PIGGHÅ: Her dykker Fredrik Myhre med Pigghå, som du finner i norske farvann. Foto: Fredrik Myhre / WWF Verdens naturfond.
– Haiene forsvinner fra havet i et vanvittig tempo
– Å kun ta finnene er en grotesk og forkastelig måte å fiske på, sier marinbiolog.
Er et av havets største rovdyr på vei til å forsvinne? Hva skjer med livet i havet, og på land, hvis haiene forsvinner for godt?
– Det er veldig trist å se hva som skjer med havet vårt.
– Det er store mørketall, men vi vet at en tredjedel av alle verdens haier er utrydningstruet. Haiene forsvinner fra havet i et vanvittig tempo.
Det forteller Fredrik Myhre. Han jobber som marinbiolog i WWF (Verdens naturfond), med spesielt fokus på marint vern og en helhetlig ivaretagelse av havområdene i verden. Men det er hai som har vært hans hjertesak i hele karrieren.
Fredrik Myhre tror mange mennesker i dag har fått en irrasjonell frykt for hai gjennom populærkulturen, men for han var det motsatt.
– Man er ofte redd for det man ikke forstår så godt. Filmer som Haisommer har dessverre skremt en eller to generasjoner opp av havet.
– Da jeg var 10 år så jeg ofte filmer som min gamle mormor tok opp på VHS, og mange av disse var hai-dokumentarer.
En av filmene var «Hai-sommer» som gikk på nattkinoen på NRK.
– Foreldrene mine trodde dette også var en dokumentar, så jeg ble sittende og se på den alene. Jeg ble som mange andre skremt, men jeg ble aller mest fascinert.
Han sendte derfor brev til den kjente australske haidykkepioneren Rodney Fox, og spurte om hvilken vei han burde ta for å kunne jobbe med hai.
– Jeg fikk beskjed om at marinbiolog var en fin retning å gå, så jeg har vært heldig og visst karriereveien min fra tidlig alder.
– Det er veldig trist å se hva som skjer med havet vårt. Haiene har svømt rundt i verdenshavene i over 400 millioner år, lenge før de første dinosaurene gikk på jorda. Havet trenger sunne og levedyktige haibestander, hvis vi skal kunne opprettholde den naturen som vi selv er helt avhengig av.
På denne siden, kan du se hvilke hai-arter som er på rødlista. Siden er laget av International Union for Conservation of Nature (IUCN). Også her hjemme i norske farvann er mange haiarter truet. De finner du her hos Artsdatabanken.
Kapper av finnene til levende hai
En av grunnene til nedgangen har vært en voldsom etterspørsel etter finnene til haien.
– Klimatiske utfordringer, forsøpling, forurensing og tap av leveområder har mye å si, men det er overfiske som historisk er den største grunnen. Det har vært en enorm jakt etter finnene til haien.
Han forteller at det har vært estimater på mellom 70 og 100 millioner hai som har vært fisket i året, på jakt etter disse finnene.
– Det er en grotesk og forkastelig måte å fiske på, og uttaket har vært mye større enn det haiene har klart å erstatte.
– Oftest fisker de haiene med langliner ute til havs, med tusenvis av kroker på hver line, hvor de tar alt fra havskilpadder til sjøpattedyr og annen type fisk. Men det er haiene de har vært ute etter.
– Når de får haiene ombord i båten kapper de av finnene mens haien fortsatt lever, og dumper den ofte fremdeles i live over bord. Haien har da ingen muligheter til å svømme, og synker ned på havbunnen og går en smertefull sikker død i møte. Heldigvis har det kommet litt strengere regler når det gjelder haifiske internasjonalt, men mørketallene er dessverre fremdeles store.
– Når de får haiene ombord i båten kapper de av finnene mens haien fortsatt lever.
– Hvorfor er det etterspørsel etter finnene?
– Det er gammel overtro, og dypt forankret i Sørøst-asiatisk kultur. Det går tilbake til keiserne i Kina flere tusen år tilbake i tid som skulle ha dette som mat for å skille seg ut, ironien er at haifinnene ikke har noen smak, kun gir en konsistens.
– Haifinnesuppe er fremdeles forbundet med luksus og fest, gjerne som bankettmat i bryllup. Det har i tillegg hatt rykte på seg å forbedre potensen til menn, men finnene er jo ofte fulle av kvikksølv og andre tungmetaller, så det kan være direkte skadelig å spise disse, spesielt for den neste generasjonen.
Han forteller at det har skjedd et skifte de siste årene, på godt og vondt.
– Fisking av kun finnene skjer fortsatt, men i mye mindre grad. Flere internasjonale avtaler har krevd at man tar med seg hele haien til havnen, og ikke bare finnene.
– Men dette har igjen bidratt til en økende etterspørsel for vanlig haikjøtt internasjonalt.
Dette gjør det litt bedre for haien velferdsmessig, og i tillegg lettere å registrere hva som faktisk fiskes av hai nå. Det betyr at man får mer kontroll på hvilke arter som fiskes.
– Men dette har igjen bidratt til en økende etterspørsel for vanlig haikjøtt internasjonalt, og verdien av dette kjøttet er nå verdt mer enn selve finnene.
– Det er bra man tar vare på alt kjøttet, men man er dessverre langt fra å løse problemet med overfiske, sier Myhre.
– Hva skjer om haien forsvinner?
– Det er mange ulike former for leveområder og økosystemer i havet, men felles for de fleste av disse er at haier stort sett er på toppen av næringskjeden. Fjerner man haiene så kapper man hodet av næringskjeden. Dette vil igjen føre til en ubalanse i økosystemet og høyst sannsynlig en kollaps.
Et konkret eksempel:
- I tropiske korallrevs-områder hvor man har fisket hardt på hai, så man en økning i større rovfisk som egentlig skulle bli spist av hai,
- Disse rovfiskene spiste enda flere av de mindre fiskene som var på korallrevet.
- Dette var de små fiskene som fungerer som gartnere, ved å beite på alger og annet som ellers truer med å vokse over korallene.
- Mindre småfisk førte derfor til at korallrevene fikk ulumskheter på seg som gjorde at korallrevene fikk en dårligere helsetilstand.
– I de områdene man klarte å få haibestanden tilbake igjen, med strenge fiskereguleringer og marint vern så man at korallrevene tok seg opp igjen, sier Myhre.
Hvordan kan de reddes?
Marinbiologen forteller at det ikke er for sent å redde haiene, men det kreves vilje både fra forbrukere, og ikke minst politisk.
– Vi må ha strengere regler for fiskeriene, og bedre kontroll. Vi må få mer kunnskap om haibestandene og ikke minst følge de vitenskapelige rådene når det gjelder hvor mye hai som kan fiskes.
– Vi må i tillegg få en større oppmerksomhet fra deg og meg som forbrukere ved at vi bare kjøper produkter som er fisket på en bærekraftig måte med sporbarhet.
Han mener et av de viktigste grepene er å få på plass flere marine verneområder.
– Det er ikke bare fiskeriene som påvirker haiene, så vi må se på all aktivitet som drives i de havområdene som haien lever i.
– Norge har frem til i dag vært en av de dårligste i verden på vern, og vi har ikke vernet mer enn ca. én prosent av norske havområder. En av grunnene til det er at vi har manglet et lovverk som gjelder ute til havs.
Men dette ble implementert fra 1. januar i år.
– Regjeringen har heldigvis vist tegn til at de ønsker å prioritere marint vern fremover, og nå trenger vi en ny marin verneplan med mål om å verne 30 prosent av norske verneområder innen 2030. Det er også i tråd med våre internasjonale forpliktelser etter naturavtalen.
– Å verne mer natur er kjempeviktig også for de norske haiartene våre.
– Fisker vi etter hai i Norge
– Ja det er et begrenset fiske etter pigghå i norske farvann selv i dag, men ikke så mye som før. På 1950-1960 tallet var det et stort og utbredt fiske etter pigghå og Norge var da en av de største aktørene på dette i verden. Det var mye eksport, Storbritannia brukte det mye til "Fish and chips"-rettene sine blant annet.
– Det finnes mange gamle hus langs norskekysten som har brugdemaling på veggen.
– Det var også ganske utbredt med brugdejakt, ikke først og fremst på grunn av kjøttet, men på grunn av leveren til haien. Oljen fra leveren ble blant annet brukt til å smøre høyhastighetsmotorer og blandet inn i maling. Så det finnes mange gamle hus langs norskekysten som har brugdemaling på veggen. Enda lengre tilbake i tid ble haien også brukt til sandpapir og klær.
– Brugden viser ikke tegn til bedring selv om den er beskyttet, men pigghåbestanden har blitt litt bedre. Sistnevnte kan man derfor fiske i begrenset antall igjen, noe jeg dessverre synes er for tidlig.
Han håper vi ser en endring de neste årene, både nasjonalt og globalt.
– Hvis verden ikke endrer kurs i nær fremtid kommer sannsynligvismange av de haiartene som er utrydningstruet til å forsvinne for godt om ikke lenge. Dette kommer til å påvirke havets helse i alvorlig grad og dermed blir det også dramatisk for oss mennesker, sier han.
