Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Romsøppel

Tema: Infrastruktur

Satellittkommunikasjon og romsøppel

Tekst av Tove Rodahl Publisert: 30. aug. 2018

Litt om norsk satellittkommunikasjon og om utfordringen med romsøppel

Romvirksomheten kan deles inn i jordobservasjon, satellittnavigasjon og satellittkommunikasjon.

Satellittkommunikasjon: Telenor og kringkastingssatellitter


På den kommersielle siden har Telenor vært aktive på satellittsiden og begynte med satellittkommunikasjon til oljeplattformene og svalbard i 1976. Senere kjøpte og driftet Telenor flere geostasjonære satellitter for kringkasting. Den første, omdøpt til Thor 1 (fra før: Marcopolo 2) ble kjøpt brukt i 1992 av Hughes Space and Communication. Undertegnede var med på å flytte den til Telenors posisjon 1 grad vest og ta over kontrollen fra en norsk jordstasjon. Etter denne vellykkede manøveren spesifiserte Telenor og kjøpte inn flere satellitter selv, Thor 2 til Thor 6. Alle til samme posisjon og primært for kringkasting.

Skrap i bane rundt jorden
Skrap i bane rundt jorden. Fra www.astronomylog.co.uk/2008/04/21/space-junk-in-earths-orbit

Geostasjonære satellitter, levetid og satellittkirkegårder


Geostasjonære satellitter ligger over ekvator og i en «fast» høyde i forhold til jorden. Det er bare en gitt høyde (ca 36 000 km over bakken) som kan være geostasjonær. Fra jorden oppleves satellittene her som at de ligger på samme sted bestandig (derav navnet geostasjonær), og det er derfor vi kan peke på dem med parabolantennene våre og motta fjernsyn og annet. I alle andre sirkulære baner går satellitter raskere eller saktere enn jordens omdreining, og oppleves dermed som at de beveger seg i forhold til jorden.
I tillegg til de sirkulære banene, finnes det et uendelig antall satellittbaner som er elliptiske.

Satellitter spesifiseres for en gitt levetid. Brennstoff er en kritisk parameter, da dette gir økt vekt og dermed kortere levetid, samtidig som brennstoffet sørger for levetiden. De lages slik at de, som det siste de gjør ved endt levetid, skal ha nok brennstoff til å forflytte seg selv ut av banen til en satellittkirkegårds-bane. Dette er viktig, siden de ellers vil ligge igjen i sine bestanddeler i den geostasjonære banen som søppel. Denne søppelen er svært skadelig når den kolliderer med andre satellitter, særlig er solcelle-panelene utsatt for skader, som igjen kan gi kortere levetid hos satellittene. Selv små malingsflak kan gi skader.
I følge Wikipedia/wiki/Graveyard_orbit er det bare en tredjedel av satellittene som klarer å utføre denne siste øvelsen. Derfor er det mengder med søppel som går i bane rundt jorda.

Norsk overvåkningssatellitt


Norges første skattebetalte, ikke-kommersielle satellitt, AISSat 1, ble skutt opp fra India i 2010. Se AISSAT 1 i sin bane der den sporer skipstrafikk, overvåker oljeutslipp, miljøkriminalitet og tjuvfiske langs kysten vår.

Les også