KREVENDE FORHOLD: Det er meldt krevende forhold til helgen.
Krevende Birken-forhold: – Det kan lønne seg å ligge tett på løperen foran
Det blir varmt i lavlandet, men kaldere over fjellene. En doktorgrad om friksjon mellom ski og snø kan være til hjelp.
Hvordan kan du generere minst mulig friksjon på snøen når du går Birkebeinerrennet?
Det er mange faktorer som spiller inn.
– I en studie så vi at hvis avstanden mellom kontaktpunktene i snøen var kort, kunne det gi litt lavere friksjon.
Som for eksempel hvor godt spenn du har i skiene, temperatur og snøtype, hvordan du har plassert bindingene, hvordan du lener deg, men også hvor nær skiene dine er personen foran deg i sporet.
– Når en skiløper passerer, skapes det en vannfilm mellom skien og snøen på grunn av friksjonsvarme.
Det forteller Sondre Bergtun Auganæs. Han har en mastergrad i maskinteknikk og en doktorgrad der han fokuserte på å utvikle en repeterbar metode for å måle friksjon mellom ski og snø i laboratorieforhold. Han har i tillegg selv erfaring fra løypa som tidligere skiskytter.
– Denne nevnte vannfilmen er ikke en synlig vannfilm, men et veldig tynt lag på molekylært nivå. Det fungerer som smøring og gir bedre gli. Etter at skien har passert, fryser laget igjen relativt raskt.
– I en studie så vi at hvis avstanden mellom kontaktpunktene i snøen var kort, kunne det gi litt lavere friksjon. Når avstanden er mindre, rekker færre av kontaktpunktene å fryse igjen før den bakre kontaktsonen passerer det samme området.
– I målingene våre så vi en liten, men ganske tydelig tendens til økt friksjon når avstanden ble større, spesielt under kalde forhold. For eksempel fant vi rundt fem prosent høyere friksjon når avstanden økte fra 20 til 100 centimeter mellom fremre og bakre kontaktsone.
Det vil altså lønne seg å ligge tett bak skiene til personen foran deg i sporet, uten å komme nær.
Han forteller senere i artikkelen mer om hvordan man får mindre friksjon mellom skiene og snøen, noe som kan bli viktig på Birken da det er meldt krevende forhold.
Varmegrader, kuldegrader, yr og tåke
Håkon Mjelstad i meteorologisk institutt forteller at det kan bli litt skiftende forhold for skiløperne på lørdag.
– Det vil komme vind fra sør, så en litt mild luft. Det vil mest sannsynlig være en del skyer, men også tåke enkelte steder.
Ved start i Rena, samt andre lavere partier langs løypa vil det være varmegrader.
– Når du kommer litt opp i høyden vil det gå over til 0 grader og litt minus. Her er det også muligheter for litt underkjølt yr over fjellene, sier han.
– Jeg ville ikke valgt en for grov slip på skiene.
SWIX sin smøreekspert Henrik Johnsen tror mange vil stå ovenfor et valg på lørdag.
– Det blir forskjeller på snøen fra start og når du kommer deg opp i høyden. Du kan smøre for å ha godt feste i starten, men det vil ikke bli bra på fjellet. Et bedre valg kan være å tolerere litt bakglatte ski opp de første bakkene, og ha gode ski på de øverste stedene hvor det er litt kaldere.
– Det er litt for tidlig å si hvilken festessmøring som vil fungere best, vi vet ikke helt hvor snøgrensen kommer til å legge seg, men akkurat nå vil jeg tippe en fiolett smøring ville vært best.
– Jeg ville ikke valgt en for grov slip på skiene, medium til medium-fin slip ser ut til å være riktig. For gli ser det ut til at en hard glider i bånn, med «PF35» på toppen av det vil fungere bra.
– Hvis du er usikker på om du vil stake hele rennet eller gå med feste, hva velger du?
– Er det en gang du skal burde stake så er det nå, altså hvis du har styrken til det.
– Ellers tror jeg felleski vil være et godt valg for mange på lørdag, sier han.
– Trykket bør være konsentrert
Mye av det Sondre Bergtun Auganæs fant ut har man lenge antatt at fungerer i langrennsmiljøet.
– Men det er fint å få det bekreftet i en kontrollert studie, sier han.
Det samme gjelder for hvordan trykket er fordelt under skien. Både på kaldt og varmt føre ser det ut til å være en fordel å flytte mer av vekten over én av kontaktsonene – i dette tilfellet den bakre – slik at for eksempel rundt 80 prosent av trykket ligger bak.
– Da kan det bli for mye vann mellom ski og snø.
– På kaldt føre handler det mye om dannelsen av vannfilm. Hvis trykket er konsentrert på et mindre område, kan det gi mer friksjonsvarme lokalt, og dermed gjøre det lettere å danne en vannfilm som reduserer friksjonen.
– Da kan det bli for mye vann mellom ski og snø.
– I en annen studie så vi også at det i noen tilfeller kunne være gunstig å flytte trykket mer fremover på skien, fordi vannfilmen da dannes tidligere. Men dette var gjort med en mer konseptuell ski, og det er ikke sikkert det ville fungere like godt i praksis.
På varmt føre blir situasjonen litt annerledes.
– Da kan det bli for mye vann mellom ski og snø. Dette kan gi hydrodynamisk motstand. I slike tilfeller kan det også være en fordel å redusere kontaktarealet mot snøen.
– Å flytte bindingen bakover kan bidra til dette. Samtidig er varmt føre ofte også mykere, og hvis trykket blir for høyt kan skien synke mer ned i snøen. Derfor blir det en balanse mellom flere effekter.
– Du kan få samme effekt av å lene deg tilbake når du sitter i hockey. Hvis du har feste under skiene, får du da i tillegg løftet dette området opp fra snøen.
Hvor stiv skien bør være, avhenger også av snøen.
– Hvis snøen har god bæreevne, kan man bruke en stivere ski. Da vil ikke skien grave seg ned i snøen. Hvis snøen er mykere, er det viktigere at skien fordeler trykket og flyter mer oppå snøen.
Forskjell på testing i laboratoriet og ute i løypa
En ting som ble tydelig under doktorgraden, var hvor mye usikkerhet det er i testing utendørs.
De sammenlignet testing ute i felt med testing i laboratoriet. I laboratoriet får man veldig presise og sammenlignbare resultater. Ute i løypa er det derimot mange parametere som spiller inn, og da blir variasjonen mye større.
– På mange måter kan man si at laboratorietesting gir høy presisjon, men lavere nøyaktighet i forhold til det faktiske føret.
– Selv om laboratorietesting gir svært høy presisjon når man skal sammenligne ski eller produkter under kontrollerte forhold, er det fortsatt viktig å teste ute i felt. Snøforholdene varierer mye, og den beste kombinasjonen av ski og glidprodukter i laben er ikke nødvendigvis det som fungerer best ute i løypa den aktuelle dagen.
– På mange måter kan man si at laboratorietesting gir høy presisjon, men lavere nøyaktighet i forhold til det faktiske føret, mens felttesting ofte har lavere presisjon, men høyere nøyaktighet fordi man tester i de reelle forholdene man skal gå på. Derfor er det fortsatt slik at hvis man skal finne den beste skien for et bestemt føre, er det ofte best å teste ute i løypa før start.
