– Norge er ikke i spydspissen på innføring av ny teknologi

Norges helseteknologi blir stadig bedre, samtidig som befolkningen blir eldre. 

Medianalderen har økt i verden fra rundt 20 år i 1970, til cirka 30 år i dag. I Norge ligger alderen rundt 10 år over der igjen.

Hvordan skal vi møte utfordringene som kommer på best mulig måte?

– Helseteknologi er et av momentene som kan føre til bedre pasientbehandling, det kan øke effektiviteten til helsevesenet. Bedre teknologi gir tidligere diagnostisering og en bedre behandling, mener visepresident i Tekna, og medisinsk seniorrådgiver hos Bristol-Myers Squibb Norway, Krister Nyløkken.

– Dette er utrolig viktig for Norge å satse på de neste årene.

Han ser for seg følgende utfordringer:

• Etiske og juridiske dilemmaer med for eksempel kunstig intelligens, bioteknologi og helsedata.
• Nordmenn blir stadig eldre.
• Startup-selskaper får ikke skalert oppover.
• Norge er ikke i spydspissen på å innføre ny teknologi.
• Helseteknologi vil kreve flere teknologer inn i helsevesenet.

Men, løser vi utfordringene, vil det komme store fordeler.

Flere vil ta undersøkelser hjemme

På helseteknologikonferansen den 20. oktober kommer flere av Norges beste hoder for å diskutere hvordan vi ligger an.

– Konferansen blir veldig spennende. Det er mange av foredragene som jeg gleder meg til å se, sier Nyløkken.

Et av innleggene han trekker frem kommer fra helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Nyløkken forteller at Norge ikke er i spydspissen når det kommer til innføring av ny teknologi.

– Vi bruker gjerne teknologi som anvendes i andre land før det kommer til Norge. Men man kan spørre seg om Norge er skodd for å ta i bruk ny teknologi fort når vi trenger det, med de anskaffelses-systemene som eksisterer i dag.

Visepresidenten håper blant annet på økt politisk satsing på teknologi i helsesektoren da videre satsing på helseteknologi gir et mer rettferdig helsevesen, siden avstanden for pasienter til helsetilbudene blir kortere. 

– Det ser vi med bruk av fjernmonitorering, telemedisin, mulighet til å ta blodprøver hjemme i stuen for eksempel.

Det er ekstremt store avstander i Norge, nesten halvparten av Europa i lengde. I Finnmark er det politiske partiet Pasientfokus stort av nettopp denne grunnen.

– Har du kroniske sykdommer som krever monitorering eller overvåking og bor på steder langt fra sykehus, får du kanskje ikke behandling i dag som hadde vært like optimale som hvis du bodde nærmere helsevesenet.

Han mener vi må også passe på at forskjellene i samfunnet ikke øker med tanke på helse.

– Det er en fare for at de som har råd til å kjøpe seg teknologi og kompetanse får bedre behandling enn de som ikke har det, så her må vi passe på at det blir så like muligheter som mulig for befolkningen.

– Dette ser vi allerede i dag, med at du kan kjøpe deg utstyr til hjemmetesting, dyre smart-klokker som analyserer og slikt.

Kinomodus Slå av kinomodus Minispiller

– KI har vært og vil være stort

Det jobbes med mange ulike teknologier men introduksjonen av KI i helsevesenet har vært og kommer til å være et av de virkelig store gjennombruddene og utfordringene i fremtiden.

– I prinsippet kan du se for deg kunstig intelligens innenfor nesten alle former for helseteknologi. For eksempel bildediagnostikk hvor det allerede brukes i stor grad. Det brukes til å oppsummere pasientsamtaler, logistikk med å sette opp timelister

– Bare innenfor bildediagnostikk er det mange forskjellige teknologier, alt fra røngten til MR, CT, PAT og ultralyd.

– Kunstig intelligens kan i dag se på nyanser som menneskelige eksperter ikke klarer å identifisere, så screening for eksempel blir mye mer effektivt.

Et eksempel på dette kan du lese om her, for med kunstig intelligens kan man nå identifisere kvinner med økt risiko for å få diagnostisert brystkreft fire til seks år før diagnose: Kan se om du får brystkreft 6 år før det skjer? – Dette bør gi en vekker.

En utfordring er faktisk om vi blir dårligere i jobben av å bruke KI.

– Det er eksempler på helsepersonell som ble mer usikre i jobben av å bruke KI enn de var før. Hvis du har et verktøy som fungerer så bra som det gjør så får du dårligere selvtillit.

– Så det er noe vi må fokusere på, vil kompetansen til helsepersonell bli dårligere av bedre verktøy?

Les mer om denne saken her: Blir leger dårligere med KI?

– Med mer effektivt helsevesen, trenger vi da færre folk?

– Man skulle tro det, men det er på vei til å bli en veldig skjev fordeling mellom alderskullene, den velkjente eldrebølgen er på full vei, som gjør at det blir flere pasienter. Bedre utstyr og medisiner og bedre diagnostikk gjør at pasienter får diagnosen tidligere og lever lengre enn tidligere.

Målet er å imøtekomme den ventede krisen for helsepersonell og teknologer kan avlastes med teknologi.

– Da tenker jeg på typisk rutinearbeid, som for eksempel triagering/sortering av pasienter for å frigjøre kapasitet til de som skal behandles.

Noe av teknologien vil avlaste, men så vil noe teknologi gjøre at man må trekke til seg flere ressurser. Han tror det fort kan bli kompetansemangel og behov for omstilling i bransjen. 

– Behovet for spisskompetanse innenfor teknologi bare øker. Og når vi nå får mer teknologi inn i helsevesenet så blir det i større grad viktig med tverrfaglighet.

– En lege eller en sykepleier må jo ha innsikt i teknologiene, men de kan ikke samtidig være superspesialister. De må kunne lene seg på spesialister innenfor de ulike teknologiske fagfeltene. Det ser vi i dag for eksempel i bruken av PAT-teknologien.

– Her er Norge i en særklasse

Nyløkken forteller at det har skjedd store ting i helseteknologibransjen siden 2015.

– Det har skjedd en teknologisk revolusjon i samfunnet generelt de siste årene, og da også innenfor helseteknologi. Det som har skjedd innenfor kreftbehandling kan også kalles en revolusjon. Før var det mer teppebombing, men nå treffer man mer direkte.

– Det er faktisk ikke så lenge siden du fikk resepten din på papir, og nå skjer det digitalt.

Vi har i tillegg for eksempel fått implementert inn maskinlæring og kunstig intelligens inn i bildediagnostikk.

Vi har også fått inn regelverket GDPR som har gjort personvernet bedre de siste årene.

– I tillegg har det blitt mer automatisering av laboratorier og behandlinger med teknologier som er helt annerledes enn de var for 10 år siden.

Nyløkken synes det er bra at utviklingen ikke har gjort behandlingsløpet mindre menneskelig.

– Vi har fremdeles god kontakt mellom helsepersonell og pasienter.

Han forteller at Norge i tillegg er langt fremme i klassen når det kommer til helsedata.

– At man kan bruke pasientdata fra registrene til forskning gjør at man får mye bedre behandling av pasientene. Her er Norge i en særklasse, i motsetning til veldig mange land så har vi et generelt helsevesen. Det gjør at registrene består av alle sosioøkonomiske grupper i samfunnet. Det er altså en total befolkning vi kan forske på.

– Er det andre ting Norge er gode på?

– Norge har en høy kompetent befolkning med høy utdanning. Vi ser at det er mange «startups» innenfor helseteknologi som utvikles i Norge siden vi har de mulighetene vi har. Men å skalere det opp har vist seg å være et problem, det blir ofte solgt til utlandet.

Hva skjer frem mot 2035

Det er vanskelig å se for seg hvordan helse-Norge ser ut om 10 år, men Nyløkken tror kunstig intelligens vil ta stadig større plass.

– Det er nok teknologi om 10 år i helseteknologien som vi ikke ser for oss i dag.

– Teknologien som kommer ut fra KI-utviklingen vil ha stor betydning de neste årene, med de fordeler og utfordringer det fører med seg. Det vil gi oss mulighet til å analysere stadig større datamengder.

Han tror vi får høyere grad av hjemmebehandling og mer samhandling mellom sykehus og primærhelsetjenesten.

– Jeg tror vi også bare har skrapt på overflaten av den ventede bioteknologi-revolusjonen. Her kan det komme behandlinger av sykdommer vi tidligere ikke har kunnet behandle.

Han tror den største utfordringen fremover kan bli de etiske og juridiske dilemmaene man står ovenfor.

– Helsedata er noe av det mest sensitive dataene man har. Jeg vil tro alle teknologer og forskere har gode intensjoner, men så er det ikke alltid man ser rammene av det. 

– Det er positivt at EU nå jobber med et regelverk for kunstig intelligens, litt som når GDPR kom kan dette sette ting i system og at markedet for kunstig intelligens ikke er uregulert.