Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Skjermbilde av en videokonferanse

Alle deltakerne i prosjektet med å utvikle Smittestopp-appen har sittet på hjemmekontor - her fra et av de daglige statusmøtene.

– Det mest intense og spennende jeg har jobbet med

– Smittestopp-appen er det mest intense og spennende jeg har jobbet med, sier prosjektleder og Tekna-medlem Inga Nordberg. Hun ledet et team av 50-60 personer fra ulike fagfelt gjennom tre intensive uker fram til appen kunne lanseres 16. april.

Det var en svært krevende jobb Tekna-medlem Inga Nordberg sa ja til, da hun som divisjonsdirektør i direktoratet for e-helse ble utlånt til Folkehelseinstituttet (FHI) for å lede prosjektet med å utvikle Smittestopp-appen.

–  Det er slik det fungerer. Når det er kriser blir man rokert på, sier hun rolig. Hun forteller at organisasjonen har utviklet seg over tid. Fra starten var det områdedirektør i FHI, Gun Peggy Knudsen som ledet arbeidet. De var da 10 personer som jobbet med å finne ut om det var mulig juridisk og teknologisk å utvikle appen. Etter at Inga Nordberg overtok på fulltid 25. mars, vokste organisasjonen raskt til 50-60 personer som har jobbet intenst i de tre ukene før appen kunne lanseres av regjering og Folkehelseinstituttet den 16. april. Alle har sittet på hjemmekontor, noe som har fungert overraskende bra, ifølge Nordberg som forteller om videomøter hver morgen med 17 personer med ulikt ansvar for å gi status og diskutere utfordringer.

Britisk professor hadde ideen

Nordberg er stolt av arbeidet som er gjort og betegner det som banebrytende, forskningsbasert innovasjon.

– Det startet med at professor Christophe Fraser ved Oxford University tok initiativet til en app i Storbritannia, og fikk gehør for det der. Fraser kjenner direktør i Norsk forskningsråd John-Arne Røttingen, som igjen lanserte ideen om en norskutviklet app for direktør Camilla Stoltenberg i FHI. Helse- og omsorgsdepartementet ga klarsignal for å jobbe videre med appen 8. mars.

Nordberg forteller at det første som måtte på plass var forskriftsarbeidet som regulerer alt det juridiske i løsningen. Da forskriften var klar 27. mars, kom klarsignalet til FHI om å utvikle appen.

–  Da var vi i Norge midt i en periode med økende smitte, og det var viktig å få på plass en løsning så raskt som mulig. Appen skulle ha to hovedformål, nemlig å kunne varsle folk som har vært utsatt for smitte, og registrere hvordan smitten brer seg i befolkningen. Det ble høyt prioritert fra departementet og fra politisk side.

Inga Nordberg, som selv er sivilingeniør i matematikk og fysikk, er glad for at prosjektet har hatt så god tilgang på topp ekspertise på flere ulike fagfelt under utviklingsarbeidet.

– Det har vært utrolig mange som har vært involvert i større eller mindre grad i arbeidet. Sentrale aktører har vært Simula Research Laboratory, Norsk Helsenett, FHI og Direktoratet for E-helse. Datatilsynet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet NSM og ulike leverandører har også vært involvert.  Vi har sammen jobbet med utfordringer som har dukket opp underveis innenfor det overordnede formålet.

Les også «10 spørsmål og svar om Smittestopp-appen»

Digitalisering av manuell prosess

Nordberg forteller at gruppen tok utgangspunkt i hvordan det manuelle arbeidet pågår i dag. Alle som har fått påvist smitte, blir i dag oppringt fra kommunehelsetjenesten i sin kommune. De blir intervjuet om hvem de har vært i kontakt med. Så blir disse igjen kontaktet per telefon.

–  Formålet med appen er å supplere og eventuelt erstatte deler av dette meget ressurskrevende arbeidet. Det er altså snakk om digitalisering av en prosess som i dag er manuell, og som kan gi samfunnet mye mer igjen. I dag har vi ikke noen tallregistrering av hvordan tiltak fungerer. Å få anonyme og aggregerte data av hvordan tiltak treffer, vil være veldig nyttig, mener Nordberg.

Det er mange ulike fag og fagmiljøer som har vært involvert i utviklingsarbeidet. Tunge teknologiske løsninger er utviklet tverrfaglig med basis it-fag, risiko- og sårbarhetsanalyser, penetrasjonstesting, kryptologi, modellering og algoritmetesting for å nevne noe. Det brukes kjent teknologi med Bluetooth og GPS, og måten dette brukes på mener Nordberg er «helt i tet».

Bedre kontroll og treffsikre tiltak

Hun forteller at arbeidet har vært komplisert. – En ting er selve appen som skal samle data. En annen ting er å finne ut hvordan det skal passe inn med arbeidet som gjøres i kommunene i dag. Det har vært kjørt mange ulike risiko- og sårbarhetsanalyser for å være trygge nok på personvernløsninger. Å få kontroll på hele kompleksiteten med innsynsløsninger og løsninger for å få ut varsler, har vært krevende.   

–  Hvilke refleksjoner har du gjort deg om personvern kontra smittevern?

–   Det er viktig å se appen i forbindelse med situasjonen vi er i nå med svært inngripende forhold hvor alle sitter på hjemmekontor og skolene er stengt. Sett opp mot dette, må vi stille spørsmålet om app-løsningen står i forhold til nytten.

– Det kan være at vi kan slippe opp på en del av de veldig inngripende forholdene og få mer av det vanlige hverdagslivet vårt tilbake, fordi vi nå kan få bedre kontroll på hvordan kontakt- og bevegelsesmønstre utvikler seg, og kan sette inn mer målrettede og treffsikre tiltak ut fra dette.

Nordberg forklarer at man kan spre smitte før man får symptomer. Ved bruk av appen kan man få gitt en veldig rask varsling til de som har vært nær smittede. Da kan man for eksempel iverksette mer treffsikre tiltak som bruk av karantene. Sammen med andre tiltak som økt testkapasitet, kan vi slik få god kontroll på smittespredning.

Testes ut i tre byer

Per dags dato har 1,4 millioner lastet ned appen, ifølge Inga Nordberg. Det er ca 26 % av befolkningen over 16 år. Uansett svarprosent gir dataene uansett nyttig informasjon for det videre modelleringsabeidet og analyser, sier hun.

Varslingsløsningene skal først testene i Drammen, Trondheim og Tromsø. Der jobbes det nå mye med kommunikasjon overfor befolkningen for å få opp tettheten av brukere. Systemet skal testes og resultatene sjekkes opp mot det manuelle systemet. Målet er få i bruk systemet i hele Norge medio mai, opplyser Nordberg.

Hun tror de kunne unngått mye av kritikken fra media, om de hadde vært flinkere til å informere tidligere, men pga tidspress glapp det litt på noe.

– Skal vi ta kritikk på noe må det være at vi for eksempel ikke hadde universell utforming på plass da vi lanserte. Det jobber vi videre med nå. Men vi har aldri kompromisset på sikkerhetsdelen av appen.

Hun forteller at de også har fått mange konstruktive innspill som har hjulpet dem i arbeidet.

Høy ekspertise nær beslutningstakere

– Å kunne bidra med noe som har så stor potensiell nytte, har vært veldig morsomt. Det er tydelig at dette har høy prioritet hos mange Det er bare JA å høre overalt, samme hva du ber om. Vi har fått tilgang til topp ekspertise.

Inga Nordberg er selv utdannet sivilingeniør i matematikk og fysikk. Som teknolog selv synes hun det har vært veldig spennende å bli kjent med andre fagmiljøer som epidemiologi og smittesporing. Å jobbe med veldig høyt kompetente folk i FHI og teknologer helt i front i sitt fag, har vært kjempespennende. Mennesker med høy ekspertise og god tilgang til beslutningstakere har gitt et banebrytende resultat, sier hun.

–  Om det ikke har vært det mest krevende arbeidet hun har ledet, har det i hvert fall vært det mest intense, medgir hun. Å jobbe med en gjeng som jobber så dedikert, målrettet og intenst med én ting, er ikke hverdagskost. Det har vær ekstremt intenst, og veldig morsomt med god fremdrift hele veien.   

Selv om appen skal pakkes ned 1. desember i år, mener Norberg at de tar med seg veldig mye nyttig lærdom.

Danmark følger norsk mønster

–  Mye av det vi har laget, for eksempel informasjonsarkitekturen, er såpass fleksibel, at mye kan gjenbrukes til andre ting. Ikke minst er nettverkene som er skapt på tvers av aktører og ulike fagfelt kjempenyttig i andre sammenhenger i fremtiden.   

Hun forteller at veldig mange land er i gang med tilsvarende arbeid, og at det er god kontakt mellom ulike nasjoners helsemyndigheter. Storbritannia har dårlig testkapasitet og har derfor basert appen sin på selvrapportering av symptomer. Island har sin app. Det jobbes i Tyskland og Nederland med en app tilpasset deres befolkning. Danmark lanserer snart sin app, som tilsvarer den norske modellen.

Tekna Magasinet har også stilt FHI 10 inngående spørsmål om valg av tekniske løsninger og personvern. Les "10 spørsmål og svar om Smittestopp-appen".