtering som plan- og bygningsmyndighet og NVEs håndtering som statlig innsigelsesmyndighet, i tillegg til de ulike konsulentmiljøene som har vært inne og gjort geotekniske vurderinger.

– Alt stilles til disposisjon for politiet i deres etterforskning og for ekspertutvalget som regjeringen har nedsatt. Det er viktig å finne årsakene til skredet og vurdere tiltak for å styrke forebyggingen av slike skred fremover.

Hofshagen opplyser at de ikke vil kommentere påstander i sosiale medier, som at «vi kan ikke stole på NVE, som har sagt at det var trygt i området tidligere».

–  Vi bruker energien vår på å forklare innbyggerne, gjennom rapporter og folkemøter, hvorfor det er trygt å flytte tilbake til de områdene som er blitt klarert etter omfattende grunnundersøkelser. Ulike påstander i sosiale medier, må bare stå for avsenders regning. Vi kan ikke begynne å dementere og kommentere, men vil selvsagt bidra med alt vi har av kunnskap overfor etterforskningsledelsen og ekspertutvalget.

Som for alle som har jobbet med å bistå etter kvikkleireskredet i Gjerdrum, har det også for Hofshagen vært sterke inntrykk å fordøye.

– Det er klart jeg blir påvirket av å se hvor preget pårørende og evakuerte er, og også at en del av de som er flyttet tilbake fortsatt er svært bekymret. Samtidig har vi som har jobbet her i Gjerdrum hele tiden hatt klare arbeidsoppgaver å konsentrere oss om. Det har vært behov for høy effektivitet og stor faglighet i det vi gjør, og at vi løpende har kunnet løse oppgaver etter hvert som de har oppstått.

– Jeg opplever virkelig at jeg har hatt med meg et dyktig team her, fra NVE, NGI og Multiconsult, som har evnet å fokusere på oppgavene, selv om vi selvsagt er mennesker og har sterk medfølelse med de som har lidd store tap, sier Toril Hofshagen.