– Derfor blir du tissetrengt når du fryser

Har du merket at du må tisse oftere når du er ute i kulden og fryser? Ifølge Tekna-medlem Øystein Wiggen (39) som forsker på fysiologi og kulde ved SINTEF i Trondheim, er det en helt normal reaksjon som mange opplever. Han forteller at dette fenomenet kalles kuldeindusert diurese.

–  Det som skjer når du fryser, er at blodårene i fingrene og tærne trekker seg sammen og dermed reduseres varmetapet, og vi klarer å bevare en høy kjernetemperatur. Da øker det sentrale blodtrykket, og kroppen vil automatisk regulere dette ned ved å skille ut væske som blir urin.

Ikke glem å drikke i kulden

–  Betyr det at man kan bli dehydrert i kulden?

– Det er viktig å drikke også når det er kaldt. For de fleste av oss som kommer tilbake fra tur til et varmt hus eller en hytte, og kan fylle på med væske igjen, er det ikke noe problem. Men for folk som er ute over lang tid når det er kaldt, kan det være en utfordring. Et eksempel er i Forsvaret der folk er ute på lange øvelser i kulda. Under slike forhold er det viktig å huske å få i seg nok væske, selv om man ikke føler seg så tørst.

Ifølge Wiggen som har doktorgrad i fysiologi, føler man ikke nødvendigvis på tørsten på samme måte i kulde som i varme.

–  Både det at du har kald og tørr luft som gjør at du får et væsketap gjennom pusting/respirasjon, og at du svetter og at du har kuldeindusert diurese, kan gi dehydrering.

Små personer fryser mer

Et annet eksempel, som forskeren kaller klassisk, er at unger som ligger ute i snøen og blir kalde, tisser på seg nesten med en gang.

– Det henger sammen med at små personer blir fortere nedkjølt enn store personer. De har en stor overflate i forhold til massen. Bare tenk på hånda di. Mange har lett for å fryse på fingrene. Ved å knytte neven får du en betydelig mindre overflate i forhold til massen, og kan holde varmen bedre. Samme prinsipp gjelder når du bruker votter i stedet for hansker. Overflaten på en vott er som regel mindre enn på en hanske.

–  Hvorfor tar det ofte så lang tid å få varme i fingrene når man starter en skitur med hansker?

–  I tillegg til forholdet mellom overflate og masse, har du også en kuldeeffekt ved at du holder hendene høyt når du går på ski, og tillegg så griper vi rundt staven. Dette gjør at det varme blodet har en utfordring til med å nå ut til fingrene, forklarer Øystein. Her har han et godt tips:

– Når du begynner å gå på ski, prioriterer kroppen å sende blod til arbeidende muskulatur. Hvis du går deg god og varm, men likevel kjenner at du får ikke varmen ut til fingrene, så kan det være et triks å stoppe opp en liten periode og slippe hendene dine ned. Da øker sannsynligheten for at varmt blod strømmer ut i fingrene, og så er komforten litt tilbake.

Øystein Wiggen har praktisert mange typer friluftsliv gjennom årene, og har alltid vært fascinert av hvordan forskjellige personer responderer på kulde.

– Under sykling er foten mer i ro enn når du løper. Da blir ikke sirkulasjonen av varmt blod til tærne så god som når du løper, og du fryser lettere på tærne, ifølge kuldeforskeren.

Forskjell på menn og kvinner

– Hvorfor fryser kvinner ofte mer enn menn?

–  At kvinner ofte fryser mer enn menn, skyldes nok delvis at de er mindre enn menn, og i tillegg har de mer fett på kroppen. Fett isolerer godt, men det fører til at hudtemperaturen blir lavere, og siden kuldesensorene våre stort sett er lokalisert i huden, så føler kvinner seg kalde selv om kjernetemperaturen fortsatt er høy. Det er i tillegg en del andre faktorer som gjør oss forskjellige.

Øystein forklarer at vi er mest sensitive for endringer i temperatur. Det kan for eksempel forklare hvorfor mange føler at de fryser mer i overgangen mot en kald årstid enn når det går mot sommer.

Fryser mer når det går mot vinter

–  Det er litt samme følelsen som når du går ut av døra fra den varme boligen din. Du kjenner mest på kulden når du går ut. Da sendes signaler om at det er kaldt.  Men etter å ha vært ute en stund, venner vi oss gradvis til det. Det samme skjer når vi går ut i kaldt vann. Det føles veldig kaldt i det du går ut, og så går det seg gradvis til.

–  Men selv om vi vender oss til den kalde lufta, så kan varmetapet fra kroppen til omgivelsene fortsatt være stort, så du blir jo kald etter hvert hvis du ikke har kledd deg godt. Mange av oss har tydeligvis glemt hvordan det var med varme klær i løpet av sommeren, ler Wiggen.

Han tror mye henger sammen med at vi ikke har fått på plass rutinene om den tykke jakken, lua og stillongsen.

–   Vi er sensitive for endringer, og så tilpasser vi oss. Men det er ikke slik at kroppen vår akklimatiserer seg i særlig grad til kulde – det er minimalt. Det er mer at vi venner oss til de kalde omgivelsene vi befinner oss i.

Selv trives forskeren godt i kulda, og tar gjerne et isbad om anledningen byr seg.

– Jeg har alltid vært glad i å være ute, og har praktisert mye forskjellig friluftsliv opp gjennom årene. Isbading er, slik jeg ser det, et verdifullt verktøy for økt livskvalitet, og det gir meg så definitivt tilstedeværelse i nuet, som det så fint heter. Kombinasjonen av varm badstue og kaldt vann gir oss jo nesten samme velbehag som etter en treningsøkt, og en potensiell positiv helseeffekt.

Pass på ansiktet når du sykler

– Mange sykler til jobben, også om vinteren, og mange av dem fryser – noen gode råd?

–  Mange fryser veldig på tærne når de sykler. Dette skyldes nok i stor grad at ofte er hastigheten høy og at du dermed får en betydelig vindavkjøling. Og bruker du ikke tykke vintersykkelstøvler, men vanlige sykkelsko, er jo de ofte tynne og tettsittende, selv med overtrekk. Ansikt og fingre er også veldig utsatt i sykling, i og med at de er foran og får all vindkjølingen.

 I tillegg er foten mer rolig sammenlignet med løping, og kombinert med tynne og tettsittende sko kan det begrense sirkulasjonen av varmt blod til tærne.

– Når mener du det er for kaldt for vintersykling?

–  Så lenge du kler deg godt, behøver du ikke droppe vintersykling, men vær oppmerksom på vindkjølingen og eksponering av bar hud. Når du nærmer deg 10 minus, øker risikoen for frostskader. Dette gjelder spesielt alle øvelser der du kommer opp i stor fart, som sykling, alpint og langrenn. Sterk vind og lave temperaturer mot bar hud kan være veldig ubehagelig, og kan gjøre vondt. Bruk ansiktsmaske, briller, og pass på å ikke ha glipper. Man bør også beskytte luftveiene i ekstrem kulde, som ved å bruke varmevekslermasker eller tilsvarende, sier forskeren og tilføyer at det ikke er lurt å trene hardt i sterk kulde. Det er ikke uten grunn at det er satt temperaturgrensen for konkurranser i vinteridretter.  

Forsvaret trigget interessen

Om interessen og fascinasjonen for kulde og fysiologi, forteller Øystein Wiggen at han gjennom å jobbe i Forsvaret en periode, så hvordan veldig forskjellige personer responderte på kulde. Interessen har ledet til en doktorgrad innen fysiologi.

–  Kunnskapen jeg har fått gjennom utdanningen og jobben som forsker har gitt meg verdifull innsikt i hvordan og hvorfor kroppen min og andres responderer som den gjør. Det gjør at jeg forstår bedre hvordan jeg kan forebygge og handle når situasjoner oppstår.

Ved SINTEF har Wiggen forsket mye på smarte klær for folk som jobber i kuldeutsatte yrker og ekstreme miljøer. Nå er kuldeforskeren i sluttfasen av et prosjekt som dreier seg om hvordan beskytte pasienter fra skadested til sykehus, såkalt prehospital isolasjonshåndtering.

–  Det handler om hvordan vi best skal pakke inn pasienter, hvor godt isolert må en pasient være og hvordan vi skal varme dem opp med bruk av passiv eller aktiv oppvarming. Her har vi hatt et nært samarbeid med dyktige leger ved Haukeland universitetssykehus og industripartnere som har tatt frem produktet.

Wiggen forteller også om et annet stort prosjekt som pågår, kalt «Digital Worker ERA». I dette prosjektet er målet å utvikle kompetanse og vitenskapelig underlag for hvordan digitalisering bør anvendes i et "human factors perspektive", samt hvordan sensorer og systemer bør designes for å fremme helse og sikkerhet for arbeidere i petroleumsindustrien.

–  Vi ønsker å sikte enda høyere enn til bare at arbeidsplasser skal utformes slik at du unngår skader og belastninger Vi ønsker å finne ut hvordan vi kan skape helsefremmende arbeidsplasser, sier Øystein Wiggen.