Elisabeth mener vi tar ren natur, rent vann og frisk luft litt for gitt i Norge. – At det ikke skjer av seg selv, kan også vi ingeniører bli flinkere til å formidle.
– Det er som en hemmelighet du ikke vet om
Miljøgeolog Elisabeth Leirvik Rabben vet mye om hva som finnes under føttene våre. Og hva som ikke burde finnes der.
«Hvorfor gjør vi dette?»
Det har hendt at en og annen gravemaskinfører har spurt Tekna-medlem Elisabeth Leirvik Rabben om hva som er poenget med hullet som skal graves, der de har stått på en av Forsvarsbyggs nedlagte skytebaner.
– Det er alltid litt motstand, sier hun.
– Sånn er jo hele miljø- og klimadebatten. Jeg får ofte utfordrende og kritiske spørsmål, men det er gjerne fra de som ikke forstår sammenhengene og hva dette ene hullet betyr.
Da gjør Elisabeth det hun så ofte gjør. Snur om på det, formidler fag og forklarer hvordan blyet fra kulene hoper seg opp, hvordan tungmetallet kan trenge inn i grunnvann, i elver og drikkevann, i blåbær og multer som plukkes og spises av turgåere.
– Så det du gjør i prosjektet ditt her, har faktisk noe å si.
«Blekkulf-barn»
Det har blitt en del slike samtaler som mangeårig miljørådgiver – og nå leder for bærekraft – i Multiconsult Midt i Trondheim. Men lenge før hun ga råd til anleggs- og byggebransjen, var engasjementet der.
Elisabeth vokste opp som «et sånt Blekkulf-barn», miljøvern har vært med henne så lenge hun kan huske.
– Jeg gikk til og med og la lapper på bilrutene til folk, «skru av motoren».
Realfagene grep henne også tidlig, og hun tok etter hvert en femårig utdanning som sivilingeniør innen miljøgeologi ved NTNU. Elisabeth lærte seg hvordan jorden er bygget opp. Hvordan alt under bakken, alt vi ikke ser, henger sammen.
Masteroppgaven for 20 år siden handlet om hvilke materialer som kunne dekke til en forurenset sjøbunn i Drammensfjorden. Hun skrev den for Multiconsult, og gikk deretter rett inn i selskapet.
– Selv om man ikke kan være blekkulf-demonstrant i egen organisasjon, trenger bygg- og anleggsbransjen den kompetansen og de holdningene. For meg er det viktig å være et sted hvor jeg kan utgjøre en forskjell, og her føler jeg at jeg har stor påvirkningskraft.
Detektiv med røntgenpistol
Inntil hun nylig fikk en lederstilling, var jobben hennes å sørge for at alle som skal utføre bygge- eller graveprosjekter håndterer forurensing i grunnen på riktig måte. Eller å rådgi opprydningsarbeid, som når Forsvarsbygg legger ned gamle skytefelt.
– Jeg er en praktiker, sier hun.
– Mange prosjektledere bruker mye tid på PC-en, men det som er fint i dette faget, er at man er veldig mye ute og gjør feltarbeid. Å få lov til å se områdene vi skal mene noe om, er veldig verdifullt.
Elisabeth har stått i myra i Kirkenes, Grense Jakobselv, Alta og andre steder bevæpnet med røntgenpistol og spade for å måle tungmetaller i jorda og samle jordprøver.
– Det er ikke alltid åpenbart hvor de har drevet aktivitet, så det blir en slags detektivjobb. Er det spor etter kjøring eller voller og blinker her?
Når prøvene og analysene er gjort, må det vurderes om nivået av tungmetall er akseptabelt, eller om det skal gjøres tiltak. Hva skal området brukes til? Er det mange turgåere der? Grunnvannsbrønner? Skal man grave eller la være, all den tid myra også er et viktig karbonlager og demper flom?
– Tradisjonelt har man gravd bort topplaget, men Forsvarsbygg har fått større fokus på klimagassutslipp og kartlegging av naturverdier. Nå vurderer de i større grad også å restaurere myr, så veldig kreds til dem som tenker sånn.
– Folk strømmer til
Elisabeth har et liv utenom jobben også, og da er hun gjerne å se på scenen i lokale forestillinger og revyer på Vikhammer, hvor hun bor. Gjennom sang og skuespill har hun lært en del om formidling, som hun også tar med seg i jobben.
– Det du skal si må bety noe, ikke bare for deg, men også for de som hører på. Du må tenke gjennom hvem mottakeren er, hvordan du fanger oppmerksomheten deres og når ut med budskapet på en måte som gir gode samtaler etterpå.
Om hun snakker om miljøvern, enten det er til gravemaskinsjåfører eller internt i Multiconsult, unngår hun gjerne ordet «bærekraft» om hun kan. Det blir for stort og svevende.
– Vi har mye å gå på når det gjelder å formidle den tematikken. Du må snakke konkret, og du må snakke samme fagspråk som de du prater med. Ombruk, arealbeslag, bytte av materialer. Da får du mye bedre svar enn om du bare sier «hvordan skal vi få til bærekraftige løsninger i dette prosjektet?»
Litt og litt prøver hun å gjøre de skjulte systemene og sammenhengene under føttene våre synlig. Det trengs bare litt nysgjerrighet, at noen spør hvorfor. Som på en bensinstasjon, hvor en tank skal byttes og et hull må graves i bakken.
– Da strømmer folk til for å se, sier Elisabeth.
– Det er som en hemmelighet du ikke vet om.
Bærekraft
Tekna jobber for å skape løsninger for at vi sammen skal kunne skape en bærekraftig fremtid.
Her kan du lære mer om hvordan Tekna og medlemmene våre jobber for å utgjøre en forskjell.
