Den opprinnelige AFP-ordningen var en ren tidligpensjonsordning som etter hvert gjaldt fra fylte 62 til 67. Ytelsen ble avkortet mot arbeidsinntekt. For å være omfattet av ordningen måtte arbeidstaker jobbe hos tariffbundet arbeidsgiver.
Fra slitertillegg til livsvarig ytelse
Den viktigste endringen kom i forbindelse med pensjonsreformen i Norge, som trådte i kraft fra 1. januar 2011. Reformen hadde som hovedmål å gjøre pensjonssystemet mer bærekraftig i lys av økende levealder, samt å legge til rette for fleksibel avgang fra arbeidslivet og sterkere sammenheng mellom arbeid og pensjon. Staten dekker en stor del av kostnadene ved AFP, i størrelsesordenen 35 til 40%.
Dagens ordning i privat sektor
AFP ble da lagt om fra en tidligpensjonsordning til en livsvarig påslagsordning. Dette innebar flere gjennomgripende endringer:
- Livsvarig ytelse: AFP utbetales nå livet ut, ikke bare frem til 67 år.
- Pensjonspåslag: AFP kan utbetales samtidig som alderspensjon fra tjenestepensjonen, og uttak forutsetter også at folketrygdpensjonen tas ut.
- Fleksibelt uttak: AFP kan tas ut fra fylte 62 år, og kan kombineres med arbeid uten avkortning.
AFP levealdersjusteres ved uttak. Ditt årskulls forventede levealder er en faktor i beregningen. - Beregnes av all pensjonsgivende inntekt i Folketrygd til og med året arbeidstaker fyller 61, ikke bare av inntekt fra arbeidsforhold omfattet av AFP-ordningen.
Hovedvilkår
- Tilknytning til AFP-bedrift ved uttak.
Arbeidstakeren må ha vært ansatt i en virksomhet med tariffavtale om AFP siste tre år. - Ansiennitetskrav ved fylte 62 år.
Det kreves normalt at arbeidstakeren har vært ansatt i en eller flere AFP-tilsluttede virksomheter i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år (såkalt kvalifikasjonsperiode). - Yrkesaktivitet.
Man må ha utført arbeid i kvalifikasjonstiden og i perioden frem til uttak av AFP, det er ikke nok å bare motta lønn. - Ikke mottak av visse ytelser.
Uføretrygd fra Folketrygden etter fylte 62 medfører tap av retten til AFP. - Alderskrav AFP kan tidligst tas ut fra fylte 62 år, forutsatt at også vilkårene for uttak av alderspensjon fra folketrygden er oppfylt.
- Sluttvederlag med videre Om det utbetales sluttvederlag, gavepensjon, eller tilstås arbeidsfritak mellom fylte 59 og 62 kan det medføre tap av rett til AFP.
AFP er ingen opptjent rettighet - men større endringer må gjenspeiles i både tariffavtaler og lovbestemmelser.
En vesentlig forskjell fra både folketrygd og tjenestepensjon er at dagens AFP ikke er en opptjent rettighet. Det er avgjørende at arbeidstaker fyller vilkårene på det tidspunkt en søker, og disse vilkårene kan bli helt endret.
Det er likevel slik at endringer i AFP-ordningen forutsetter at tariffavtaler endres, og lovbestemmelser som setter vilkår for Statens støtte må også endres. Større endringer forventes å innebære overgangsperioder for årskull som nærmer seg uttaksalder. Om du allerede oppfyller opptjenings- og alderskrav, bør uansett ikke frykt for regelendringer være noen grunn til å ta ut AFP tidlig. Noe annet er at tidlig uttak kan vurderes som hensiktsmessig ut fra individuelle forhold.
Mer informasjon om ordningen finner du hos afp.no.
For årskullene til og med 1962 er AFP fortsatt en tidligpensjonsordning; det utbetales fra fylte 62 til 67, avkortes mot arbeidsinntekt og utbetales før tjenestepensjon og folketrygd kommer til utbetaling.
Fra og med 1963-kullet er AFP lagt opp etter mønster av privat sektor. Det er noen forskjeller i utmåling av ytelsen, og det er ikke noe krav om uttak av Folketrygd for å starte opp AFP. Men vilkårene er ellers svært like. Det er gitt overgangsregler som medfører at kravet til ansiennitet i ordningen er lavere for de første årskullene.
Arbeidstakere som er omfattet av offentlig tjenestepensjon er i praksis også omfattet av AFP-ordningen.
Et siktemål ved omleggingen av AFP i offentlig sektor var også å legge til rette for mobilitet mellom sektorene; at ikke tap av AFP skulle være et hinder for dette.
Når det gjelder arbeidstakere som går fra AFP i privat sektor til offentlig sektor, er dette gjennomført. Tiden fra privat AFP regnes som ansiennitet når det gjelder kravet om å være i ordningen syv av de siste ni år ved fylte 62.
Det er ikke kommet noen endelig løsning når det gjelder mobilitet andre veien, altså de som går fra offentlig til privat AFP-ordning. Men en foreløpig løsning er bestemt for årskullene 1963 til 1965. De kan få rett til AFP fra Statens pensjonskasse hvis medregning av tid i offentlig sektor ville gitt dem rett til privat AFP.
Dagens AFP-ordning i privat sektor har vilkår som medfører at en relativt stor andel arbeidstakere får avslag. Arbeidstakere som kanskje har hatt mange år hos arbeidsgiver med AFP-ordning har ingen nytte av ordningen dersom de faller ut av arbeidslivet før fylte 62, eller flytter til arbeidsgiver uten AFP-ordning.
Beregningen av AFP er løsrevet fra tiden i AFP-ordningen. Det betyr at en arbeidstaker med syv år i ordningen kan få samme utbetaling som en arbeidstaker med 30 år i ordningen, gitt samme inntektshistorikk og alder.
LO og NHO evaluerte AFP-ordningen i 2017, og de ble i 2018 enige om å utrede alternativer. I 2021 kom det så en felles rapport, hvor et mål var å endre ordningen slik at den ble mer rettferdig og forutsigbar og at også yngre arbeidstakere skulle kunne få noe ut av ordningen.
I utredningen la LO og NHO opp til en langvarig overgangsordning, hvor mange årskull ville få en AFP delvis basert på dagens regler, mens det etter hvert ville bli en overgang til beregning basert på inntekt fra bedriften med AFP-ordning. Dagens vilkår for AFP skulle etter utredningen avvikles. Den største utfordringen var økonomien; arbeidstakersiden ville ha opptjeningssatser som gav ytelser på nivå med dagens ordning, arbeidsgiversiden ville på sin side ikke øke arbeidsgivernes kostnader.
Det er fortsatt ikke noen enighet. AFP kan bli et tema i mellomoppgjøret i 2027.
Arild Hølland
Advokat
