REDUSERER DØDFØDSEL: Ingunn Matre forteller at målet er å halvere dødfødsel i landene de jobber med. Foto: Sondre Tallaksrud.
Nyfødte i Tanzania som tidligere ble lagt vekk som døde skal få sjansen til et nytt liv.
Ved riktig opplæring og bra utstyr, kan vi redde mange menneskeliv som i dag går tapt.
Når et nyfødt barn ikke får puste, så haster det. I Norge har vi godt utstyr og gode rutiner. Men i en rekke lavressurs- land er realiteten en helt annen.
– Legger man vekk barnet når man ikke kjenner puls og ser at det er blått og uten tegn til liv, så blir det plutselig for sent.
Noen blir kanskje født i rurale strøk, i eget hus, uten tilgang på helsepersonell, og uten kunnskap om hva man kan gjøre om barnet blir født uten å puste spontant selv.
Vanlig praksis mange steder er at de bruker stetoskop og samtidig prøver å telle seg til pulsen. Dette er vanskelig i en stressende setting, og tar tid, sier Ingunn Matre.
Hun er Team Lead In-service solutions i Laerdal Global Health, som er med i prosjektet Safer Births. Prosjektet er ledet av implementerings-team lokalt i Tanzania, med mange partnere som bidrar inn. Laerdal Global Health er en av dem og har store forhåpninger for hva som kan oppnås.
Hennes innlegg på Helseteknologikonferansen handlet om dette.
– Dette er et stort problem. I Norge har vi mye mer ressurser til å gi pleie i forbindelse med svangerskap og fødsel. 1 barn per 1000 fødte dør i Norge første uken etter fødsel , mens i Tanzania er tallet 20 per 1000.
– I Norge har vi en mødredødelighet på 4 av 100 000 , mens gjennomsnittet i land sør for Sahara i Afrika er omtrent 500 av 100 000. Enkelte land ligger over 1000 også, så her er potensialet stort for å redde mange liv, sier Matre.
Safer Births sine mål er å redusere:
Dersom programmet skaleres opp til hele Tanzania og målene nås, er potensialet 20 000 ekstra liv reddet per år. Hadde vi klart de samme reduksjonene globalt, ville vi kunne redde 250 000 flere liv årlig.
Laerdal Global Health har satt seg et høyt mål om å hjelpe til med å redde 550 000 flere liv årlig innen 2030.
– Det er først og fremst i Tanzania dette programmet har blitt rullet ut i stor skala og disse målene er satt. Men på sikt håper vi at lignede utrullinger kan skje i andre lavressurs- land, sier hun.
– Hva dør barna og mødrene av?
– Det er flere årsaker til mødredødelighet. Blødning er den ledende, mens mange av de nyfødte barna dør av mangel på oksygen. De puster ikke selv når de blir født.
Slik kan flere reddes:
Under selve fødselen brukes utstyr som overvåker hjerterate hos fosteret. En sensor som stroppes rundt magen detekterer hjerteslagene til barnet. Hvis de ikke er slik man vil ha dem over tid, kan man prøve å få ut barnet så fort som mulig.
– Når barnet er født, så er det viktig å få i gang ventileringen raskt. Hvis det ikke puster, må man være rask. Vi kaller det "The golden minute".
– Man kan raskt sette på verktøyet "NeoBeat" for å se at barnet har puls selv om det ikke puster selv. Man kan så starte å ventilere babyen via en manuell ventileringsbag med maske over nese og munn. Du må starte det fort nok og ventilere med god kvalitet slik en får riktig mengde luft inn, da har man mulighet til å få åpnet lungene og få i gang spontan pust og den første gråten som tegn på det.
– Legger man vekk barnet når man ikke kjenner puls og ser at det er blått og uten tegn til liv, så blir det plutselig for sent. Jeg har hørt flere hjerteskjærende historier om at barn blir født, puster ikke, og dermed blir kategorisert som dødfødt med en gang. Barnet blir lagt til side. Men det vi vet er at hvis du begynner å ventilere det, så kan veldig mange av disse reddes, sier hun.
– For å hjelpe å forhindre blødning hos mor har vi en fødselssimulator med blødning som jordmødre og annet helsepersonell kan øve på. De må læres opp om hvor de skal presse for å stoppe blødningen eller fjerne rester av morkake. En må lære teknikkene både teoretisk og motorisk, og i team, så det sitter når det virkelig gjelder, sier hun.
Målet på sikt er å få overført denne pakken av kliniske og treningsprodukter til alle land som trenger det, ikke bare Tanzania.
– Det er blitt gjort og gjøres fortsatt mye forskning knyttet til utrulling av dette programmet med rundt 100 publikasjoner. Håpet er at når vi klarer å underbygge med forskning at dette berger liv, så vil flere ha det. Vi har allerede hørt fra flere land som er interesserte.
– Verdensbanken har gått inn med økonomisk støtte til utrulling av programmet i Tanzania, men eierskapet må være forankret hos helsemyndighetene og hos de enkelte sykehusene.
De har også fått interesse fra norske sykehus.
– I dag fester man i norske sykehus EKG- elektroder for å måle puls, men NeoBeat er raskere å sette på. Det er mer effektivt også i settinger der vi har mer ressurser, sier hun.
