Bråstopp for realfagssuksess

Resultatene fra årets nasjonale prøver i regning for 8. og 9. trinn viser at Akademiets ungdomsskoler er klart best i Norge. Diagrammet nedenfor viser et vektet gjennomsnitt av såkalte skalapoeng for offentlige skoler og ulike grupper av private skoler (se tabell for enkeltskoler lenger ned). Akademiets realfagsskoler topper klart, og øvrige Akademiet ungdomsskoler gjør det også bra. Likevel har Akademiet fått avslag på alle sine nye søknader om å etablere nye grunnskoler og videregående skoler.

For stort fokus på realfag

Årsaken til avslagene er at Akademiet har for stort fokus på realfag til å bli godkjent som livssynshumanistiske skoler, ifølge Utdanningsdirektoratet. Direktoratet viser til en ny instruks fra Kunnskapsdepartementet om å være særlig oppmerksom på skolenes reelle tilknytning til det aktuelle livssynet.

Akademiet har søkt om nye skoler på grunnlag av et humanistisk livssyn siden Humanistskolen ble Norges første privatskole på et humanistisk grunnlag i 2014.

Det har vært en sterk vekst i private grunnskoler i Norge, og det skrives om lange ventelister. Kunnskapsministeren er imidlertid opptatt av å styrke den offentlige fellesskolen. Hun vil derfor stramme inn lov om private skoler med rett til statstilskudd. 

Paradoks i en realfagskrise

Styreleder og Akademiet-gründer Kjetil Eide mener det er et paradoks at fokus på realfag blir vurdert som et problem mens landet står midt i en realfagskrise.

– Selv om våre skoler er humanistskoler, mener vi det ikke er noen motsetning at vi også har fokus på realfag. Humanisme og realfag henger veldig godt sammen. Vi har alltid hatt et brennende engasjement for skoler og læring, også for realfag. Vår tilknytning til realfag ble imidlertid sterkere etter at vi for få år siden overtok Norges Realfagsgymnas og Norges Realfagsungdomsskole, men det innebærer ingen endring i vår humanistiske tilknytning.

Norges Realfagsungdomsskole fikk best resultater i nasjonale prøver i regning for både 8. og 9. trinn. Se tabell under:

I tabellen over ligger alle ungdomsskoler med et resultat på gjennomsnittet eller høyere. Dersom den skolen du leter etter ikke kommer frem ved søk, kan det være andre årsaker enn at den har resultater under gjennomsnittet. Les Utdanningsdirektoratets informasjon om resultatene og statistikken.

Akademiet-gründer Kjetil Eide ønsker å etablere flere humanistskoler med satsing på realfag, men har fått avslag fra Utdanningsdirektoratet.

Mener direktoratet feiltolker loven

Akademiet Utdanning har nå påklaget avslagene.

– Utdanningsdirektoratet mener tilsynelatende at våre søknader om å etablere humanistskoler er et skalkeskjul for et egentlig ønske om å starte realfagsskoler. Det stemmer ikke, og derfor har vi påklaget disse avslagene. Vi mener at Utdanningsdirektoratet tolker loven feil. Vi reagerer spesielt på avslag på videregående skoler i Akerhus, på tross av at Akerhus fylkeskommune ønsker de aktuelle skolene, sier Eide.

Portvoktere skiller barn og lærere

Akademiet-gründeren mener at interaksjonen mellom lærere og elever er det viktigste i skolen.

– I Akademiet er vi spesielt opptatt av å møte elevene med åpenhet, nysgjerrighet og respekt. Som en del av dette må lærerne være tilgjengelige for barna. Det bygges i dag helt nye skoler hvor tilgangen til lærerkontoret går via en resepsjon hvor det sitter en portvokter og passer på at barna ikke kommer inn til lærerne. Det provoserer meg. Det er enkelt å se at det ikke blir noen god skole av det.

Eide mener det bør være et mål at flest mulige av de ansatte er mentorer og aktive veiledere for barn.

– Jeg mener at Akademiet skiller seg fra den offentlige skolen ved at en større andel av de ansatte er i direkte kontakt med barna. I det offentlige er det én ansatt per åtte barn, men i klasserommet kan det være en lærer med opp mot 30 barn. De andre er gjerne andre typer spesialister som sitter på et kontor. I skolen trenger vi primært lærere som jobber aktivt sammen med barna for å styrke relasjonsbyggingen mellom elev og lærer.

President i Tekna, Elisabet Haugsbø, er kritisk til det hun kaller vinglete politiske avgjørelser opp mot utdanningstilbudet i Norge.

Uheldig med politisk vingling

Tekna-president Elisabet Haugsbø mener at politikerne må unngå politisk vingling.

– Det gikk svært kort tid mellom Solberg-regjeringens innføring av en mulighet for profilskoler til Støre-regjeringens vedtak om å ta de bort. Jeg mener det er svært uheldig at vi har så vinglete politiske avgjørelser opp mot utdanningstilbudet i Norge.

Haugsbø mener det er synd at skoler med gode resultater i realfag ikke kan få etablere flere skoler.

– Alle andre land vi liker å sammenligne oss med har nå en strategisk satsing på realfag, men ikke Norge. Når disse skolene beviselig gjør det godt i realfag, er det synd at de ikke får fortsette arbeidet i lys av at vi trenger elever som presterer sterkere innen realfagene.