Tekna har analysert lønnsdata fra 2012 til 2021 med mål om å finne ut om kvinner og menn tjener ulikt.
Analysen fra 2022 fant dette:
- Det er lønnsforskjeller blant Tekna-medlemmene når vi sammenligner gjennomsnittslønnen til kvinner og menn ved ulike eksamensår
- Lønnsforskjellene er størst i privat sektor, men det er også forskjeller blant Tekna-medlemmene i statlig sektor. I kommunal sektor tjener menn og kvinner tilnærmet likt
- Allerede blant nyutdannede tjener kvinner mindre enn menn
- Kvinner taper lønnsmessig til menn allerede tidlig i karrieren
Hvorfor tjener menn mer?
Et viktig formål med dette arbeidet var å se nærmere på kjennetegn som har betydning for lønn i arbeidsmarkedet.
– Lønnsforskjellene kan delvis knyttes til observerte ulikheter mellom kvinner og menn, sier seniorrådgiver Tom Erik Aabø i Tekna, som gjennomførte analysen.
For Tekna-medlemmene handler det i stor grad om at kvinner og menn velger ulike utdanninger og jobber i ulike yrker. Utdanningsvalgene leder kvinner og menn til bedrifter med ulikt lønnsnivå.
For eksempel velger kvinner oftere å jobbe innen biologi og kjemi der lønnsnivået ofte er lavere.
I tillegg viser statistikken at menn oftere ender opp i stillinger med fag- eller lederansvar som også fører til høyere lønn.
Derfor lanserer Tekna lønnsstatistikk fordelt på kjønn
Uforklart lønnsforskjell på 3 prosent
Men selv når vi tar hensyn til fagområde for utdanningen, ansvarsnivå og bedriftens lønnsnivå, gjenstår en uforklart lønnsforskjell på nesten 3 prosent blant medlemmer som jobber i privat sektor, og nesten 2 prosent for medlemmer i staten.
I kommunal sektor er det ingen forskjeller i lønn mellom kvinner og menn når faktorer som utdanning og ansvarsnivå er tatt hensyn til.
Lønnsforskjeller mellom 2 og 3 prosent kan virke lite, men det blir mye penger i løpet av en lang yrkeskarriere.
Aabø forteller at en mulig forklaring på at menn får en brattere lønnsutvikling enn kvinner, kan handle om at kvinner i større grad enn menn bremses av foreldrepermisjon og omsorgsansvar for små barn.
– For masterutdannede sammenfaller starten av karrieren med livsfasen der mange får familie og barn, sier han.
– Den bratte lønnskurven for Teknamedlemmer innebærer for eksempel at dårlig lønnsregulering i noen år tidlig i karrieren kan gi lønnsetterslep og lavere lønn også framover. Dersom fravær får konsekvenser for lønnsregulering eller karriere, kan det ramme kvinner i større grad fordi de ofte har lengre foreldrepermisjoner, forklarer Aabø.
Annen forskning på lønnsforskjeller, bekrefter at det å få barn har større konsekvenser for kvinners inntekt enn det har for menn. Se for eksempel denne undersøkelsen fra Institutt for samfunnsforskning.
Les mer her om hva du må passe på så du ikke taper lønn i foreldrepermisjonen
Arbeidsgivers ansvar
Teknas analyse viser at lønnsforskjellene har holdt seg nokså stabile over tid. Det er viktig med mer kunnskap om hvorfor lønnsforskjeller oppstår, og med særlig oppmerksomhet om lønnsdannelsen i småbarnsfasen.
Det er viktig å forhindre at fravær grunnet permisjon og omsorgsansvar får konsekvenser for lønnsutviklingen.
Det er først og fremst arbeidsgivers ansvar å sørge for at det ikke er uforklarte lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på arbeidsplassen. Likestillings- og diskrimineringsloven er klar på at arbeidsgiver plikter å jobbe aktivt for likestilling.
Les mer om arbeidsgivers ansvar her
