Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Jungao Wang

Broer i Norge må tåle både storm og orkan. Med doktorgrad i marinteknikk og ekspertise på vindlaster sørger Jungao Wang for at de dimensjoneres godt og sikkert nok.

Bygger verdens største flytebro

Jungao Wang elsker utfordringer. Derfor er han med på å sette verdensrekord med ferjefri E39.

Vi jobber for å bidra til sikker utforming av store infrastrukturer for samfunnet og befolkningen, sier Jungao Wang.

32-åringen fra Kina er senioringeniør i Statens vegvesen i Stavanger. Der jobber han med prosjektet ferjefri E39, som er strekningen fra Kristiansand til Trondheim.

I dag er reisetida rundt 21 timer, fordelt på 1100 kilometer og sju ferjesamband. Målet er å halvere reisetida og gjøre strekningen 50 kilometer kortere, hovedsakelig ved å bygge broforbindelser.

Jobber med sterk vind

For å få til det, skal det bygges broer som verden aldri har sett maken til. Nå jobber Jungao med å få til konstruksjonen av verdens lengste flytebro over Bjørnafjorden, fem kilometer lang.

I tillegg jobber han med den 1200 meter lange hengebroa over Langenuen, og en to kilometer lang hengebro over Julsundet i Møre og Romsdal. Planen er at ferjefri E39 skal stå klar innen 2050.

– Broa i Langenuen er den første vi skal prøve å bygge i aluminium. Og Julsundet blir den største hengebroa i Europa. Det er spennende å jobbe med denne typen prosjekter.

Jungao arbeider med vindlast, det vil si belastningen en bygningskonstruksjon utsettes for i sterk vind, og dens effekt på brokonstruksjoner.

– Jeg jobber med dårlig vær og virkelig sterke vindforhold, og prøver å karakterisere dem, forklarer han.

Bruker kunnskap fra offshore

32-åringen har en doktorgrad i marinteknikk, der han jobba med et forskningsprosjekt med Statoil. Offshorekunnskapen har vært til stor nytte i arbeidet med flytebroene i E39-prosjektet, siden flere oljeplattformer også er flytende.

Da han fikk se stillingsutlysningen i Statens vegvesen for ferjefri E39, måtte han bare slå til.

– Å kunne bruke kunnskapen min i virkelige prosjekter, og i mellomtiden lære mye nytt, er helt fantastisk. Ferjefri E39 var et prosjekt som tiltrakk meg, med verdensrekord i flytebroer.

– Vi som jobber med dette prosjektet sitter på mye kunnskap og kompetanse om ting som aldri er bygd før. Det er bra for samfunnet i hele verden. Vi publiserer rapporter som alle får tilgang til, oppsummerer han.

Løser utfordringer med smarte kolleger

I jobbhverdagen sitter Jungao og studerer dataanalyser fra målestasjoner rundt om i Norge, og planlegger og følger opp vindtunnelstudiene i utlandet. For skal du bygge noe ingen andre har klart før, er du nødt til å tenke både nytt og kreativt.

– Jeg prøver å forstå hvordan brokonstruksjonene reagerer på ulike vindforhold. Informasjonen bruker jeg til å skrive pythonkoder for å evaluere brodesignet under ekstreme forhold.

Det beste med jobben synes han er å gå i gang med nye utfordringer, og løse dem med smarte kolleger. Og mange av utfordringene forutsetter at ny kunnskap tas i bruk.

– Det er kjekt å ha utfordringer, og jobbe med nye ting.

Synes bygging i Norge går sakte

Men selv om det er spennende hverdager med mye å bryne seg på, skulle Jungao ønske at lønna var litt bedre i statlig sektor.

– Kona mi jobber privat, og hun tjener mellom 10 og 20 prosent mer enn meg. Det er den eneste ulempen med å være ansatt i staten.

Som kineser er Jungao vant til at bygging av infrastruktur er noe som foregår uten de store diskusjonene. Derfor stusser han litt over at det fortsatt er politikere som er uenige i at E39 skal bli ferjefri.

– Det er lagt ned mye penger og arbeidskraft allerede. Det hadde vært fint om politikerne var mer konsekvente. Siden det kun er ett parti i Kina, er det en mer konsistent, langsiktig utviklingsplan for infrastrukturene og da går prosjektutviklingen ofte mye raskere, sammenlignet med den i Norge.