Statskapitalisme som alternativ?

Kapitalismen er i krise. Er statskapitalisme et alternativ? The Economist presenterte nylig en spesialrapport om temaet. Der konstaterer man at ulike former for statlig kapitalisme er i støtet. Men hva så?

The Economist konstaterer i sin nest-siste januarutgave med at statskapitalismens fremvekst er svært tydelig i mange storbyer østover i verden. I Peking er hovedbygningen til Kinas sentrale TV-selskap et landemerke. I Kuala Lumpur troner Malaysias oljeselskap Petronas. I Moskva er banken VTB tydelig til stede i finansdistriktet.

Statskapitalisme historie går helt tilbake til siste fase av den første industrielle revolusjon da staten måtte gripe inn overfor markedets usynlige hånd og sørge for at barn ble hentet ut fra spinnerier og gruveganger til skolegang. De første maskene i velferdsstatens sikkerhetsnett kom på plass. Frem til ca 1970 vokste statens virksomhet med utviklingen av moderne infrastruktur. I 1814 fikk Norge en kanal og havneinspektør. I 1841 ble Fyrdirektoratet etablert. I 1846 fikk vi Havnedirektoratet. Telegrafvæsenet ble etablert i 1855, Vegdirektoratet i 1864, Norges Stats Baner i 1883 og Norges vassdrags- og elektrisitetsvæsen i 1921.

Kapitalisme fra vekst til krise. Markedstilhengerne fikk sin renessanse på 70-tallet. Margaret Thatcher og Ronald Reagan introduserte en ny politikk med reduksjon av direkte skatter og begrensning av offentlige utgifter. I England gjennomførte Thatcher omfattende privatisering av statlig virksomhet og skapte en trend som senere er blitt fulgt opp av politikere av de fleste partifarger verden rundt. Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 bidro sterkt til oppfatningen av at det ikke fantes noe alternativ til et kapitalistisk samfunnssystem. Markedsliberalismen og de frie markedskreftene snublet imidlertid i flere skandaler ut over på 2000-tallet som for eksempel ENRON, Madoff-skandalen, Lehman Brothers m.fl. og nå også i hele land som Hellas.

Statskapitalistisk suksess. Privatiseringen av statlig virksomhet var også en viktig bestandel av New public management filosofien som fikk fotfeste fra 1980-tallet. I Norge fikk vi en rekke nye selskaper med staten som dominerende eier. Televerket ble til Telenor. Utskilt fra NSB fikk vi blant flere Cargonet, Nettbuss AS, Mantena AS og eiendomsselskapet Rom Eiendom m.fl. Fra Statens Vegvesen fikk vi Mesta og fra Kystverket Secora og fra NVE fikk vi Statkraft og Statnett. Bare for å ha nevnt noen. Utviklingen var tilsvarende i mange andre land. Statskapitalismen er tilsynelatende et potent alternativ. Men det vi ser er en statskapitalisme som bruker kapitalismens verktøy for å sikre sin suksess i følge The Economist. De statsdominerte selskapene børsnoteres, styres gjennom aksjemajoritet og profesjonell ledelse og driver global forretningsvirksomhet. Det skjer med utgangspunkt i Norge, og ikke minst fra Kina. Kinas Sinopec Group er verdens femte største børsnoterte selskap. Gjennom de siste 30 årene har Kinas BNP vokst med gjennomsnittlig 9,5 %. I USA er gjennomsnittlig arbeidstakerlønn redusert hvert av de tre siste årene.

Ingen løsning. Economists skribenter er ikke tilhengere av denne form for kapitalisme og ser mange ulemper. De mener at statsdominerte selskaper ikke kan forbli innovative fordi innovasjon krever frihet til å eksperimentere. De mener også at det er en klar ulempe at statskapitalisme er utbredt i land der statsstyrTransparency Internationals korrupsjonsindeks.