Borgar Aamaas er klimaforsker i CICERO Senter for klimaforskning, og hovedtillitsvalgt for Tekna på instituttet. Han er glad for et økende engasjement blant fagforeninger og tillitsvalgte for klima og bærekraft, men ønsker seg enda sterkere drahjelp.
Tekna-medlemmer har ofte kompetanse til å se store og små ting på jobben som kan øke bærekraften i den daglige driften. Er du i tillegg tillitsvalgt, har du en ekstra god mulighet til å påvirke bedriften din i en grønnere retning.
Det har aldri skjedd så mye på klimafeltet som i dag, men likevel går det for sakte.
Tekna-medlem Borgar Aamaas er klimaforsker i CICERO Senter for klimaforskning, og har vært hovedtillitsvalgt på instituttet i en årrekke.
De siste årene har han sett et økt engasjement blant fagforeninger og tillitsvalgte for klima og bærekraft, og han mener utviklingen innad i bedrifter og næringsliv de siste årene har vært sentral i å dra utslippene nedover.
– Det er en rivende utvikling, men vi er langt fra å komme i mål.
Med andre ord trengs det fortsatt drahjelp om målet om bærekraft skal nås. Det er et felt Tekna-medlemmer gjerne har en høy grad av kompetanse på, og sjansen er stor for at de kan se store og små ting i egen arbeidshverdag som kan øke bærekraften i den daglige driften.
Her er fem punkter for dem som vil ta tak i sin egen arbeidsplass:
Uavhengig av hvilken bransje du befinner deg i, mener Aamaas at de viktigste grepene finnes gjennom å kartlegge de ulike aspektene av driften. Hva genererer utslipp? Hva er låst, hva kan endres? Som et eksempel trekker han frem sin egen arbeidsplass.
– Dette vil variere fra plass til plass, sier Aamaas.
– I industri og transport er jo elektrifisering det tydeligste eksempelet, men jeg driver med kunnskapsproduksjon på kontor, og da er det små utslipp. Det er lokalene, hvordan de er bygget og hvordan de varmes opp. Ellers har man innkjøpspolitikken. Vi har endret hvor ofte man kan få ny mobil gjennom jobben, og i de nye kontorene våre tror jeg nesten alt av møbler ble kjøpt brukt. De ser omtrent like fancy ut som de nye, men avtrykket går ned.
Ett punkt jobber de med ennå. For klimaforskere er den største utslippskilden – ironisk nok – å reise på klimakonferanser og delta i internasjonalt klimaarbeid. Forskere fra CICERO blir gjerne invitert til å sitte i FNs klimapanel og bidra til store bærekraftsprosjekter i utlandet.
– Når du skal snakke med folk som du ikke har møtt før, fra andre land og kulturer, da er det viktig å kunne møtes, sier Aamaas.
– Samtidig viste Covid oss at det er en god del møter vi kan ha digitalt. Vi har utviklet en reisepolicy for å redusere flyreiser, spesielt de som er lange.
Nylig var han leder for et prosjekt i Tanzania sammen med en partner fra Storbritannia.
– Da hadde jeg bare den ene turen til Tanzania, ellers var alt digitalt. Det er ikke så mange år siden vi ikke hadde fått det til på den måten.
Les også Sebastian vil endre tankesettet i byggebransjen
Selv om digitalisering hjelper på i bærekraftssammenheng, er det også utfordringer her som bør komme med i beregningen. Én dugnad som har vært oppfordret til internasjonalt, er å slette gamle eposter for å redusere energisluket som forårsakes av unødvendig lagring. Aamaas er ikke nødvelndigvis så opptatt av akkurat eposter, men bekrefter at lagring generelt har et stort avtrykk.
– Å sende en epost gir mindre utslipp enn å sende et brev, selv om potensialet for volum er enormt mye større, sier han.
– Likevel, det er nok avgrenset hvor mye energi akkurat epost-lagring krever. Videoer krever derimot veldig mye energi, og ti prosent av Europas elproduksjon går til datalagring. Nå kommer i tillegg KI og sluker enorme mengder strøm.
I og med at det digitale klimafotavtrykket kan bli høyt i kunnskapsbaserte sektorer som Tekna-medlemmer er ansatt i, er det verdt å ha med i beregningen.
– For eksempel kan det å få på plass grønne retningslinjer for fornuftig bruk av KI være et viktig bidrag til bærekraft.
Les også Fra bånn i bøtte til best i klassen
En ting er å vite hva man ønsker å endre, en annen ting er å få gehør. Som Tekna-tillitsvalgt er man gjerne i dialog med ledelsen om både lønn og drift.
– Tillitsvalgte bør være med i den strategiske diskusjonen, sier Aamaas.
– Hvordan ser bedriften ut i 2050? I et lavutslippssamfunn? Der er kompetansen til Tekna-medlemmene på huset og et godt samarbeid med ledelsen viktig.
De siste årene har krav om bærekraft også funnet veien inn i mange fagforbund som en del av det arbeidstagere forhandler med arbeidsgivere om. Samtidig minner Aamaas om at det på ett punkt finnes en skvis mellom hva man som tillitsvalgt ønsker å oppnå og hva som er godt for bærekraft i klimasammenheng.
– Elefanten i rommet er jo at utslipp henger sammen med forbruk, som henger sammen med inntekt. Og det sitter langt inne at tillitsvalgte skal forhandle frem dårlige lønnsvilkår. Det er en nøtt.
Det er likevel ikke slik at høyere inntekt er den eneste tingen man kan jobbe for som tillitsvalgt. Aamaas mener det går an å vurdere tiltak som ikke medfører like store utslipp.
– Du kan forhandle om ekstra feriedager, redusert arbeidstid, gratis månedskort på kollektivtransport og andre goder som gjør at man blir dyttet i en grønnere retning.
Les også Jenny (28) ville redde verden – nå gjør hun det med kjemi
Aamaas anbefaler blant annet boken «Grønne tariffavtaler» for dem som ønsker å fordype seg i dette.
Alle grep krever tid, innsats og gjerne penger, så det kan være greit å prioritere det som gir størst effekt først. Noen av tiltakene som kan føles bra, kan ha lav innvirkning på bærekraften i organisasjonen.
– Det klassiske er sortering av avfall i forskjellige poser. Det er fint og bra, men effekten er ikke nødvendigvis stor. Det er mer symbolsk, og kan ha fått uforholdsmessig stor plass.
Han understreker at å sortere plast og matavfall i stedet for å slenge det i restavfallet er bra, men:
– Klimagassutslippene er ganske små i seg selv, og selv om bedriftene har systemer for dette på plass finnes det ikke nødvendigvis ferdige løsninger på den andre siden. Og da blir alt restavfall likevel. Eller, avfallet kan bli kjørt langt slik at vinningen går opp i spinningen.
Der klima og miljø er det vi vanligvis forbinder med bærekraftsbegrepet, inngår disse målene egentlig i en mye større bukett av tiltak som må til for å snu utviklingen i verden. Blant FNs 17 bærekraftsmål, finner vi også mye som handler om arbeid og sosiale forhold.
– Å jobbe for et ryddigere arbeidsliv inngår også i arbeidet som tillitsvalgt, sier Aamaas.
– Dere kan stille krav til forsyningskjedene både oppover og nedover. Om dere kjøper produkter og tjenester fra en fattig del av verden, er det viktig å sikre gode vilkår. Det er viktig å tenke på noe større enn deg selv og bedriften - du skal bidra til et bedre samfunn.
