Skal storebror se oss?

Ofte sliter vi med trafikkplanleggingen i by der vi ønsker god fremkommelighet for myke trafikanter og kollektivtrafikk, uten å bygge labyrinter og hemme fremkommelighet for utrykningskjøretøy.

For å bedre trafikksikkerheten for gående og syklende i byområder er farten lav og i mange områder er det innkjøring og stopp forbudt. Til tider er det lav skiltrespekt for disse tiltakene og håndhevingskapasitet hos Politiet er begrenset.

Hvilke muligheter har vi for å utvide bruken av automatisk håndheving?

I dag benyttes fotobokser for å håndheve fart. Vårt spørsmål er:

Kan samme teknologi benyttes til flere formål, for eksempel å bøtelegge kjøring i kollektivgater, eller eventuell hvilken annen nyere teknologi kan brukes til samme formål?

Program

Arild Ragnøy, sjefingeniør i Statens vegvesen innleder om bruk av automatisk håndheving av trafikkregler. Han berører prinsipper om nullvisjonen for trafikksikkerhet, politiske dilemmaer om hva som må til for å nå visjonen og de teknologiske mulighetene som finnes.

• Hvorfor skal vi akseptere individets frihet til å kunne bryte samfunnets regler i trafikken?
• Kan dagens automatiske overvåking brukes innenfor andre deler av trafikkområdet?

Atle Årnes, fagdirektør for teknologi i Datatilsynet innleder om problemstillinger automatisk håndheving reiser med tanke på personvern. Retten til vern av personopplysninger er ikke en absolutt rettighet; den må ses i sammenheng med den funksjon den har i samfunnet, og veies mot andre grunnleggende rettigheter i samsvar med forholdsmessighetsprinsippet.

Victoria Fara, overingeniør i Trafikkstyring i Bymiljøetaten har erfaring med automatisk håndheving fra USA. Hun innleder om pilotprosjekt for automatisk håndheving i STOR-prosjektet som planlegges i 2019.

Fagmøtet arrangeres av Norsk veg- og trafikkfaglig forening i samarbeid med Tekna Oslo og Polyteknisk forening.