Slik vil de plukke kamskjell på havets bunn

Om bord på den store fiskebåten Ava Pearl som står ved havnen i Ålesund er det nå hektisk aktivitet, det ligger ledninger og rør overalt, men snart vil alt se annerledes ut.

På 1990-tallet ble det forbudt med slik skjellskraping i Norge.

I mars måned skal skipet være flunkende klart og sette kurs nordover, for å gjøre noe som inntil nylig har vært forbudt siden 1990-tallet.

Høste inn arktiske kamskjell (haneskjell) på havbunnen i Barentshavet. 

– Vi drar ut med et eget produksjonsanlegg om bord, forteller Øystein Tvedt, som er administrerende direktør i Ava Ocean.

Hvordan høste uten å skade havbunnen?

ØYSTEIN TVEDT: Øystein Tvedt er administrerende direktør i Ava Ocean.

Kamskjellene blir fraktet opp fra havets bunn, før de går gjennom et avansert system hvor de åpnes, vaskes, renses og pakkes, før de dypfryses og lagres som et helt ferdig produkt på båten.

Det er ikke bare produksjonsanlegget som er unikt med skipet, det er selve fangstmetoden.

Nede på bunnen av havet, finnes det intrikate økosystem, levende korallrev, krabber, fisk og småkryp, og store, fine viktige tareskoger som samler opp ekstreme mengder med CO₂.

Men, på jakt etter sjømat blir dette flere steder i verden skrapt opp og ødelagt med tradisjonelle bunnskrapende fiskeredskap.

På 1990-tallet ble det forbudt med slik skjellskraping i Norge. Dette kom i kjølvannet av at haneskjellbestanden i Barentshavet kollapset som følge av overfiske og dokumenterte skader på bunnhabitatet. Metoden med tung bunnkontakt for å fiske skjell i norske farvann ble ulovlig.

HØSTER INN: Ved hjelp av avansert teknologi høster de inn kamskjell på havbunnen.

HANESKJELL: Her kan du se kamskjellene de høster.

– Teknologi inspirert av olje og gass-sektoren

For første gang på over 30 år har norske myndigheter gitt tillatelse til fiske av disse kamskjellene i Barentshavet. Denne gangen med en helt ny fangstmetode.

– Ideen kom for omtrent 10 år siden, vi var da seks gründere som startet dette selskapet. Én av oss var med på fiskeriet av haneskjell på 1980-tallet og dermed visste om at de fantes.

Det forteller Øystein Tvedt. Han vil vise at det er mulig å hente opp ressursene, uten å ødelegge noe der nede i det dype mørket.

– Vi har sett en helt fantastisk innovasjonskraft.

– Vi tenkte det måtte kunne gå an å lage en fangstmetode som er skånsom og effektiv, og bevise for norske myndigheter at det er mulig å fiske bestanden på en bærekraftig måte.

Han forteller at arbeidet med å finne frem til den riktige fangstmetoden har vært en veldig interessant reise, særlig fra ingeniørsiden. 

– Innenfor olje og gass-sektoren har vi i mange tiår gjort svært avanserte operasjoner på havbunnen. Så vi hadde allerede en kompetanse her i regionen som er verdensledende på å operere presist på havbunnen. 

– Vi har sett en helt fantastisk innovasjonskraft ved å koble erfaring fra fiskeri med kompetanse fra olje og gass-sektoren, og endte til slutt med teknologien Ava Ray.

Slik fungerer teknologien:

• Skipet kommer frem til de tillatte områdene og senker her en stor kurv ned til havbunnen.
• Den ligger her omtrent en meter over bunnen, på en dybde mellom omtrent 60 meter og 120 meter.
• På skjermen oppe i kontrollhuset kan høsteoperatørene se hva som skjer, ved hjelp av et kamera som er festet til kurven.
• Skipet kjører så rolig fremover, og plukker opp kamskjellene. Dette foregår med en pumpeteknologi som skaper en vannstrøm, som skånsomt plukker opp skjellene.
• Ved hjelp av kunstig intelligens og avansert kamerateknologi høstes kun kamskjell av riktig størrelse, uten uønsket bifangst.
• Når kurven er full føres den opp til havoverflaten, og inn i båten til produksjonsanlegget. Så kan de starte på ny runde.

EGET PRODUKSJONSANLEGG: På skipet blir blir kamskjellene sendt gjennom et avansert system. Når de kommer til land er de dermed allerede ferdigpakket og klare for salg.

Kapteinen Robin som styrer skipet følger ivrig med på skjermen når de høster haneskjellene.

– Det er mye sand, stein og leire. Det myldrer ikke av liv for det blotte øye slik jeg ser på kamera, i alle fall ikke på de flateste områdene, men vi vet at det er der, sier han.

– Spiser du mye kamskjell ombord?

– Ja det blir en del av det på disse turene.

Tvedt forteller at det er stor forskjell på denne metoden og skjellskrapingen man drev med her før.

– Når vi plukker skjellene skånsomt med en vannstrøm, istedenfor å skrape opp havbunnen, så skader vi ikke havbunnen og det som vokser og lever der nede.

– Det er så viktig å fange sjømaten som ligger på havbunnen på riktig måte, siden den ligger i et økosystem som er ekstremt sårbart. Vi vil ikke ødelegge noe der, så bærekraft på havbunnen er viktigere enn noen annen plass i havet, sier han.

Egne ingeniører og egne fiskere

Da de fikk den første tillatelsen av myndighetene bestemte de seg for å stå for hele prosessen selv.

– I tillegg til å være et teknologiselskap etablerte vi et fiskeriselskap.

– Vi hadde en fantastisk effekt av å være brukere av eget system.

Metoden skilte seg så mye ut fra andre fiskeri-metoder, så de visste det ville være mye prøving og feiling i operasjonen med det første systemet.

– Vi hadde en fantastisk effekt av å være brukere av eget system. Vi fikk forent innsikt fra fiskerne som brukte dette hver dag, med ingeniørkraften fra olje- og gass-industrien som har utviklet dette forløpende.

– Ingeniørene var med ut og fisket, og fiskerne var med på tegnebrettet. Det har vært fantastisk å se denne innovasjonskraften.

AVA PEARL: Dette er skipet som skal høste inn de arktiske kamskjellene på havets dyp.

– Vi må forstå havbunnen

For Tvedt har den største overraskelsen med prosjektet vært å finne ut av hvor lite vi vet om havbunnen.

– En ting er å operere skånsomt på havbunnen, men skal du ha et bærekraftig fiskeri så må du også forstå havbunnen. Dermed må du ned dit, se og dokumentere og monitorere tilstanden før du fisker, mens du fisker og i etterkant, sier Tvedt.

– Omfanget av ødeleggende skjellskraping på havbunnen er overraskende stort.

– Det er så lite vi faktisk har sett, kartlagt, filmet og dokumentert. Selv i fjorden rett utenfor her kan du finne området ingen mennesker har vært før.

– Når vi besøker skjellskrapere i England, som har drevet med skjellfiske i rundt 300 år, så har de full kontroll på alt de får inn av fangst, men film eller dokumentasjon av der de skraper eksisterer nesten ikke, selv om de har holdt på så lenge.

Selv om fangstmetoden med å skrape havbunnen er ulovlig i Norge er den nemlig lovlig de fleste andre steder i verden.

– Omfanget av ødeleggende skjellskraping på havbunnen er overraskende stort.

Vil revolusjonere bransjen

Fremover blir det første steget for selskapet å få båten ut i Barentshavet og fullføre prøvefisket de har fått tillatelse til med den.

– Vi må også kunne evaluere langtidseffektene, det er derfor vi nå fisker over en femårs periode, for å se hvordan miljøene påvirkes over tid.

– Deretter skal vi bygge flere systemer med fangsmetoden vår og tilgjengeligjøre den for skjellnæringen globalt sett. Så vi håper å få endret skjellfiskingen som foregår i dag.

I tillegg vil de teste ut teknologien på andre sjømattyper, som kråkeboller, som metoden kan fungere bra på.

De håper Norge kan bli et utstillingsvindu for resten av skjellnæringen, som gjør at flere land tør å sette de høye miljøkravene.

– I Norge har vi turt å gå det steget med å si nei til skjellskraping og nå kan vi bevise at å sette høye miljøkrav faktisk kan føre til innovasjon og utvikling, det fører til at man får til nye ting.

– De vi har snakket med som driver med skjellskraping er veldig klare på at de vil ha en annen fangstmetode. De gjør så godt de kan med å fiske skånsomt og ha gode reguleringer på det, men de opplever et større press fra myndigheter og kjøpere for en endring, sier Tvedt.