To menn i verneutstyr bak en stor drone på bakken

Sammen med en kollega Thomas Olsen tester Tekna-medlem Jørgen Apeland (t.h) en drone drevet av en hydrogenbrenselcelle.

Droneselskap med eventyrlig vekst

Sandnes-selskapet Nordic Unmanned har vokst fra 9 til 43 ansatte på to år. Tekna-medlem Jørgen Apeland har vært med på veksten. I sin nærings-phd forsker han på hvordan hydrogen kan øke rekkevidde og flytid til droner.

Vi har bare sett begynnelsen på bruksområdene for droner, sier Tekna-medlem Jørgen Apeland. Han jobber i Sandnesselskapet Nordic Unmanned som siden starten i 2014 har hatt en eventyrlig vekst. Det tok virkelig av i 2018. Siden da har antall ansatte vokst fra 9 til 43 personer i dag. Seks av dem er Tekna-medlemmer. Omsetningen i 2020 var rundt 71 millioner – noe som var en vekst på 127 prosent fra 2019. I november 2020 gikk selskapet på børs, med stor suksess.

Øye fra luften

Selskapet har siden 2016 sikret seg kontrakter med BaneNord for overvåking og kartlegging av skred, og flom, og med det europeiske sjøfartsikkerhetsorganet EMSA blant annet for miljøovervåking og oljevernberedskap i europeiske havner og havområder.  De har også levert droner til Forsvaret og til politistyrker. Noen av dem ble nylig brukt under søk- og redningsaksjonen etter kvikkleireskredet på Gjerdrum.

Operasjoner du tidligere måtte bruke helikopter for å utføre, kan etter hvert i mange tilfeller gjøres med ubemannede droner. Noe som er billigere, raskere og sikrere.

Som første i verden brukte selskapet i fjor sommer en ubemannet drone til å fly en reservedel ut 100 km fra land til Troll A-plattformer i en test av et logistikkoppdrag for Equinor.

–  Sist sommer gjorde vi en testflyging for Equinor hvor vi fløy fra Mongstad ut til Troll A-plattformen, en avstand på cirka 100 km. Der leverte vi en 3D-printet komponent. Det er første gang i verden en slik logistikkoperasjon er utført. Vi brukte en Camcopter S-100 med flytid 5-6 timer. Det er en av de store dronene med hovedrotordiameter på 3,4 meter og en egenvekt 110 kilo.

–  Slike transportoppdrag kan gi store besparelser sammenlignet med å frakte en reservedel med et ordinært bemannet helikopter, fremholder Jørgen Apeland, som også mener det er store muligheter for bruk av slike droner innen beredskap, søk og redning.

Tror på vekst

Doktorgradskandidaten har stor tro på videre vekst og utvikling fremover med mulighet for flere norske arbeidsplasser. Fra å være et oppstartselskap er de nå i en oppskaleringfase, ifølge han. Han tror selskapet har en stor fordel i forhold til konkurrenter ved at de har vært tidlig på banen.

Siden Jørgen Apeland ble ansatt i 2018 har selskapet vokst fra 9 til 43 ansatte.

–  Droner og ubemannede systemer forventes å ha et stort marked fremover. I Europa har Nordic Unmanned posisjonert seg som et ledende selskap, både som operatør og på flere områder for ubemannede systemer. Vi er et selskap med store vekstmuligheter som har store markedsandeler i dag, og en god markedsposisjon, sier Jørgen Apeland.

I et intervju i Finansavisen sist helg sier lederen i selskapet Knut Roar Wiig at de har et mål om å være 100 ansatte ved årets slutt, og ha en omsetning på 195 millioner kroner. I 2024 er målet en omsetning på 440 millioner kroner.

Sterk intern forskning

Apeland mener det er avgjørende at de har ansatte med et høyt utdanningsnivå, og dessuten har knyttet til seg ansatte fra helikopter- og flyindustri som kommer inn med luftfartstilnærming, både som teknikere, piloter og i administrative roller.

–  Dette er en bransje som utvikler seg så raskt at vi er avhengig av å gjøre en del egen forskning og utvikling for å forstå utviklingen som skjer, for å utvikle egne systemer som er i front og forstå hvordan vi kan bruke og kjøpe systemer som har den nyeste teknologien. Det er en bevisst satsning fra oss at vi ønsker å ha en sterk intern forsknings- og utviklingsavdeling slik at vi kan ligge i front hele veien, sier han.

Apeland forteller om et tett samarbeid med Universitetet i Stavanger der flere studenter har gjort masteroppgaver for selskapet. Jørgen Apeland har selv vært veileder for flere av dem. I 2019 fikk en av dem jobb i selskapet etter masteroppgaven.

– Hittil har vi hatt 7 prosjekter og 10 bachelor- og masterstudenter ved Universitetet i Stavanger som har skrevet oppgaver for oss. Vi har vært med og opprettet en dronelab ved universitetet, og sist sommer ble vi tildelt Tekna Stavanger avdelings utdanningspris.

Selv fattet han interesse for ubemannede systemer under sommerjobber i Forsvarets forskningsinstitutt, og ved Kongsberg Maritime mens han var masterstudent ved Produktutvikling og produksjon ved NTNU.

Hydrogendrift i startgropa for luftfart

Til sommeren avslutter Jørgen Apeland en nærings-phd for Nordic Unmanned, 50 prosent finansiert av Forskningsrådet, med Universitetet i Stavanger (UiS) som akademisk partner.

Under doktorgradsarbeidet har Jørgen Apeland hatt et forskningsopphold hos Forsvarets forskningsinstitutt. (Foto: FFI)

–  Med et hydrogen/brenselcelle-energisystem kan en få med seg mer energi uten å øke vekten, noe som gjør at en får lenger flytid og kan fly lengre avstander enn med en batteridrevet drone.

Studenter ved UiS har jobbet med energioptimalisering av dronene til Nordic Unmanned, og brenselcelleprosjektet er basert på tidligere bachelor- og masteroppgaver fra UiS.

–  Jeg har blant annet analysert krysningspunkter for når det lønner seg å gå fra ordinære batteridrevne droner til hydrogendrift. Når begynner brenselceller å gi en fordel i forhold til batterier, og hvor stor fordel kan det gi? Hva er barrierene for videre bruk og implementering av denne teknologien? Problemstillingene har dreid seg om ytelse, teknologi, og hva som må til for å fa flytillatelse fra Luftfartstilsynet.

Ifølge Apeland er hydrogen som energibærer i luftfart ennå i startgropa, men har noen enormt spennende muligheter i seg.

– Om hydrogen/brenselcelle vil være det vi satser på avhenger også av utviklingen for ytelsen i batterier der det også skjer en stor utvikling. Så lenge brenselceller har en reell fordel i flytid og rekkevidde, så vil vi nok kunne ha en del slike systemer 10 år frem i tid, spår han. 

Venter på regelverket

Apeland forteller at markedet ennå er noe umodent fordi regelverket for å operere profesjonelle droner i luftrommet ikke har vært på plass.  

– Regelverket har vært en av hovedutfordringene for videre vekst. Nå begynner dette å komme på plass. Ved årsskiftet har det kommet et nytt felleseuropeisk regelverk. Dette legger grunnlaget for kommersiell utvikling av bransjen hvor kravene til de største aktørene vil bli mer like kravene til operatørselskap som CHC og Bristow innen helikoptertrafikk. Her kommer det også nye tekniske krav til ubemannede systemer slik at kravene til systemer som skal operere i nærheten av mennesker og bebyggelse er på samme linje som helikopter. Det etableres også et digitalt system for koordinering av luftrommet kalt UTM (Unmanned Traffic Management), slik at droner ikke skal komme i konflikt med annen luftfart, opplyser Apeland.