Samme hvilken vei det blåser skal disse fem vertikalakse vindturbinene gi strøm til gårdbruker Andreas Grorud, ifølge Tekna-medlem Roman Stoiber (t.v.) fra leverandøren Norhybrid Renewables.
Da strømprisene skjøt i været, satset Andreas på sol og vind
Gårdbruker Andreas Grorud trenger store mengder energi for å levere mat med god kvalitet gjennom vinteren. Løsningen ble å kombinere sol og vertikalakslede vindturbiner.
På en liten høyde over Tverved gård i Vestfold står fem cirka tolv meter høye vertikalakse vindturbiner. Nede på gården er et stort låvetak dekket av solcellepaneler. Sammen utgjør dette et hybridanlegg som skal hjelpe gårdbruker Andreas Grorud å redusere strømregningen – og sikre at løken og potene som han dyrker, holder riktig temperatur gjennom den lange norske vinteren.
Stabil temperatur for løk
Grorud dyrker korn, løk og poteter på rundt 1000 mål. Løkproduksjonen alene utgjør 900 tonn i året. Spesielt lagringen er energikrevende. Den krever både oppvarming i tørkeprosessen, ventilasjon og etter hvert kjøling.
– Når løken er ferdig tørket, skal den kjøles ned til nesten null grader. Der skal temperaturen ligge helt stabilt for å hindre at løken begynner å gro etter dvaletiden, forklarer Grorud.
Dette handler om matsikkerhet og forsyningsgrad. Grorud følger en fast leveringsplan for 600 tonn av løken fra varemottaker, hvor målet er å forsyne markedet med norske råvarer lenge etter innhøsting.
– Jeg leverer omtrent halvparten av volumet før nyttår og halvparten etter. Vi er ferdig med norsk sesong først ut i mai måned, sier han.
Det betyr at gården har et kritisk kjølebehov nettopp når utetemperaturen stiger på vårparten, og et generelt høyt forbruk gjennom hele den mørke vintersesongen.
Enorme strømutgifter
Da strømprisene skjøt i været for noen år siden, og løkbonden fikk noen veldig høye strømregninger, begynte han å undersøke muligheten for egenproduksjon av strøm.
– Det største forbruket vårt er vinteren, og da er det lite sol. Derfor begynte vi å undersøke mulighetene for et hybridanlegg med både solcelle- og vindkraft, sier Grorud.
Det var en nabo som jobber i Porsgrunnselskapet Norhybrid Renewables AS, som satte ham på sporet av dagens løsning.
Hybridanlegget kombinerer 30 kW solceller med fem vindturbiner, hver på 3,5 kW. Under gode forhold kan hybridanlegget levere opp til 50 kW, noe som gjør at gården tidvis får overproduksjon og kan levere inn på strømnettet
Årlig forbruk på Tverved gård ligger på rundt 120 000 kWh, og Andreas Grorud håper anlegget kan dekke 40 prosent av dette.
Han opplyser at han har investert cirka 1,3 millioner kroner i anlegget, og regner med en nedbetalingstid på ti år, basert på beregninger han har gjort sammen med Norhybrid.
Teknisk sjef Roman Stoiber i Norhybrid forklarer at anlegget er satt sammen nettopp for å fungere godt i norsk vinterklima. Konseptet bygger på at vind- og solressurser ofte er komplementære i norsk klima.
Som et tre i vinden
Mens store vindturbiner må dreie seg etter vindretningen, tar Norhybrids vertikalakslede modell vinden fra alle kanter.
Akkurat denne kalde januardagen er det helt vindstille, men Roman Stoiber forklarer hvordan vindturbinene virker når det blåser:
– Bladene har vingeprofil som gir løft, på samme måte som en flyvinge. Under vanlig drift beveger bladspissene seg omtrent 2,5 ganger vindhastigheten. Det er langt lavere enn store turbiner, som kan ha forhold på over fire.
Øverst i masta under vingebladene, sitter en permanentmagnet generator der strømmen skapes når vingebladene roterer.
Strømmen som produseres går via en trefaset kabel til invertere på gården, og derfra inn på gårdens eget nett.
Diskré teknologi – enkelt å få godkjent
Hybridanlegget på Tverved gård er bevisst plassert på en liten skogshøyde, der de fem vertikalakslede turbinene så vidt stikker opp mellom trærne.
– Vi har bare måttet rydde litt skog og planere noe masse. Inngrepene er minimale, sier Andreas Grorud.
Fordi turbinene er under 15 meter, faller de utenfor konsesjonsplikt og krav fra Luftfartstilsynet. Dermed holder det med en ordinær kommunal byggesøknad. For bonden betyr det en langt enklere prosess og et anlegg som glir naturlig inn i landskapet.
Ifølge Grodud har han ikke fått klager fra naboer, hverken når det gjelder støy eller utseende.
– Lavere rotasjonshastighet enn horisontalakslede vindturbiner betyr mindre støy og mindre slitasje. Turbinene ligger 6–7 desibel under det som er vanlig for turbiner i samme størrelse, takket være direktedrevne generatorer uten girboks og en konstruksjon som starter allerede ved 3–4 m/s vind, sier Roman Stoiber, som også opplyser at vedlikeholdsbehovet er minimalt.
Fuglevennlig design
Turbinene er designet for å være tryggere for fuglelivet enn vanlige horisontalakslede fordi det ikke er en rotor der et blad plutselig kommer i veldig høy fart.
– I stedet for hurtigroterende blader, oppleves de vertikale turbinene mer som et fast hinder – nærmest som et tre i landskapet – noe fugler lett registrerer og unngår.
Ifølge Tekna-medlem Stoiber kan Norhybrid vise til nesten to års testing ved Lista flyplass, tett på Sør‑Norges største fuglereservat, uten ett eneste tilfelle av kollisjon.
Egner seg i landbruket
Stoiber forteller at Norhybrid har installert mellom 15 og 20 slike hybridanlegg i Norge og andre europeiske land. Han mener landbruket er et godt egnet segment.
– Bønder har ofte et stort og jevnt energibehov, store takflater for sol og ofte gode lokale vindforhold, sier Stoiber. Han opplyser at selskapet også leverer til internasjonale markeder, med prosjekter i England, Wales og Skottland. De har også et datterselskap i USA, men der er aktiviteten foreløpig lav på grunn av politisk usikkerhet.
Nisjer som forsvar og beredskap er dessuten interessante for Norhybrid Renewables. Selskapet har blant annet levert mobile vindturbin- og solcelleinstallasjoner for Forsvarsbygg på Ørlandet flystasjon.
Produksjonen er i hovedsak europeisk. Generatorene er norske, komposittdelene kommer fra Slovenia, og resten fra andre europeiske land.
Mer forutsigbar drift – og bedre kontroll
For gårdbruker Andreas Grorud handler energisatsingen først og fremst om forutsigbarhet – både i produksjonen og i økonomien. Med hybridanlegget håper han at han får en sikker og stabil energitilførsel, og dermed bedre kontroll på både kostnader og kvaliteten i produksjonen.
