Teknologien i litteraturen

I dette foredraget vil Kjartan Fløgstad, med bakgrunn i sitt eget forfatterskap, reflektere over teknologien i litteraturen, og kanskje også over litteraturen i teknologien.

Praktisk informasjon

Ønsker du å delta i salen denne dagen, kjøper du billetter som beskrevet under. Ønsker du å delta digitalt på foredraget melder du deg på her på tekna.no, og vil få tilsendt lenke samme dag.

Billetter

Billettene for å delta i salen kjøpes igjennom Lillehammer Litteraturfestival. Er du Tekna-medlem kan du bruke koden "teknamedlem23", da får du billetten til spesialpris. Kjøp billettene her.

Med forfatterens egne ord

Ein tidleg vårdag i 1960 blei heilt avgjerande for forfattarskapen min. Då var eg 16 år gammal og stempla inn til min første arbeidsdag i tungindustrien. Staden var portvakta til smelteverket EFPCo i Sauda i Ryfylke. Det var eit overveldande, men ikkje skremmande førsteinntrykk. Sjølv som pur unge ferieavløysarar gjekk me rett inn i eit tett og solidarisk arbeidarkollektiv.

For ein unggut var det ei skilsettande oppleving å meistra den industrielle teknologien. For ei forfattarspire var det endå meir fruktbart å gå inn i den rike fortellekulturen på ein arbeidsplass der 1300 tilsette nok dreiv med tungarbeid og lønskamp, men også hadde overskot til å dyrka gode replikkar og dryge historier.

I tillegg til møtet med forteljekunsten gjorde eg ei anna grunnleggande erfaring. På bedrifta til Union Carbide følte me oss på parti med framtida, både teknologisk og som del av det økonomiske verdssystemet. I den verda me stempla inn i på fabrikken, var ingeniøren over alt. Han – det var alltid ein mann – hadde bygd fabrikken og fekk hjula til å gå rundt. Han sat på toppen som direktør. Han sat over teiknebrettet på sitt fjerne kontor, og når han var ute i produksjonen, var det i slips og dressjakke under lagerfrakken. Blant oss på golvet blei han sett på med mistru, som omvandrande teori på to bein.

For arbeidsfolk var det harde tak i den verda ingeniøren hadde skapt, og som me forvalta. Som sjef representerte han Dei Andre, han var helt og skurk. I bøkene mine nedfeller det industrielle arbeidslaget og spenningane mellom utdanning, kunnskap, teori og praktisk arbeid seg i skildringar av maskineri og arbeidsprosessar. Slik blei smelteverket både metallfabrikk, og min fremste litterære metaforprodusent.

Om forfatteren

Kjartan Fløgstad er en av de mest sentrale prosaforfatterene i nyere norsk litteratur, og er en usedvanlig oppfinsom og leken stilist. Fløgstad er mest kjent for romanene sine om norsk industrikultur knyttet til smelteverket i «Lovra», som er en fiksjonalisert variant av Sauda, der han vokste opp. Fløgstad har mottatt en rekke priser, inkludert Nordisk Råds litteraturpris, Brageprisen og Kritikerprisen, og i 2008 fikk han Brages hederspris. Bøkene hans er oversatt til mange språk. (Kilde: Store norske leksikon)

Foto: Finn E. Våga / Stavanger Aftenblad