Slet i mange år med arbeidsulykker – så vant de sikkerhetspris

Etter flere år med skader gikk Statkrafts fjernvarmeanlegg et helt år uten skader. Hva skjedde?

Å jobbe med fjernvarme er ikke uten farer. Du jobber i høyden, i trange rom der du kan bli utsatt for helseskadelige stoffer og med rør fylt av glovarmt vann som står i trykk – går et rør lekk, risikerer du å få kokende vann på deg. 

I flere år slet anlegget i Trondheim med ulykker. Noen av skadene var alvorlige. Men så skjedde det noe.

– Jeg skal bidra til at alle kommer seg hele og friske hjem. Hver dag. Ingen skal skade seg på jobb. Vi skal ha tid og ressurser til å gjøre jobben vår trygt, forteller sivilingeniør Katrine Braathen.

Hun har jobbet i Statkraft siden 2003. Først jobbet hun med vannkraft, men de siste årene har hun ledet HMS-arbeidet på fjernvarmeanleggene i Statkraft Varme.

– Vi må vise at vi mener noe med det. Det hjelper ikke bare å gjenta at HMS er viktig og sende ut filmer og bilder eller vise flotte Powerpoint presentasjoner. Vi må vise det i handling, sier Braathen og legger til:

– Vi må være ute å prate med folk, gå foran som gode eksempler og gjennomføre aktiviteter sammen med de ansatte.

Katrine Braathen er en av flere dyktige forelesere ved årets Brannforum. Les hele programmet her.

Kartla ulykkene

Etter å ha gått et helt år uten en eneste skade, vant Statkraft Varme konsernsjefens HMS-pris for 2019. De ble plukket ut blant alle konsernets arbeidsplasser plassert i 16 land.

Statkraft Varme har lenge vært en bauta innen energiforsyning i Trondheim. Byen har hatt fjernvarme i snart 40 år og energien dekker omkring 30 prosent av oppvarmingsbehovet.

Hva er det Braathen og teamet hennes egentlig har gjort? Vi tok en prat med henne for å høre hvilke erfaringer de har gjort seg.

Braathen forteller at de startet med å kartlegge alle ulykkene. Målet var å finne ut av hvor risikoen er størst. De fant ut både hvor ulykkene skjer og i hvilke situasjoner.

Syv livreddende regler

Statkraft fokuserer på syv områder som skal gjøre det tryggere å være på jobb. Dette har resultert i syv «livreddende regler».

I korte trekk er den som følger:

1) Kjøring

Ansatte skal bruke bilbelte, unngå håndholdte mobiltelefoner, kjøre «defensivt» og sette av nok tid til hvilepauser.

2) Arbeid i høyden

Fallsikringsutstyr skal brukes utenfor beskyttede omgivelser, og brukerne skal ha nødvendig kompetanse til å bruke utstyret. Verktøy skal sikres og fallsonen skal sperres av. Stiger skal bare brukes når de er sikret og stabile, samt bare når det er nødvendig.

3) Løfteoperasjoner

Sjåføren skal forsikre seg om at ingen befinner seg i fallsonen under

hengende last.

4) Energisatte systemer

Ansatte skal kun jobbe med potensielt energisatte systemer når de har nødvendig godkjenning og arbeidstillatelse.

5) Tungt mobilt utstyr

Det skal være trygg avstand mellom personer og utstyr i bevegelse. Den ansatte skal også ha nødvendig kompetanse og sertifikat til å betjene utstyret.

6) Grunnarbeider

Arbeidsområdet skal være sikret mot bevegelser i grunnen. Grunnforholdene må også vurderes etter dårlig vær.

7) Lukkede rom

Luften må være testet og en person skal stå vakt før og under entring.

Brannforum er årskonferansen der du treffer alle som er opptatt av brannvern i kraftforsyningen. Les mer om konferansen her.

Små og positive påminnelser

De livreddende reglene er gode huskepunkter, forteller Braathen. Mye av arbeidet er å gjøre ansatte enda mer bevisste på farene ved eget arbeid. Å sørge for at man ikke utsetter seg selv for unødig fare.

– Ofte skjer ulykker når folk tenker «jeg skal bare». Vi må gi beskjed når vi ser noen som har glemt noe. Det er også viktig å gi positive tilbakemeldinger på alt det vi gjør som er bra. Vi gjør nemlig mye bra og riktig hver dag, både på jobb og hjemme – det må vi huske på å kommentere og framsnakke også. Det gir god motivasjon til å fortsette det gode arbeidet.

Braathen peker også på verdien av å dele erfaringer.

– Vi skal lære av hverandre. Arbeidskulturen må være slik at det er lett å si fra om noen står på en stige uten å være sikret. Vi må hjelpe hverandre. Vi er mennesker, og vi glemmer ting, men vi må sørge for at vi husker sikkerhetsrutinene der faren er størst, sier hun.