900 000 engangskopper på avveie – dette går ikke

På romstasjonen er alt sirkulært – vann, luft, til og med urinen til astronautene. Ingenting kan gå til spille.

– Vi trenger mer av den samme logikken her nede på jorda også, sier Tekna-medlem Suzanne Øverlie.

Med bakgrunn fra CIRiS (Centre for Interdisciplinary Research in Space) ved NTNU Samfunnsforskning i Trondheim vet hun hva hun snakker om. Der jobbet hun blant annet med eksperimenter for å dyrke planter i verdensrommet, gjennom en modul på den internasjonale romstasjonen.

– Målet nå er det samme – å bruke ressursene våre smartest mulig, og gjøre ting mer bærekraftig. Vi må holde produkter og materialer i bruk så lenge som mulig ved å gjenbruke og resirkulere dem, sier hun.

– Vi må rett og slett slutte å se på avfall som noe vi skal kvitte oss med – og begynne å se på det som en ressurs.

Suzanne Øverlie viser frem Kolstad Arena, der pilotprosjektet «Kolstadkoppen» vil redusere bruken av engangskopper fra 40 000 til null.

Faser ut engangskopper

Suzanne er utdannet sivilingeniør i kjemi og bioteknologi og er i dag seniorrådgiver i Trondheim kommune, ved Enhet for næring og samfunnsutvikling. Der leder hun porteføljen «Fra avfall til ressurs», som består av prosjekter innen alt fra plast og tekstiler til byggematerialer og grønnere arrangementer.

Et av prosjektene i porteføljen er «Kolstadkoppen», et pilotprosjekt der målet er å fase ut engangskopper og redusere unødvendig avfall.

– Det er kanskje lett å tenke at en liten kopp ikke betyr så mye.

Kinomodus Slå av kinomodus Minispiller

– Men når 900 000 engangskopper havner på avveie bare i Trondheim hvert år, må det gjøres noe, sier hun.

Engangskopper består av både papp og plast, noe som gjør dem umulige å gjenvinne. De går rett til forbrenning. I tillegg viser undersøkelser at du får i deg betydelige mengder mikroplast når du drikker av dem.

Søppelet koster også. Trondheim kommune bruker årlig rundt 30 millioner kroner av skattepengene på å rydde opp avfall i byen – og her er det mye engangsemballasje på avveie.

Panter kopper for fremtiden

Koppeprosjektet startet på Kolstad Arena, en flerbrukshall på Saupstad i Trondheim, hvor det tidligere ble brukt over 40 000 engangskopper i året. Nå har arenaen byttet til gjenbrukbare kopper, som kan vaskes og brukes opptil tusen ganger før de må byttes ut.

– Publikum kjøper kaffe og låner koppen gratis i kiosken, der den registreres med bankkortet til kunden. Deretter leveres koppen tilbake i en av hallens tre automater etter bruk. Leverer de den inn, slipper de å betale et gebyr, forklarer Suzanne.

– Vi kaller det biblioteksmodellen, men en panteløsning, der man betaler for koppen og får pengene tilbake ved levering, er på trappene. Personale på arenaen tømmer da maskinene, vasker koppene, og de er klare for bruk igjen.

Prosjektet er utviklet i samarbeid med aktørene Grin og Tingstad.

– Vi har også gjennomført noe tilsvarende på Trøndersk matfestival med gjenbruksemballasje for mat med støtte fra Handelens miljøfond, sier Suzanne.

Kinomodus Slå av kinomodus Minispiller

Nå planlegges det å utvide prosjektet til flere arenaer og arrangementer, blant annet Sjømatfestivalen neste år.

– Også kafeer kan ha nytte av gjenbruksemballasje, oppfordrer hun.

Men målet er mer ambisiøst enn som så:

– Vi vil at all engangsemballasje i Norge skal byttes ut.

Det passer godt inn i de nye EU-kravene om å redusere engangsemballasje. EU har nemlig satt som mål at all emballasje skal være bærekraftig og resirkulerbart innen 2040. Dette vil påvirke kravene til alle typer emballasje, og det kan komme krav om økt bruk av gjenbrukbare emballasjeløsninger, som for eksempel returordninger.

– Så det er lurt å ligge litt foran, slik som Kolstad Arena er et godt eksempel på.

– Vi må endre tankesettet vårt

Det er tydelig at seniorrådgiveren brenner for en mer sirkulær fremtid.

– Det bruk og kast-samfunnet vi har i dag, og tankesettet til oss nordmenn, det går ikke i lengden. Vi kan ikke bare kjøpe mer, bruke mer og kaste mer, sier hun.

Når det kommer til sirkulærøkonomi er vi nordmenn nesten dårligst i verden. Ifølge Circularity Gap Report 2025 er vi kun to prosent sirkulære, mens Nederland til sammenligning er 24,5 prosent.

– Vi kan rett og slett ikke holde på slik vi gjør nå. Vi må endre tankesettet vårt: å bare kjøpe det vi trenger, og bruke det vi har lengst mulig.

Gjennom jobben i CIRiS ved NTNU Samfunnsforskning har Suzanne samarbeidet med NASA, ESA og JAXA. Den erfaringen kommer godt med når hun nå jobber med å finne nye sirkulære løsninger i Trondheim kommune. Her på tur med familie til NASA.

Suzanne Øverlie tatt med seg prinsippene fra verdensrommet i jobben sin – der alt gjenbrukes, og ingenting kastes. Her med barna på omvisning hos NASA.

Men det krever en stor omstilling: 

– Vi må gå fra en lineær tilnærming til en sirkulær en. Normen kan ikke være at selskaper bare skal selge mer og mer, og vi forbrukere skal fortsette å kjøpe og kaste. Det går ikke.

Omstillingen kommer til å koste, men den er helt nødvendig, understreker Suzanne.

– For å få ned klimagassutslipp må vi lykkes med sirkulærøkonomi. Det er egentlig to sider av samme sak.

– Og så må vi huske at små steg kan bli store til slutt.

Eller som astronaut Neil Armstrong sa:      

«That's one small step for man, one giant leap for mankind.»

Les mer om hva Tekna-medlemmer bidrar med på www.tekna.no/bærekraft