Rettferdig grønt skifte

Ledelsesbloggen

Rettferdig Grønt skifte – Er det mulig?

Tekst av John M. Raaheim 25. nov. 2019

Det grønne skiftet må det oppleves rettferdig. Er det mulig å gjennomføre et rettferdig grønt skifte? Teknas Etisk råd inviterer til meningsutveksling.

Det grønne skifte må oppleves rettferdig. Er det mulig å gjennomføre et rettferdig grønt skifte? Teknas Etisk råd inviterer til meningsutveksling.
«Det grønne skifte». Populært «skifte» med forskjellig innhold

«Grønt skifte» var Årets nyord i 2015. Men hva er egentlig dette grønne skiftet? Svaret er avhengig av hvem du spør. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) beskriver skiftet som en «endringsprosess som handler om å øke verdiskapningen med mindre samlet miljøpåvirkning og utslipp». I en kronikk i forskning.no heter det at «grønt skifte» handler om samfunn og teknologi. Vi må ha nytenking om samfunnets organisering, en omstilling som både er dypere og bredere og går raskere. «Elefanten i rommet er politisk vilje», ifølge denne kronikken.

Ligger tretti til femti år fram i tid

Den sittende regjering mener det grønne skiftet vil skje over en periode fra 30 til 50 år og er et «sluttpunkt» for en omstilling til et samfunn «hvor vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser». Det finnes flere versjoner, f.eks. at grønt skifte betyr forandring i en mer miljøvennlig retning der målet er bærekraftige samfunn som gir varige trygge omgivelser for kommende generasjoner av jordboere. Det er også flere forskjellige oppfatninger om hvordan skiftet kan realiseres og eventuelt bli et rettferdig grønt skifte. Her følger noen.

Det grønne skiftet må oppleves rettferdig for å bli noe av

Om vi ikke får et rettferdig grønt skifte blir det ikke grønt skifte, mener man i tankesmien Agenda. Problemet med dagens omstillingspolitikk er at det grønne skiftet forutsettes gjennomført av bedrifter drevet av incentiver i markedet og av enkeltindivider som rammes likt uavhengig av inntekt og sosial bakgrunn. En slik politikk vil føre til at noen privilegerte kan fortsette å leve et stadig mer velstående liv, mens flertallet ikke får mer, men kanskje heller mindre, å rutte med. Da får vi gule vester, bompengeopprør og andre protester mot omstilling og grønt skifte. Hele samfunnet må med. Dette krever at staten bruker sine virkemidler og ressurser for stimulerer et grønt skifte og samtidig bruker skattepolitikken til omfordeling og utjamning av formue og inntekter.

Grønt skifte forutsetter grønn vekst

En verdensøkonomi i stagnasjon vil ikke kunne gi sosial utjevning og vil heller ikke kunne gi oss «grønne» løsninger», skriver man i MDG Vestland. Rask utvikling av nye og mer effektive fornybar-løsninger er nødvendig for å begrense klimagassutslipp og klimaendringer. For å stimulere rask vekst i slike løsninger må krav fra myndighetene kombineres med gode incentivordninger.  Myndighetene må stille langt strengere utslippskrav enn de som stilles i dag. Samtidig bør det innføres refusjonsordninger for fornybare løsninger tilsvarende oljeindustriens svært effektive leterefusjonsordning. Gunstige grønne investeringsmuligheter vil gi ren energi, energieffektivisering, verdiskaping og arbeidsplasser som igjen gir muligheter for sosial utjevning av levevilkår.

Klimaendringene rammer fattige land hardest

Rike land står for det meste av klimautslippene. Fattige land får 75 til 80% av kostnadene ved klimaendringene ifølge en FN-rapport som ble lagt frem tidligere i år. Femti års framgang med bedring av helsesituasjonen og bekjempelse av fattigdom i de fattigste landene stopper opp. Landene rammes av flom, tørke, mat- og vannmangel, og har ikke råd til å beskytte seg mot krisene. Noen sier vi kan få en «klima-apartheid» delt verden siden rike land og mennesker i langt større grad kan «betale» seg ut konsekvensene av klimaendringene. Med fortsatt global temperaturøkning vil mange mennesker kanskje måtte velge mellom sult eller migrasjon. Norge må bidra, mener man i Kirkens Nødhjelp, ved å øke sin klimafinansiering i henhold til Parisavtalen til et årlig bidrag på 65 milliarder kroner og dessuten «feie for egen dør» ved å kutte utslipp hjemme.

Gi oss rammer for et grønt skifte, så gjør vi jobben

Dette er budskapet fra Skift – Næringslivets klimaledere. Kostnadene ved å handle nå er på mange områder vesentlig lavere enn kostnadene som følger av ikke å handle i tide. Næringslivet trenger klare langsiktige rammer som gjør det lønnsomt å prioritere innovasjon og grønn teknologi. Det offentlige kjøper varer og tjenester for rundt regnet 600 milliarder kroner i året. Pris vinner stadig frem som de avgjørende kriteriet for valg av leverandør. Skift har tre forslag til den norske regjeringen: Øk prisene for å forurense. Gjør utslippsrapportering obligatorisk for norske bedrifter. Kjøp grønt, ikke billigst, når det offentlige kjøper varer og tjenester.

Rettferdig grønt skifte – Er det mulig?

Fire meninger. Ganske ulike. Hva mener du, og hvorfor? Teknas etiske råd har i flere omganger invitert til etisk refleksjon og meningsutveksling rundt utfordringer knyttet det grønne skiftet, til bompengeopprør, protester mot vindmøller eller tap av naturmangfold. Her er tema overordnet politisk organisering og omstilling for det grønne skiftet og meninger om dette. Kan markedet ordne dette eller kreves det mer grunnleggende omstilling, og i tilfelle hva og hvordan? Er det viktig at det grønne skiftet blir rettferdig? Har du meninger om dette er du velkommen til å dele disse i kommentarer på bloggen, eller direkte til rådet vie e-mail. Andre innfallsvinkler til det grønne skiftet finner du i innlegg om «grønne startups» og  «det offentlige som oppdragsmarked».

 

Les også

Relaterte kurs og arrangementer