Jenny (28) ville redde verden – nå gjør hun det med kjemi
Som liten ønsket Jenny Wingyen Leung å redde verden. I dag bidrar hun litt til nettopp det – som bærekraftsrådgiver i Borregaard.
Bare 27 år gammel er Sebastian Forslund Sanne blitt prosjektleder for Livsvitenskapsbygget i Oslo.
Sebastian (27) vil endre tankesettet i norsk byggebransje
Sebastian Forslund Sanne har selv hatt klimaangst. Nå jobber han for at Norges største universitetsbygg skal ha en netto energibruk nær null.
Det er ambisiøst, men det hadde vært veldig fint å kunne endre tankesettet i byggebransjen.
Etter to år i Statsbygg har Sebastian Forslund Sanne landet i den jobben han ønsket seg – et sted hvor han kan påvirke bærekraften i samfunnet.
I en alder av 27 er han nettopp blitt forfremmet til prosjektleder ved Livsvitenskapsbygget som er under oppføring i Forskningsparken. Det skal romme 100 000 kvadratmeter med tverrfaglig forskning på blant annet arvelige sykdommer og kreft.
– Et så stort prosjekt blir som å bygge en egen liten landsby, sier han.
– Ved å gjøre de rette grepene kan man få en stor påvirkningskraft i samfunnet.
Det ambisiøse bygget skal ha en netto energibruk nær null, noe som ligger 60 prosent under dagens byggetekniske krav. Samtidig skal bygget holde i veldig mange år, noe som krever godt vedlikehold. Da er det viktig at de som skal drifte bygget kjenner hvert element ut og inn.
– Driften må være bærekraftig. Bare det å passe på at energibruken er så effektiv som mulig, er kjempeviktig i et så gigantisk bygg.
Til dette har Sebastian utarbeidet et system for å levere sluttdokumentasjon for bygget. Det er snakk om hundretusenvis av dokumenter som til sammen beskriver bygningens indre liv, fra ventilasjonssjakter og elektriske koblinger til varmelagringstanker, alt sortert på en oversiktlig måte slik at livet blir enklere når driftsavdelingene overtar.
– Bygget skal holde i mange år, og da må det drives så effektivt og skånsomt som mulig.
Les også Jenny ville endre verden - nå gjør hun det med kjemi
Sebastian ville jobbe i Statsbygg, for der visste han at de satser på å bygge energieffektivt med bærekraftige løsninger. Å bygge 100 000 kvadratmeter til forskning synes han er som å bygge en egen liten landsby.
Fra Lego-brikker til betong
Sebastian har alltid likt å bygge ting. Fra små konstruksjoner med Lego-brikker til hytta han hjalp faren å bygge i Trysil.
– Noe så enkelt som å bygge og se det bli noe håndfast og konkret, det gir meg mestringsfølelse.
Interessen ledet ham til Bergen og et bachelorstudie som bygningsingeniør. Her skrev han en oppgave om bærekraftig rehabilitering (fordi «det mest bærekraftige er å ikke bygge nytt») og gjenbruk av eksisterende bygningsmasse, med fokus på betong:
Må vi knuse en betongsøyle eller et betongdekke, eller kan det brukes på nytt?
Det startet med lego. Sebastian har lenge visst at han ville jobbe i byggebransen.
Hvordan gi en søyle nytt liv
Betong er et mye brukt materiale som er forbundet med høye utslipp, så det å kunne gjenbruke betongelementer er en viktig del av byggebransjens vei mot bærekraft. Imidlertid finnes det utfordringer i alle ledd, og det må noen finne løsninger på.
Hva som må til for å gjenbruke én enkelt betongsøyle i et gammelt bygg er illustrerende. Den første utfordringen er ifølge Sebastian at eldre bygninger ofte mangler dokumentasjon på ulike elementer og løsninger, noe som krever at alt må inspiseres manuelt.
– I oppgaven min så jeg på bruk av LIDAR-scanning, med dybdesensoren på en
iPad, som verktøy for å kartlegge en betongsøyle. «Er dette mulig å bruke på nytt, eller er det for mye skade?»
Det ytre er imidlertid bare første steg på veien mot gjenbruk. Mer enn noe annet er det et strengt regelverk som står i veien for ombruk av materialer. Hvem tar ansvaret om et bæreelement gjenbrukes hvis noe går galt?
– Du vet jo at det som bygges nytt vil stå lenger. Men, vi så på om elementene kan brukes i en annen funksjon enn bæring.
Selv da må man løse en annen utfordring for ombruk, nemlig at dagens teknikker for å undersøke innsiden av en betongsøyle gjerne innebærer å knuse søylen.
– Og da forsvinner jo hensikten. Det vi testet, var å bruke en ultralydscanner som målte 20-30 cm inn i et betongelement. Ved å dra den sakte nedover, kartla vi om søylen hadde innvendige skader.
De åtte varmelagringstankene i Livsvitenskapsbygget, hver av dem på størrelse med en varebil, skal lagre overskuddsvarme for å varme opp bygget igjen.
– Mye grønnvasking
Å finne slike løsninger er noe Sebastian brenner for. I en verden preget av global oppvarming og naturtap er 27-åringen klar på prioriteringene sine.
– Jeg har hatt klimaangst, og ønsker å kunne bidra og gjøre min del for fellesskapet. I hverdagen resirkulerer jeg og tar tog i stedet for fly, men i et bredere perspektiv handler det om å påvirke egen bransje.
Da gjelder det å være et sted hvor det han gjør kan ha en effekt. Det ledet ham til Statsbygg, som har en spenstig portefølje med alt fra Operaen til rehabilitering og vedlikehold av Slottet og ambassader i utlandet.
– De har mange store og komplekse prosjekter, så jeg ble bitt av basillen og tenkte at «dit må jeg komme meg en gang.»
Etter en bedriftspresentasjon under utdanningen sikret han seg en stilling som sommerpraktikant, og ble senere Statsbygg-ambassadør mens han studerte master i prosjektledelse på NTNU.
– Det er jo mye grønnvasking der ute, men Statsbygg kan vise til konkrete resultater.
Sebastian har utarbeidet et system for å levere sluttdokumentasjon for bygget som beskriver bygningens indre liv, fra ventilasjonssjakter og elektriske koblinger til varmelagringstanker, alt sortert på en oversiktlig måte slik at livet blir enklere når driftsavdelingene overtar.
Forvalter fellesskapets midler
Som statlig aktør kan Statsbygg gå foran og velge bærekraftige løsninger og på sikt påvirke bransjen. Et eksempel Sebastian trekker frem er de elektriske gravemaskinene som ble benyttet for Livsvitenskapsbygget.
– Bare ved å bruke de to gravemaskinene sparte vi inn utslipp tilsvarende en biltur til Kairo hver dag.
De åtte varmelagringstankene i bygget, hver av dem på størrelse med en varebil, er et annet grep.
– De skal lagre overskuddsvarme for å varme opp bygget igjen, og vi har også koblet oss på nabobygget for å hente overskuddsvarme derfra.
For Sebastian har bærekraft handlet mye om klima og natur, men da han kom inn i Statsbygg utvidet det seg til å også omfatte blant annet HMS og økonomi. Han er veldig bevisst på at det er fellesskapets midler han forvalter, spesielt i et prosjekt hvor det omsettes for hundrevis av millioner i byggematerialer.
– Man skal ikke kaste bort en halv milliard på noe man ikke får bruk for senere, sier Sebastian.
– Når det er så store summer kan en god beslutning jeg er med på å ta spare inn en sum som kan tilsvare et mindre prosjekt.
Fremover håper han å kunne lede noen mindre prosjekter. Spesielt er han nysgjerrig på 3D-printede hus, som Statsbygg skal teste ut etter å ha fått forslag via en studentkonkurranse.
– Å få teste ut et pilotprosjekt på å bruke bærekraftige materialer til 3D-printing av bygg hadde vært veldig kult.
