Droppet sivilingeniørstudier — vant verdenscupen

I Dolomittene i Nord-Italia, midt i en treningssamling med landslaget, reflekterer Sturla, som er studentmedlem i Tekna, over balansen mellom toppidrett og akademisk ambisjon. Med 23 seksere fra videregående og en studieplass i Trondheim, var planen klar: kombinere idrett og studier. Men virkeligheten ble en annen.

– Jeg tenkte jo at selvfølgelig skal jeg kunne kombinere studier og idrettssatsing. Det skulle være null problem. Men jeg merket fort at idretten krever en del, og jeg gjør ikke noe halvveis. Da ble det vanskelig å få den mestringen jeg trengte i studiene, og motivasjonen falt, forteller han.

Han startet på nanoteknologi ved Universitetet i Oslo, men innså raskt at det krevde mer enn han kunne gi. Etter hvert søkte han seg over til industriell økonomi ved NTNU – et bredere studium som han ser på som en «sikkerhetssele» for fremtiden.

– Jeg har ikke tatt fag ennå, men har studieplassen. Hvis jeg brekker beinet eller får mer overskudd, kan jeg begynne med et fag i semesteret. Det gir trygghet.

Kinomodus Slå av kinomodus Minispiller

Et par uker etter høydetreningen i Italia, møter vi Sturla på nytt på trening i Holmenkollen – i dag i tospann med Vetle Sjåstad Christiansen og under oppsyn av skytetrener Patrick Oberegger.

Dra hele lasset selv

Sturla mener det fortsatt er krevende å kombinere høyere utdanning med toppidrett, spesielt når man ikke kan møte fysisk.

– Jeg skjønner at de fleste studier ikke er lagt opp for å gjøre helt digitalt. Men jeg skulle ønske det fantes flere studier som var tilrettelagt for det. De mest interessante fagene krever ofte fysisk møte, og det blir vanskelig for oss som er mye på reise. Det føles som om man må dra hele lasset selv, og det kan bli en ekstra stressfaktor.

Han savner et system der det er lettere å følge undervisningen på egne premisser – uten å miste kontakten med fagmiljøet og medstudenter.

Sturla opplevde også at fag henger sammen, for eksempel at du lærer noe i matte og bruker det i fysikken, og da blir det vanskelig å ta fag stykkevis og delt.

– Jeg trodde først det skulle går fint å kombinere studier og toppidrett, men innså raskt at det ikke gikk, hvis jeg skulle ta ut mitt fulle potensial som skiskytter. Jeg er ikke typen som gjør ting halvveis, sier Sturla Holm Lægreid.

Verdifull tilbakemelding

Ifølge instituttleder Elsebeth Holmen ved Instituttet for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU ønsker de å tilrettelegge for alle studenter.

– Instituttet har lang erfaring med toppidrettsstudenter og tilbyr fleksible løsninger gjennom studieprogramledere, rådgivere og faglærere som tilpasser undervisning og studieprogresjon. 

– Vi prøver å tilrettelegge gjennom alternative løsninger for aktiviteter som kreves fysisk tilstedeværelse, sier hun.

Tilbakemeldinger, som den fra Sturla, på hvordan tilretteleggingen fungerer i praksis for den enkelte, mener hun er verdifullt å få. 

– Det lærer vi mye av.  

Hun ser at de kunne hatt mer innsikt i hvordan det sportslige støtteapparatet legger til rette for at enkelte toppidrettsstudenter kan kombinere idrett med studier.

– Slik innsikt ville kunne styrke vårt arbeid med å sikre at studentene ikke mister kontakten med fagmiljøet eller medstudentene, sier Holmen.

Sturla er kjent for sin høye treffprosent. Her under trening i Holmenkollen i oktober.

Stående skyting under trening i Holmenkollen i oktober.

OL-satsing og mental stimulans

Med OL i 2026 som hovedmål, har Sturla valgt å sette studiene på pause. Men det betyr ikke at han lar hjernen hvile.

– Det er veldig viktig for meg å ha noe å bryne hjernen på. Jeg leser mye, spesielt om astrofysikk og univers, men også biografier. Nå leser jeg «The Grand Design» av Stephen Hawking. Det gir meg intellektuell stimulans, selv om det ikke gir studiepoeng.

Han bruker også tid på musikk og gitarspill – en annen måte å koble av og bruke hodet på. I tillegg bruker han mye energi på å mekke på, finoptimalisere og finne smarte løsninger på skiskyttergeværet.

– Børsa har nok fått mye hard juling, ler han.

Nå retter han all oppmerksomhet mot OL, og tar en ny status etter det.

Sturla i godt driv under 10 km sprint i Hochfilzen i sesongen 2024/2025. Foto: Christian Bruna/ Getty Images Sport.

– Tenk plan A, B og C

Til unge som ønsker å kombinere toppidrett med studier, har Sturla klare råd:

– Tenk på plan A, B og C. Jeg la ikke bort studiene før jeg hadde slått gjennom. Det er viktig å ha en arena der idrett ikke er det viktigste. Når det går dårlig i idretten, er det fint å ha studert å konsentrere seg om.

Han forteller om året med kyssesyke i 2018, da han ikke kunne trene og tok årsstudium i pedagogikk. Det ga mening og retning i en vanskelig periode.

– Idrett tar ofte lang tid å slå gjennom. Du vet aldri når det er.

Da han begynte å trene igjen for fullt sa han til seg selv:

– Dette er min tur, det er nå eller aldri.

Det var i starten av 2020. Sturla bestemte seg da for at hvis han skulle få ut hele potensialet sitt, så måtte han sette studiene på vent.  

– Jeg begynte med meditasjon og mental trening. Så fikk jeg til det jeg ville, fikk gå worldcup og kom på elitelaget. Da begynte ballen virkelig å rulle, og jeg kunne følge drømmen.

– Hadde jeg ikke vært god nok da, hadde jeg nok lagt opp og begynt å studere for fullt, sier Sturla.

Sturla Holm Lægreid håper på nye bragder i Anterselva i Italia under OL i februar 2026. Iført gul ledertrøye vant han her 12,5 km jaktstart i verdenscupen i skiskyting 26. januar 2025. Foto: Alexander Hassenstein/Getty Images Sport

Ny dynamikk i landslaget

Etter at Bø-brødrene, Tarjei og Johannes, la opp, har landslaget fått en ny dynamikk.

– Det er mye jevnere nå. Alle har satt opp til Tarjei og Johannes, og gjør det fortsatt. Men nå er vi en gruppe der alle blir sett like mye, og det gir en god lagfølelse. Jeg liker dynamikken som er nå – ikke at den var dårlig før, men den er annerledes, og det tror jeg gjør at vi tar nye steg.

– Vi har jo høye ambisjoner. For egen del er jeg i god form, og litt foran skjema i forhold til samme tid i fjor. Så får vi se om det holder i forhold til andre som også har trent godt mot OL.

Han synes det er veldig gøy at skiskyting er så populært i Europa, og til og med i Norge ser ut til å passere langrenn i popularitet.

– Skiskyting har jo flere elementer som gjør at spenningen kan ivaretas mye lenger, og være mer TV-vennlig enn langrenn. Når det skytes, må man følge med, for der avgjøres det.

Fremtiden etter idretten

Selv om OL-gull er et mål, er det ikke alt.

– Jeg ønsker å holde på så lenge jeg føler mestring og utvikling. Jeg liker livsstilen og friheten jeg har nå. Men jeg ser også for meg å ta fag etter OL og kanskje sy sammen en universitetsgrad over tid.