Weløy Aarseth og Sandberg Birgersson i laborfrakk og verneutstyr fyller sukkertare i en maskin
FORSKER PÅ ALGER: Masterstudent Ingrid Weløy Aarseth og stipendiat Paulina Sandberg Birgersson holder med på ekstraksjon av alginat fra sukkertare.

Aktuelt

Kan tare utkonkurrere soya?

9. juli 2021

Den er bærekraftig, enkel å dyrke og svært kortreist. Seniorforsker Tom Ståle Nordtvedt tror dyrking av tare kommer til å bli en stor næring fremover. Men for at næringen virkelig skal ta av, må lønnsomhetskoden knekkes.

Nordmenn har høstet tang og tare siden 1700-1800-tallet, men å dyrke tare er fortsatt en ung næring.

– Taredyrking tok seg opp på 80-90-tallet, men har virkelig skutt fart de siste ti årene, sier seniorforsker Tom Ståle Nordtvedt ved Sintef Ocean AS.

Tom Ståle Nordtvedt
Seniorforsker Tom Ståle Nordtvedt ved Sintef Ocean AS.

I dag er det 30 taredyrkere spredt over hele landet. Sist sesong høstet de til sammen rundt 170 tonn tare.

– Det er ingenting i veien for å øke produksjonen mye, uten at du trenger å øke kostnadene, sier forskeren.

Nordtvedt er en av forskerne som jobber med tareplattformen The Norwegian Seaweed Biorefinery Platform, finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektet startet i 2019 og skal være ferdig i 2024. Målet er å finne flere og lønnsomme måter å bruke tare på.

Det er nødvendig hvis norsk tare skal klare å vinne kampen mot langreist soya – blant annet til dyrefôr.

Vil du lære mer om utviklingen i norsk algeindustri? Bli med på Norsk algekonferanse 14. oktober. Sjekk programmet her.

Vokser i høy fart

Tare er en av de mest voksevillige plantene vi kjenner. Taren som dyrkes blir satt i havet ut om høsten, og høstes om våren.

– Det mest vanlige er å ha sporer på tau som du setter ut i sjøen. Tare får næring fra sjøen og sollyset, og du trenger ikke gjøre noe mer med det før du skal høste, forteller Nordtvedt.

Tare inne i maskinen
STORT POTENSIAL: Norskprodusert tare kan på sikt ta over for langreist soya som dyrefôr. Det kan både kutte utslipp og bidra til norsk verdiskapning.

Høstingen foregår fra april til juni, avhengig av hvor i landet en befinner seg. Jo lenger sør i landet, dess tidligere er høsteperioden, som varer i rundt to måneders tid.

Etter innhøstingen gjelder det å ta vare på taren, frem til neste vekstsesong. Og det er nettopp dette de involverte i tareplattformen skal se nærmere på. Er frysing, tørking eller syrebehandling den best mulige metoden? Og hvilke metode er best når det er et spesielt stoff du vil ha ut av taren?

– Det er dette vi jobber med nå. Hvis du for eksempel skal utvinne alginat, som er et polysakkarid som har stor anvendelse og blant annet brukes som biomateriale, i matindustrien og kosmetikk, så har forbehandlingen betydning for hvor mye du klarer å utvinne, forklarer Nordtvedt.

Kortreist og binder CO2

I dag blir tare brukt i matindustrien, blant annet som krydder og smaksforsterker. Taren blir brukt til dyrefôr på land og i vann, og det har også vist seg at tare kan brukes for å lage nedbrytbar emballasje.

Nå jobber forskerne i The Norwegian Seaweed Biorefinery Platform for å løse utfordringen knyttet til lønnsomhet, og for å finne ut hvordan man kan få ut de mest verdifulle stoffene på en best mulig måte. Enn så lenge er det for eksempel mindre kostbart å bruke langreist soya til fiskefôr, enn tare.

Men Tom Ståle Nordtvedt er sikker på at det vil endre seg.

– Taredyrking er lite ressurskrevende, det er kortreist og setter et lite fotavtrykk i bærekraftsammenheng. Dessuten binder tare CO2. Jeg tror det kommer til å bli stort, men tidshorisonten er det vanskelig å spå noe om. Det kan ta fem, ti eller 20 år.

Vil du vite mer om å hva den dyrkete taren kan brukes til? Meld deg på Norsk algekonferanse 14. oktober, og hør flere resultater fra forskningsprosjektet The Norwegian Seaweed Biorefinery Platform.

Les også

Relaterte kurs og arrangementer